Teheran har svart med økte gjengjeldelsesangrep mot USA-tilknyttede militære og energianlegg over hele Vest-Asia.

Nyhetsredaksjonen i The Cradle.

31. mars 2026

Amerikansk-israelske angrep på Iran har drept over 2000 mennesker og ødelagt sivil infrastruktur over hele landet, og skadet mer enn 90.000 hjem, 300 helseinstitusjoner og minst 760 skoler, ifølge rapporter samlet 30. mars.

Den iranske Røde Halvmåne (IFRC) sa at omfanget av ødeleggelsene har intensivert seg, og beskriver omfattende skader på boligområder, sykehus og utdanningssentre. 

Den advarte om at viktige tjenester har blitt lammet ettersom streikene fortsetter å ramme anlegg som er beskyttet av internasjonal lov.

Iranske myndigheter sier at angrepsmønsteret gjenspeiler en bevisst kampanje rettet mot sivile liv, der hjem, skoler og medisinske sentre har blitt gjentatte ganger angrepet, noe som setter millioner under vedvarende press ettersom Washington og Tel Aviv utvider angrepene sine utover militære mål.

Den iranske regjeringstalspersonen Fatemeh Mohajerani sa at minst 249 kvinner og 216 barn har blitt drept i amerikansk-israelske angrep på Iran siden krigens begynnelse, ifølge  uttalelser fra IRNA. 

Hun sa at alle de drepte var sivile, inkludert 17 barn under fem år, og la til at angrep på sivil infrastruktur har forårsaket ytterligere tap flere steder over hele landet.

Amerikanske og israelske angrep har også rammet kritisk infrastruktur, rettet mot energianlegg, avsaltingsanlegg, banker og industriområder, noe som forstyrrer dagliglivet og den økonomiske aktiviteten.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa at et angrep på et avsaltingsanlegg kuttet vanntilgangen for 30 landsbyer, og advarte om at «å angripe Irans infrastruktur er et farlig trekk med alvorlige konsekvenser. USA satte denne presedensen, ikke Iran.»

I tillegg har streiker mot oljedepoter, gassfelt og stålverk tvunget produksjonsstans og forårsaket miljøskader, med rapporter om oljelekkasje inn i byområder.

Til tross for omfanget av ødeleggelsene fortsetter iranske institusjoner å fungere, med statlige tjenester og Røde Halvmåne som fortsatt er aktive i rednings- og hjelpeoperasjoner.

Som gjengjeldelse for amerikansk-israelske angrep over hele landet har Iran iverksatt missil- og droneangrep rettet mot militære, industri- og energianlegg i Israel og USA-tilknyttede anlegg og militærbaser i Gulfstatene, inkludert angrep på energiinfrastruktur.

Iran tok også grep for å hevde kontroll over Hormuzstredet som en del av sin militære respons, og utnyttet sin posisjon til å innføre transittavgifter for utvalgte fartøy. 

Passasjen er fortsatt åpen for vennligsinnede eller ikke-angripende stater under iransk tilsyn, med fartøy som må koordinere direkte med Teheran for sikker transitt.

Mens noen fartøy får seile gratis gjennom sundet, kan andre bli pålagt å betale avgifter på  opptil 2 millioner dollar.

Tjenestemenn beskriver politikken som en del av et nytt «suverent regime» over vannveien, og understreker at «krig har kostnader», der tilgang håndteres fra sak til sak for å sikre at Iran forblir ansvarlig for den strategiske korridoren midt i pågående globale energiforstyrrelser.

Den akutte krisa med eksploderende energipriser og gjødselpriser som følge krigen i Midtøsten (spesielt USAs og Israels angrep på Iran) og Irans blokade av Hormuzstredet. Dette har skapt bekymring for matforsyninga i Europa og globalt, siden gjødsel er essensielt for landbruket og energipriser påvirker både produksjon og transport.

Dette er første del av de kaskadeeffektene vi allerede har varslet om.

Hormuzstredet er en kritisk skipsrute. Rundt 35% av global urea-eksport (en viktig nitrogenbasert gjødsel) og en stor del av ammoniakk og olje/gass går normalt gjennom dette stredet.

Urea-prisene har steget kraftig – fra rundt 350–500 USD per tonn før krigen til over 600–800 USD per tonn i slutten av mars 2026 (opptil 40–55% økning på kort tid, avhengig av marked). Naturgasspriser (som utgjør 60–80% av kostnadene ved produksjon av nitrogen-gjødsel) har også skutt i været, noe som forverrer situasjonen. Olje- og drivstoffpriser har steget tilsvarende.

En umiddelbar konsekvens av dette er at bøndene får høyere innsatskostnader, noe som kan føre til lavere avlinger til høsten 2026. Dette truer matvarepriser og forsyning med en forsinkelse på 2–3 måneder. Europa er ekstra sårbar på grunn av avhengighet av importert gjødsel.

Finans-, energi- og sentralbankguvernører fra G7-landa (USA, Canada, Japan, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia) holdt et virtuelt møte mandag 30. mars 2026 for å vurdere den økonomiske effekten av krigen. De prøvde å koordinere tiltak for å stabilisere energimarkedet, inkludert mulig frigjøring av strategiske oljelagre.

G7-landa har uttalt at de er klare til å ta «alle nødvendige tiltak» for å sikre energiforsyningen og unngå større økonomisk kaos. De diskuterer blant annet hvordan man kan dempe effekten på inflasjon, vekst og forsyningskjeder (inkludert gjødsel som påvirker matproduksjon).

Krav om å kutte karbonskatten

EU-landbruksministre møttes i Brussel 30. mars 2026 for å diskutere krisa for bøndene. Temaer inkluderte skyhøye gjødsel- og energipriser, og hvordan dette truer matvaresikkerheten. Frankrike, Italia og andre land ba om umiddelbare tiltak, som midlertidig suspensjon av EUs karbonskatt på importert gjødsel for å senke kostnadene.

En ironisk side som trekkes frem i debatten er EUs avhengighet av russisk gjødsel. Russland er verdens største eksportør av gjødsel, og EU dekket rundt 22% av sine gjødselbehov gjennom eksport fra Russland i 2025 (til tross for sanksjoner). Noen land som Ungarn, Frankrike og Romania har bedt om å lette på tariffer eller sanksjoner mot russisk/hviterussisk gjødsel for å unngå høstsvikt og tomme hyller. Tyskland og andre peker på at europeiske gjødselanlegg sliter med høye gasspriser og stenger ned. Kommisjonen jobber med en «European Fertilizer Sovereignty Plan» for å øke egenproduksjon på lengre sikt.

Flere EU-land (Frankrike, Italia, Ungarn, Romania, Litauen og over et dusin andre) ber om umiddelbar, midlertidig suspensjon av karbonskatten på importert gjødsel – gjerne retroaktivt fra 1. januar 2026 og minst ut krisa (til f.eks. 1. januar 2027). Grunnene er klare:

Bønder betaler nå opptil 70 euro ekstra per hektar bare på første gjødsling, mens salgspriser på korn ikke følger med.

Uten suspensjon risikerer man redusert såing våren 2026, lavere høstavlinger og matvarepriser som stiger fra sommeren/høsten.

Hvis de velger å kutte karbonskatten vetyr det billigere importert gjødsel raskt, lettere for bønder å fullføre vårsåing, lavere risiko for høstsvikt og tomme hyller om 2–3 måneder. Men det kan kollidere med EUs «klimamål» og sanksjonspolitikk mot Russland.

Foreløpig kan vi ikke se at noen av disse politikerne har kommet på at mange av problemene ville la seg løse på kort sikt hvis de fikk USA og Israel til å stanse krigen og opphevet de meningsløse sanksjonene mot Russland.

«Goldman Sachs bekräftade just vad de inte vill att du ska veta: Detta är den största oljechocken i historien«.

Av Global Politics

31 mars, 2026

Goldman Sachs gav just sin bästa tolkning av det (och gav det sin bästa version). Den största oljeutbudschocken i den globala råoljemarknadens historia. Inte 1990, inte ens 1973. Den här! Exporten från Persiska viken har kollapsat till ungefär 3 % av normala flöden vid Hormuz (och man kan inte snedvrida den fysiska tillgången länge). Goldmans egna siffror sätter produktionstoppen på 17 miljoner fat per dag som mest och de säger att den inte kommer att återhämta sig snabbt ens efter/om sundet öppnas igen.

Brent-prognos för mars/april: 110 dollar (för lågt men de måste sälja dig hopp om ett fat som inte kommer). Värsta tänkbara fall om störningarna varar längre än 60 dagar: över 147 dollar, rekordet från 2008, som aldrig nåtts sedan dess. PCE-inflationen reviderad upp till 2,9 % vid årets slut. BNP-tillväxten reviderad till fritt fall. Fed kan inte minska detta. Räntehöjningar prisas in igen.

Och Goldman sa något annat som ingen sätter på förstasidan: även när kriget slutar, även om sundet öppnar helt igen imorgon, kommer det att ta minst fyra månader för energimarknaderna att återgå till något som liknar det normala. Chocken har permanent om-prissatt riskpremien på Persiska vikens utbud. Vi är förbi punkten för krigsstörningar och in i en strukturell återställning.

Titta nu på diagrammet igen. Goldmans ”nya prognos”-kurva går inte tillbaka till 60 dollar. Den går inte tillbaka till 70 dollar. Den planar ut på 80 dollar och stannar där till och med 2029. De säger till dig, med investeringsbankers språkbruk som försöker lugna sina kunder – det vill säga, tyst och med förbehåll – att världen före kriget är borta. De skojar inte, och du kan se Saudiarabien som prognostiserar 200 dollar för olja i slutet av april som att den närmar sig verkligheten lite.

IEA:s Fatih Birol var inte tyst om det. Han sa på måndagen i Canberra att detta är värre än oljekriserna 1973 och 1979 tillsammans, plus gaschocken 2022 efter Ukraina, allt sammantaget!

Trumps 5 dagar långa paus med falska nyheter om attacker mot kraftinfrastruktur i Iran fick Brent att falla med 11% under en session. Någon positionerade sig för det fallet. Någon positionerade sig också för S&P-ökningen på 2 biljoner dollar klockan 7:04 på grund av falska fredssamtal som Iran kategoriskt förnekade en timme senare. Volatiliteten är inte organiskt kaos. Den har en form och den har förmånstagare, som vi kallar Epstein-eliten, som tjänar på insiderhandel genom att blanka Brent innan Trump levererade sina falska nyheter om förhandlingar med Iran, vilket Iran förnekade och senare svarade kinetiskt med missilvåg 77-78.

Och så förblir Hormuzsundet stängt för västerländska köpare. Irans missilvågor fortsätter att komma. Och Goldman sa just att detta inte löser sig inom en nyhetscykel. Välkommen till the ’brave new world’ av olja som ska till himlen och inte tillbaka. Presenterad av Epstein-koalitionen.

---

Denne artikkelen ble publisert av det svenske Global Politics.

Som leserne vil huske drøftet vi dette for et par dager siden:

Det israelske forsvarsdepartementet (ledet av Amir Baram og forsvarsminister Israel Katz) har besluttet å stoppe alle nye innkjøp av våpen fra Frankrike. Dette er del av en breiere strategi for å øke Israels militære sjølstendighet etter Gaza-krigen. Eksisterende kontrakter vil trolig bli respektert, men fremtidig samarbeid reduseres kraftig. De nevner Frankrikes våpenembargo og andre «fiendtlige» tiltak som bakgrunn. Ynetnews (engelsk versjon av Yedioth Ahronoth):
«Israel halts French defense purchases amid arms embargo».

The Jerusalem Post:
«Israel halts defense sales to France, sources tell ‘Post’»
Her rapporteres det at Israel stopper både innkjøp og salg av forsvarsutstyr til Frankrike på grunn av forverrede relasjoner og Paris’ «hostile stance» de siste årene.

Israel Hayom (engelsk):
«Israel halts all defense trade with France»
Avisa fokuserer på at direktør-general Amir Baram har instruert om å skalere ned all procurement fra Frankrike og i stedet prioritere israelsk produksjon eller allierte land.

Dette vedtaket er mest symbolsk.

I 2024 betilte Israel våpen fra Frankrike for ca. 27 millioner euro. Dette utgjorde bare 0,13% av Frankrikes totale våpenordrer globalt i 2024. Mye av dette dreide seg om komponenter (f.eks. til ammunisjon, ildledelse, overvåking eller imaging-utstyr), og en stor del var ment for re-eksport til tredjeland eller integrasjon i defensive systemer (som deler til Iron Dome). Frankrike har understreket at de ikke leverer «våpen til bruk i Gaza» eller offensive systemer.

Israelske våpenkjøp fra Frankrike har vært på nivået titalls millioner euro per år (hovedsakelig komponenter), mot titalls milliarder fra USA + Tyskland. Det er en dråpe i havet i Israels totale forsvarsbudsjett og import.

Den nylige israelske beslutninga om å stoppe alle nye innkjøp fra Frankrike og omdirigere midler til israelsk produksjon eller allierte land, har derfor begrenset praktisk økonomisk effekt for Israel. Det er mer et politisk og symbolsk signal om å straffe det Israel oppfatter som en «fiendtlig holdning» fra fransk side. For Frankrike er tapet også marginalt – Israel var aldri en stor kunde.

De største våpenleverandørene til Israel er:

USA: Ca. 66–69% av Israels totale import av tyngre våpen.
Dette inkluderer kampfly (F-15, F-16, F-35), pansrede kjøretøy, presisjonsstyrte bomber, missiler og mye av missilforsvaret (som deler til Iron Dome). USA gir også årlig militær bistand på rundt 3–4 milliarder USD gjennom Foreign Military Financing (FMF).

Tyskland: Ca. 31–33%.
Hovedleveranser er ubåter (Dolphin-klassen), torpeder, komponenter til luftforsvar, ammunisjon og annet utstyr. Tyskland har historisk en spesiell relasjon til Israel, og leveransene har vært relativt stabile selv under spenninger.

Italia: Ca. 1% (noen kilder oppgir 0,9–1,3%).
Dette dreier seg hovedsakelig om lette helikoptre og marinekanoner (ofte til ubåter eller fregatter levert av Tyskland).

Norge eksporterer ikke våpen direkte til Israel.

Men norske selskaper (som Nammo, delvis statseid) har produksjon i USA. Våpen/ammunisjon produsert der kan følge amerikanske regler og ende opp hos Israel via amerikansk militærhjelp eller salg. Eksempler inkluderer ammunisjon funnet på Gazastripen som stammer fra Nammo-fabrikker i USA.

Komponenter til F-35-fly produseres i Norge og integreres i fly som USA leverer til Israel. Dette er et kjent «smutthull» som har ført til kritikk fra blant annet Redd Barna og Amnesty.

Ikke før har Høyre endra standpunkt til å støtte avgiftsnedskjæringer for drivstoff nå, og ikke seinere, så har Høyre nå overraskende gjort et nytt positivt skifte: De stiller spørsmål om det meningsløse kostbare havvindprosjektet Utsira nord til 35 milliarder kroner pluss store framtidige subsidier fra staten. NRK melder om at partiet vil ha full gjennomgang av prosjektet. Noe Høyre ukritisk har sagt ja til tidligere. Flott å dra i bremsen, men tør de å stoppe prosjektet?

Ove Bengt Berg.

Prosjektet sies å være flaggskipet for flytende havvind. I denne uka fremma Høyre forslag om ny gjennomgang av prosjektet. Merkelig nok opplyser NRK om dette, det er vel egentlig i strid med NRKs klimaplattform så det blir nok et internt oppgjør i NRK mellom klimaredaksjonen og de som har tillatt dette å komme ut på NRK.no:

– Vi ber om dette no fordi vi ønsker meir fakta på bordet, seier Astrup til NRK.
Høgre etterlyser svar på kva prosjektet faktisk vil gi av kraft, omfanget av teknologiutvikling og dei samfunnsøkonomiske effektane av å bruke 35 milliardar kroner.

Det interessante er dette er et prosjekt som har vært utgreia i 15 år, og som Høyre tidligere ikke har hatt innvendinger til.

Men nå er det nye tider. Det er fristende for Høyre at vi har en mindretallsregjering med usikker støtte. Høyre er nå blitt lillebror, bare 24 representanter mot Frps 47. Frp har skjerpa sin kritikk av den meningsløse klimapolitikken og da kan ikke Høyre lenger legge seg så ukritisk i skjørtene på Ap, SV, MDG og V.

Energiminister Terje Aasland sier om Høyres endring i følge nrk.no: «-Det reagerer eg kraftfullt på». Det høres nesten ut som Kjell Magne Bondeviks velkjente «Eg er djupt såra og vonbroten». Aasland mener at det ikke er noen grunn til å skape utrygghet blant operatører når Stortinget har gitt sin tilslutning.

Det er et interessant tegn i tida at det heldigvis blir vanskeligere å få gjennomslag for de meningsløse, kostbare og virkningsløse klimatiltaka. Men det gjenstår å se om Høyre tør ta konsekvensen av dette varselet. Og om Senterpartiet og KrF tør følge opp.

Uansett, vi kan gå inn i påsken med et godt håp om at Erna Solbergs og Bent Høies rosa woke- og MDG-parti endelig har fått en slutt. Det er litt av et påskeegg til norske skattebetalere!

EU oppfordrer myndighetene til å øke energisparingen og utforske alternativer midt i forsyningspresset, avslører brev som Euronews har sett.

EU-kommissær Dan Jørgensen har oppfordret EUs hovedsteder til å skissere tiltak for å redusere olje- og gassforbruket, spesielt innen transport, ettersom EU27 forbereder seg på potensielle forsyningsforstyrrelser i Hormuzstredet midt i konflikten med Iran.

I et brev datert 30. mars, som Euronews har sett, ble energiministrene bedt om å rapportere om nåværende markedskapasitet og foreslå praktiske tiltak for å dempe etterspørselen.

Oppfordringen kommer samtidig som ministrene samles tirsdag til et krisemøte for å håndtere en global mangel på 11 millioner fat olje per dag og over 300 millioner kubikkmeter flytende naturgass (LNG) daglig.

G7-ministrene for energi og finans sa mandag at de følger nøye med på virkningen av Iran-konflikten på energi og generell økonomisk stabilitet, og er forberedt på å iverksette «alle nødvendige tiltak» for å sikre markedssikkerhet.

Selv om det ikke er avtalt noen konkrete skritt, som frigjøring av strategiske reserver, la diskusjonene grunnlaget for dagens EU-vurdering.

Stigende priser gjør allerede transport dyrere, sa Jørgensen, og oppfordret EUs hovedsteder til å koordinere for å holde diesel og jetdrivstoff tilgjengelig og rimelig.

Selv om de totale oljeforsyningene ser ut til å være håndterbare foreløpig, øker bekymringene rundt diesel og jetdrivstoff, der Europa fortsatt er sterkt avhengig av import fra Saudi-Arabia og Kuwait. Rundt 20% av dieselen som forbrukes i EU og Storbritannia kommer fra Gulfregionen, ifølge råvarehandelsselskapet Alkagesta.

Mindre bilreiser, færre fly for å spare energi

Europakommisjonen har uttrykt bekymring over EUs avhengighet av Gulf-regionen for diesel og jetdrivstoff, begrensede alternative leverandører og utilstrekkelig raffineringskapasitet innenfor blokken.

Et brev som Euronews har sett, råder EU-landene til å utsette vedlikehold på oljeraffinerier for å opprettholde produksjonen, og foreslår å vurdere biodrivstoff som et alternativ.

Data fra S&P Global Commodities at Sea viser at Europas import av jetdrivstoff og parafin nådde 1,064 millioner metriske tonn i mars, ned fra 1,111 millioner i februar.

En europeisk kilde innen luftfart advarte: «Hvis dette fortsetter, vil vi alle få problemer til sommeren – kanselleringer av flyreiser vil være den eneste løsningen».

EU-regjeringene ble også oppfordret til å sikre tilstrekkelig gasslagring for den kommende vinteren uten å utløse pristopper eller markedsforstyrrelser. Jørgensen fremhevet at en effektiv stenging av Hormuzstredet – en viktig rute for rundt 25–30% av global olje og 20% av LNG – legger betydelig press på internasjonale markeder.

Til tross for omfanget av potensielle forstyrrelser, er EUs umiddelbare energiforsyning «fortsatt begrenset», sa EU-kommissær Dan Jørgensen til ministrene.

Brussel oppfordrer imidlertid hovedstedene til å «gjøre rettidige forberedelser» i påvente av en «potensielt langvarig forstyrrelse».

EU er avhengig av globale markeder for fossilt brensel, og konkurrerer direkte med andre forbrukere. Med dagens stramme olje- og gassmarked skaper økt konkurranse større pris- og tilbudsvolatilitet, noe som får flere LNG-tankskip på vei til Europa til å omdirigere til Asia for høyere avkastning.

Konflikten har allerede presset Brent-råolje opp til 119 dollar per fat, opp fra rundt 70 dollar før krigen, og analytikere advarer om at prisene kan stige til 200 dollar under uforutsigbare scenarier.

Naturgassprisene kan også stige til nivåer sett under energikrisen i 2022, da blokken mistet rundt 44–45 % av sin russiske import etter Moskvas invasjon av Ukraina.

Andreas Guth, generalsekretær i bransjeforeningen Eurogas, sa at det er «avgjørende for Europas fremtid» å fjerne unødvendige forsinkelser og usikkerheter i tilgangen til nye forsyninger i henhold til EUs regler.

Beredskap og avbøtende tiltak

EU-kommissær Dan Jørgensen fortalte EU-ministrene at blokken er «relativt forberedt» takket være lagringsregler og beredskapsplaner.

20. mars ble hovedstedene instruert til å senke gasslagernivåene for å unngå panikkkjøp, slik at nåværende 90 %-nivåer kunne fylles opp til så lavt som 75%.

EU opprettholder 90 dagers beredskapslagre av olje og diversifiserte globale forsyningskjeder. Europas oljereserver, inkludert Storbritannias og Sveits’, er på omtrent 100 millioner tonn – tilsvarende omtrent et år av Tysklands forbruk.

Den 11. mars koordinerte Det internasjonale energibyrået (IEA) utgivelsen av over 400 millioner fat beredskapslagre, hvor EU-landene bidro med rundt 20% av denne totalen.

Kommisjonen understreket viktigheten av enhet, og advarte om at ukoordinert nasjonal politikk kunne forstyrre EUs indre energimarked.

Tiltak som øker drivstofforbruket eller begrenser handel over landegrensene kan forverre forsyningsproblemene, sa Jørgensen. Han oppfordret EU-landene til å fungere som ett enkelt system og aktivt koordinere forsyningsovervåking for å motvirke markedssvingningeer.

Så langt Euronews.

Regn med at Norge følger EU

Onsdag morgen 1. april er det ikke kommet noen offisielle norske kommentarer til Jørgensens utspill. Norske medier har heller ikke omtalt det, så langt vi kan se. Men regjeringa tar sine ordre fra Brussel, så det er bare å regne med at dette også vil gjelde Norge.

Endelig får EU et påskudd til å begrense innbyggernes bevegelsesfrihet igjen. Det passer dem godt før restriksjonene lanseres for fullt i 2030.

Italia nektet amerikanske krigsfly adgang til Sigonella flybase på Sicilia «for noen kvelder siden», etter at flyplaner ble sendt inn mens de var i luften uten forhåndsgodkjenning, ifølge en rapport sitert av Corriere della Sera 31. mars.

Av The Cradle.

Den italienske forsvarsministeren Guido Crosetto tok avgjørelsen etter å ha blitt varslet av forsvarssjef Luciano Portolano, som ble informert om at amerikanske bombefly hadde til hensikt å lande på basen før de fortsatte mot Vest-Asia. 

Forespørselen kom først etter at flyene allerede var i luften, uten konsultasjon eller godkjenning fra italienske myndigheter.

Innledende militære kontroller viste at flyvningene ikke var rutinemessige eller logistiske, noe som plasserte dem utenfor eksisterende avtaler mellom Italia og USA og krevde formell godkjenning og parlamentarisk tilsyn.

Crosetto hadde tidligere uttalt at «enhver operasjon som ikke faller inn under eksisterende traktater og derfor krever autorisasjon, forplikter vi oss til å legge frem for parlamentet».

Uten noen autorisasjon på plass informerte Portolano den amerikanske kommandoen om at flyene ikke ville få lande og satte dem under et «forbehold», som begrenset landing til kun nødsituasjoner. 

Politiske reaksjoner på avgjørelsen kom umiddelbart i Italia. Det demokratiske partiets representant Anthony Barbagallo kalte avgjørelsen «et relevant og korrekt faktum», men advarte om at situasjonen fortsatt er «ekstremt ugjennomsiktig og bekymringsfull».

Lederen for Femstjernersbevegelsen, Giuseppe Conte, beskrev nektelsen av tilgang som en «nødvendig handling pålagt av vår grunnlov».

Talsperson for partiet «Det grønne Europa», Angelo Bonelli, presset på for en sterkere holdning, og ba om klar motstand mot «denne planetens bølle, som [USAs president] Donald Trump», mens Maurizio Lupi sa at Italia «ikke er i krig med Iran og ikke ønsker å gå inn i den».

Avgjørelsen kommer midt i økende press fra USA for at europeiske nasjoner skal bli med i deres  ulovlige krig mot Iran, der Italias trekk speiler Spanias egen nektelse av å støtte amerikansk-israelske militære offensive operasjoner i Vest-Asia.

Spanske myndigheter kunngjorde i går at amerikanske militærfly involvert i angrep på Iran ville bli nektet å bruke landets luftrom og baser til kampoperasjoner, samtidig som samarbeidet ville bli begrenset til logistisk støtte under eksisterende avtaler.

Tidligere signaliserte flere amerikanske allierte motvilje mot å eskalere ytterligere, med Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Japan og Canada som støttet en foreslått Hormuz-«koalisjon», men som «ikke forpliktet seg» til noen direkte militær rolle.

Tjenestemenn understreket at enhver involvering ville forbli begrenset, med flere regjeringer som utelukker deltakelse i offensive operasjoner og vektlegger diplomati fremfor eskalering, selv om Washington fortsetter å utføre angrep i og rundt Iran stort sett alene.

---

DARPA-laget: Etterforskningen av Epstein-filene.

Begravd i Epstein-dokumentene ligger en syv år lang kampanje — gjennomført utelukkende etter dommen mot ham i 2008 — for å få tilgang til Pentagons mest avanserte forskningsbyrå, gjennom den samme indre sirkelen knyttet til Bill Gates, som utformet finansarkitekturen, drev etterretningskanalene og bygde styringsapparatet dokumentert i del I til VII av denne etterforskningen.

Del 8 av en serie: På innsiden av de overlappende filantropi-, forsvarsforsknings- og bioteknologiske relasjonene som avsløres i Epstein-dokumentene.

Av Sayer Ji

Sayer Ji’s Substack, 23. februar 2026

Del X-innlegget dedikert til denne serien.

Del 8 i Epstein Files-serien.

SAMMENDRAG

• DARPA-tilgang gjennom den samme Gates-banen som bygde finansarkitekturen. Gjennom mer enn tjue EFTA-dokumenter fra 2009 til 2017, opprettholdt Epstein en vedvarende kampanje gjennom flere kanaler for å få tilgang til DARPA — Pentagons forskningsavdeling — gjennom Gates’ vitenskapelige sjefsrådgiver Boris Nikolic, milliardær og mellomledd Tom Pritzker, og forskere som behandlet forbindelser innen forsvarsforskning som rutinemessig samtalevaluta med en dømt seksualforbryter. Han søkte først kvinnen dokumentene kaller «DARPA-damen» — etter alt å dømme direktør Regina Dugan — i 2010, samme år som hun godkjente vaksineprogrammet mRNA, som til slutt skulle muliggjøre COVID-19-responsen.
• En DARPA-applikasjon utviklet i samarbeid med Epstein, med anerkjent våpenpotensial. I april 2015 utviklet en kommende programleder i DARPA deres Biological Technologies Office-applikasjon, i tydelig konsultasjon med Epstein — de tilskrev visjons-erklæringen til ham («Din idé!») og anerkjente eksplisitt at «hver av disse, som du vet, kunne gjøres om til våpen — noen mer aggressive enn andre.» Fire e-poster på tre uker dokumenterer utviklingen fra et DARPA «tilbud», til en fullført søknad med forslag om dobbeltbruks-forskning.
• Januar–februar 2017: en konsentrert konvergens av forsvarsforskning, privat styring og pandemifinansiering. I løpet av en periode på to måneder landet en arbeidsplan fra bgC3 med tidligere DARPA-tjenestemann Geoff Ling «(DARPA)» og en leveranse av «Belastningsøvelse» på Epsteins skrivebord — adressert til «JEE» i konfidensialitetsdelen nederst på siden. DARPA lanserte sin plattform for pandemiforebygging (P3); CEPI ble lansert i Davos med 460 millioner dollar i Gates-finansiering; og en annen Epstein-medarbeider oppga «pandemisimulering» som karrierebevis og «parametrisk trigger»-utvikling som profesjonell erfaring, med Epstein som instruerte: «Sett sammen CV-en din … slik at jeg kan sende den inn».
• Personal-koblingen går direkte inn i infrastrukturen til Gates. Dan Wattendorf bygde DARPAs mRNA-vaksineprogram til 291 millioner dollar og tildelte Moderna dets grunnleggende 25 millioner dollar, før han gikk videre til Gates Foundation i 2016. Geoff Ling grunnla DARPAs Biological Technologies Office, dukket deretter opp på Epsteins bgC3-arbeidsplan, ble foreslått som medgründer av en oppstart innen bioteknologi, og ble beskrevet som en personlig venn — alt til Epstein gjennom tre separate dokumenter i 2017. Folkene som bygde forsvarsteknologiene flyttet inn i den filantropiske infrastrukturen, hvor Epstein allerede var innebygd. En konfidensiell kilderapport fra FBI i 2021, avslører at byrået fortsatt fulgte DARPA-relaterte investeringsaktiviteter til mannen som startet kjeden — mer enn to år etter at Epstein døde.

Dette er del 8 i serien om Epstein-dokumentene.

Viktig merknad til leserne

Dette er ikke et innlegg som argumenterer for en bestemt sak. Det er en dokumentarisk undersøkelse basert på primærkilder utgitt i forbindelse med Epstein Files Transparency Act (EFTA), plassert i deres institusjonelle og tidsmessige kontekst ved hjelp av offentlig verifiserbare dokumenter — alle sitert med dokumentnumre og lenker slik at journalister, lovgivere, forskere og andre interessenter kan hente ut originalene og trekke sine egne konklusjoner. Materialet er vanskelig: det beskriver en dømt seksualforbryter som opererer i organer innen forsvarsforskning, filantropiske stiftelser og globale organer for helsestyring, og implikasjonene er ubehagelige uansett politisk orientering. Dette arbeidet tilbys som en offentlig tjeneste — et forsøk på å gi en grundig granskning basert på dokumenter fra et enestående bevismateriale som altfor ofte reduseres til overskrifter eller avvises som avgjort, på et tidspunkt hvor avsløringene etter offentliggjøringen av EFTA-dokumentene – ikke krever konspirasjonsteorier eller partipolitisk innflytelse, men ansvarlighet, institusjonell reform og gjenopprettende rettferdighet for systemene og menneskene som ble sviktet.

Del I til VII av denne undersøkelsen dokumenterte den finansielle arkitekturen, styringsapparatet og etterretningskanalene, der Jeffrey Epstein plasserte seg i skjæringspunktet mellom Bill Gates’ filantropi, global helsepolitikk og krisehåndtering. Project Molecule avslørte den 150 millioner dollar store planen for privat biologisk styring over suverene grenser. Etterretningskanalen som handlet om polio, viste feltrapporter fra Gates Foundation som nådde Epsteins personlige Gmail over en flerårig periode. Eboladokumentene fanget den uken da krisehåndtering ble født — med Epstein som fikk forhåndsvarsel om Gates’ møte med presidenten og institusjonelle konseptpapirer for permanente helse- og sikkerhetsinstitusjoner, i de samme dagene som FNs sikkerhetsråd omklassifiserte sykdom som en trussel mot internasjonal fred.

Del

Hver av disse historiene reiser et spørsmål som dokumentene alene ikke kan besvare: hvorfor DARPA?

Hvorfor søkte Epstein, fra 2010 til 2017, kontinuerlig, flerkanals tilgang til Defense Advanced Research Projects Agency — Pentagons flaggskip innen forskning — gjennom samme Gates-bane som styrte finansarkitekturen, polio-etterretningen og styringskanalene i forbindelse med ebola?

Svaret står ikke i EFTA-dokumentene. Det finnes i offentlig register om hva DARPA bygde i de nøyaktige årene Epstein forsøkte å få tilgang til det. I 2010, året Epstein først instruerte Boris Nikolic om å «ordne DARPA-damen», godkjente DARPAs direktør et program kalt ADEPT — Autonomous Diagnostics to Enable Prevention and Therapeutics — som skulle investere 291 millioner dollar over ni år i nukleinsyrevaksiner, rask oppdagelse av patogener og biologiske mottiltak.¹ Programmets tidlige investeringer inkluderte 25 millioner dollar til en liten Cambridge-oppstart, kalt Moderna.² Innen 2014 hadde DARPA opprettet et helt nytt kontor — Biological Technologies Office — dedikert til å utnytte biologiske egenskaper for nasjonal sikkerhet.³ I 2017 lanserte DARPA Pandemic Prevention Platform, med det uttalte målet å utvikle et medisinsk mottiltak mot enhver pandemi innen seksti dager, ved bruk av nukleinsyrebaserte teknologier.⁴

Arkitekturen for finans og styring ble dokumentert i Del I til VI. Den krevde noe som kunne utplasseres. DARPA bygde det. Og Epstein forsøkte å få tilgang til DARPA gjennom de samme folkene, det samme kontoret, og de samme månedene som den arkitekturen ble bygget.

Denne artikkelen dokumenterer denne jakten over mer enn tjue EFTA-dokumenter fra 2009 til 2017. Dokumentene avslører ikke bare et sosialt forhold til folk tilknyttet DARPA, men en aktiv innsats for å engasjere seg i byråets forskningsagenda — på et tidspunkt nådde de et potensielt DARPA-program, hvis visjonserklæring ble tilskrevet Epstein selv, og hvis anvendelser eksplisitt ble anerkjent å ha våpenpotensial.

En merknad om omfang: Denne undersøkelsen dokumenterer Jeffrey Epsteins innsats for å skaffe seg tilgang til DARPA gjennom mellommenn, milliardærnettverk og vitenskapelige rådgivere knyttet til Gates-banen. Ingenting i denne rapporteringen antyder eller impliserer at DARPA-ansatte – inkludert tidligere direktør Regina Dugan – brøt loven, brøt etiske regler eller var klar over Epsteins kriminelle handling. DARPA er en offentlig etat hvor ledelsen rutinemessig engasjerer seg med private aktører, filantroper og vitenskapelige rådgivere. Slikt engasjement er normalt og forventet. Spørsmålet denne serien reiser er ikke om DARPA-tjenestemenn handlet feil, men om Epstein og hans medarbeidere bevisst brukte legitime kanaler for tilgang — og respekterte mellommenns gode rykte som dekning — for å plassere en dømt seksualforbryter i utkanten av infrastrukturen til forsvarets forskning. Distinksjonen er viktig.

Nikolic-kanalen: Gates’ vitenskapsrådgiver som DARPA-kanal

Boris Nikolic hadde en unik posisjon i både Bill Gates og Jeffrey Epsteins verden. Som Gates’ sjefsrådgiver for vitenskap og teknologi hadde Nikolic institusjonell tilgang til de høyeste nivåene av forsvars- og helseforskning. Han ble senere utpekt — til sin uttalte overraskelse — som en reserve-bobestyrer i Epsteins testamente fra 2019. EFTA-dokumentene avslører at Nikolic fungerte som en direkte kanal mellom Epstein og DARPA i minst ett år.

Sekvensen begynner i november 2010. Epstein instruerer Nikolic om å arrangere et møte med DARPA-direktøren og spør om hun besøker New York: «Enten i uken den 29. eller 14., la oss se om vi kan ordne DARPA-damen», skrev Epstein, «spør henne om hun kommer til New York». ⁵

«DARPA-damen» refererte nesten helt sikkert til Regina Dugan, som hadde vært direktør for DARPA siden juli 2009 og var den eneste kvinnen som hadde stillingen i den aktuelle perioden. Åtte måneder senere sendte Nikolic en e-post til Epstein med det eksplisitte emnefeltet «Regina Dugan,»⁶, noe som gjorde identifikasjonen nærmest sikker. Og i 2010 — samme år som Epstein først søkte tilgang til henne — godkjente Dugan Dan Wattendorfs forslag til ADEPT, et program for å utvikle nukleinsyre-vaksiner som et raskt mottiltak mot pandemier. ¹ Denne godkjenningen satte i gang en investeringskjede som til slutt skulle legge grunnlaget for Moderna- og Pfizer-vaksinene mot COVID-19. Om Epstein var klar over ADEPT på dette stadiet, er ikke fastslått i dokumentene. Men tidspunktet betyr at hans jakt på «DARPA-damen», var en jakt på tjenestemannen som nettopp hadde godkjent det mest betydningsfulle biologiske forsvarsprogrammet på en generasjon.

Åtte måneder senere, i juli 2011, fulgte Nikolic opp. Han sendte Epstein en e-post med emnelinjen «Regina Dugan», med en New York Times-profil av DARPA-direktøren og en kopi av DARPAs kongressvitnemål fra 2011. «Du ville likt henne veldig godt!» skrev Nikolic. «Vi må planlegge en tur til DC snart». ⁶

Tilknytningene er betydelige. Nikolic nevnte ikke bare Dugans navn i forbifarten. Han sendte Epstein briefingmateriale — en presseprofil og byråets formelle kongressforklaring — den typen forberedelse man gir før et viktig møte. Den foreslåtte «turen til DC» var eksplisitt for å legge til rette for en introduksjon.

Omtrent på samme tid skrev Epstein til et medlem av staben med en direkte instruksjon: «minn meg 6. sept, regina, darpa». ⁷ Mottakeren svarte: «ok.» Seks uker senere, 6. september 2011, gjennomførte Epsteins administrerende assistent Lesley Groff forespørselen og sendte ham en melding som lød: «Påminnelse: Regina, DARPA.» ⁸ De to e-postene fastslår at kontakten med DARPA-direktøren ikke var et åpent mål. Epstein hadde satt en spesifikk dato flere uker i forveien — omtrent samtidig som Nikolic sendte ham Dugans briefing-materiale — og hans personlige stab oppfylte påminnelsen i samsvar med tidsplanen. Uansett hva som var planlagt den 6. september — et møte, en samtale, eller en oppfølging — var det et fast punkt i Epsteins kalender, styrt gjennom den samme administrative infrastrukturen som styrte resten av livet hans.

Denne sekvensen av fem-dokumenter — november 2010, juli 2011, juli 2011 (påminnelse fra staben), september 2011 (iverksettelse fra Groff), november 2011 — beskriver ikke bare et forsøk på å nå DARPA-direktøren gjennom Gates’ vitenskapsrådgiver, men en progresjon: fra Epsteins første instruksjon om å arrangere et møte, til Nikolics briefing-materiell og foreslåtte reise til Washington DC, til Epstein personlig satte en dato for «regina, darpa» og hans stab utførte påminnelsen som planlagt, mens Nikolic rutinemessig fortsatte å rapportere om DARPA-møter.

Fire måneder etter påminnelsen fra Groff, i november 2011, sendte Nikolic Epstein en ny e-post — denne gangen en uformell oppdatering innebygd i personlig sladder. «Hele dagen på MTGS* …», skrev Nikolic. «Nettopp ferdig med DARPA mtg — siden klokken 8». Han spurte så om noen som het Mette, og la til en spøk om at hun ville «bære barnet ditt». Epsteins svar var å invitere Nikolic til sin private øy på De amerikanske jomfruøyer og spørre om Nikolic hadde fortalt noen om «vår mette-samtale. Marco osv. ygl folk?» — en referanse til World Economic Forums nettverk, Young Global Leaders. ⁹

*(møter. O.a.)

Utvekslingen er avslørende på flere nivåer. Nikolic rapporterte til Epstein om en hel dag med DARPA-møter, like naturlig som han delte personlig sladder — noe som antydet at dette var rutine, ikke eksepsjonelt. Svaret fra Epstein kombinerte en invitasjon til øya med et spørsmål om oppdeling av informasjon, og spurte hvem andre som visste om en privat samtale. Øya det gjelder var Little Saint James, som nå forstås å ha vært sentral i Epsteins kriminelle aktiviteter.

Om Epstein til slutt møtte Dugan gjennom denne kanalen, er ikke fastslått i dokumentene. Men utviklingen — fra utgangspunktet til orientering, til personlig planlagt dato, til stabens iverksettelse, til pågående rapportering — som ble gjennomført helt etter domfellelsen i 2008, viser at innsatsen gikk langt utover ambisjonen.

Forbindelsen mellom Nikolic og DARPA tok ikke slutt med Epsteins død i august 2019. Et tidligere ukjent FBI-dokument — et FD-1023 konfidensielt skjema for rapportering av menneskelige kilder, datert 23. november 2021 — avslører at byråets feltkontor i San Francisco fulgte Nikolics aktiviteter mer enn to år senere.¹⁰ Kilden rapporterte at Nikolic, identifisert som administrerende direktør for bng0 og Biomatics Capital, og notert som «utpekt bobestyrer for Jeffrey Epsteins bo, « var interessert i å investere i et amerikansk selskap innen kunstig intelligens som søkte finansiering fra DARPA og andre offentlige kilder. Rapporten ble levert under saksnummer 272-SJ-3262541 og håndtert av Squad H1 i San Francisco-divisjonen.

Dokumentet beskriver verken arten eller omfanget av FBIs etterforskning. Men dets eksistens fastslår at byrået anså forbindelsen mellom Nikolic og DARPA som en sak som krevde konfidensiell kilderapportering — og at skjæringspunktet mellom personer tilknyttet Epstein, investeringer i kunstig intelligens og finansiering av forsvarsforskning, forble en aktiv bekymring for føderale etterforskere, lenge etter at hovedpersonen var død.

Pritzker-utvekslingen: Sanntids lobbyvirksomhet gjennom en milliardær

Den 10. januar 2012 skrev Epstein til Tom Pritzker, administrerende styreleder i Hyatt Hotels Corporation og milliardær med interesser innen vitenskap og filantropi. «Du er savnet,» skrev Epstein. Pritzker svarte et sted underveis: «Av hvem? Hvor er du? På vei til DC». ¹¹

Epstein svarte fra Paris. Og så tilbød Pritzker en åpning: «Faen. Jeg møter Darpa damen i kveld».

Epsteins respons kom umiddelbart. I utvekslingen gikk han fra sosiale høflighetsfraser til et spesifikt teknisk poeng: «spør henne om vi kan [bruke] nsa-kodeknekking (signalbehandling) for å jobbe med hjerneaktivitet og intracellulært bedrag». *¹

Pritzker spurte om en avklaring. Epstein utdypet: cellulær proteinkommunikasjon består av signaler som dagens vitenskap ikke kan dekode; NSAs krypt-analytiske metoder, utviklet for å dekode signaler på tvers av språk og matematiske former, bør anvendes på biologisk genererte signaler. «Det er veldig smart», skrev Epstein, «og jeg lover et sprang i hjerneforståelse».

I stedet for å avvise ideen, engasjerte Pritzker seg. Han delte sin egen families tilknytning til signaletterretning — en slektning som knakk sovjetiske marinekoder i Vladivostok etter Korea, ved å bruke mønstergjenkjenning i stedet for formell kryptografisk opplæring. Epstein utvidet konseptet videre: «biologi, i motsetning til matematikk, trenger bedrag for å avverge å bli bytte(dyr) … Signaletterretning burde kunne tyde det».

Den dokumentariske sammenhengen gjør identifiseringen av Dugan som «Darpa-damen», nærmest sikker. Dugan var direktør for DARPA fra juli 2009 til mars 2012, da hun sluttet for å lede en avansert teknologigruppe hos Google. Hun var den eneste kvinnen som hadde stillingen i denne perioden. Tidspunktet i januar 2012, kombinert med Nikolics eksplisitte emnelinje «Regina Dugan» fra e-postene fra 2011, ⁶ gjør det klart at Dugan var det konsekvente målet. Pritzkers uformelle referanse — «Darpa-damen» — antyder en sosial bekjent, snarere enn en formell politisk kontakt.

Pritzker-utvekslingen lukker en løkke åpnet av Nikolics e-poster. I juli 2011 presenterte Nikolic Dugan for Epstein, vedla hennes presseprofil og kongressvitnemål og foreslo en tur til DC. ⁶ I september var «Regina, DARPA» på Epsteins kalender. ⁸ Og i januar 2012 satt en annen milliardær i Epsteins nettverk til bords med samme DARPA-direktør — og Epstein ga ham spørsmål han kunne stille henne.¹¹ Om Nikolic- og Pritzker-kanalene opererte uavhengig eller i koordinasjon, viser deres konvergens i retning Dugan, i dette smale vinduet, at Epstein dyrket flere samtidige tilgangspunkter til ett enkelt mål.

Utvekslingen demonstrerer det som kan kalles Epsteins funksjon som mellomledd i sanntid. Han trengte ikke direkte tilgang til DARPA. Han trengte venner som hadde tilgang. Da en milliardær tilfeldig nevnte en middag med en DARPA-tjenestemann, gjorde Epstein umiddelbart den sosiale anledningen om til en mulighet for lobbyvirksomhet, komplett med et spesifikt forskningsforslag som bygde bro mellom klassifisert intelligensmetodikk og akademisk nevrovitenskap.

Hva DARPA bygde

Dokumentene i seksjon I og II fastslår at Epstein forsøkte å få tilgang til DARPAs direktør gjennom flere kanaler over en tidsperiode på 18 måneder. For å forstå betydningen av denne jakten er offentlig dokumentasjon på hva DARPA gjorde i de samme månedene essensiell — ikke som spekulasjon om Epsteins kunnskap, men som kontekst for hva tilgangen var verdt.

I 2010 foreslo Dan Wattendorf, en programleder for DARPA, et konsept som skulle vise seg å være transformativt: å bruke budbringer-RNA til å lære menneskeceller å produsere sine egne vaksiner. ¹ Ideen var at i stedet for å produsere tradisjonelle vaksiner — en langsom og kostbar prosess som krever måneders produksjon — kunne man injisere syntetiske mRNA-instruksjoner som ville gjøre kroppens eget cellulære maskineri om til en vaksinefabrikk. Bruken var militær: rask respons på konstruerte biologiske våpen eller nye pandemier som truet utplasserte styrker. Dugan godkjente det. Programmet het ADEPT.

I løpet av de neste ni årene investerte DARPA 291 millioner dollar gjennom ADEPT og relaterte programmer. Blant de tidligste og mest betydningsfulle mottakerne var Moderna, den gang en oppstartsbedrift med noen få ansatte. I 2013 tildelte DARPA Moderna omtrent 25 millioner dollar for å utvikle sin mRNA-plattform — den grunnleggende investeringen som gjorde det mulig for selskapet å skalere teknologien som senere skulle produsere en av de to primære COVID-19-vaksinene. ² På tidspunktet for tildelingen hadde Moderna ingen godkjente produkter og minimale inntekter. DARPAs investering var ikke et veddemål på et velprøvd legemiddelfirma. Det var et forsvarsbyrå som bygde en biologisk kapasitet for mottiltak, fra bunnen av.

I 2014 opprettet DARPA Biological Technologies Office — BTO — som en selvstendig avdeling dedikert til å utnytte biologiske egenskaper for nasjonale sikkerhetsformål. ³ Avdelingens grunnleggende direktør var Geoff Ling, nevrolog og nevrofarmakolog som hadde vært programleder for DARPA siden 2002. Lings navn skulle senere dukke opp, merket «(DARPA)», på en bgC3-arbeidsplan sendt til Epstein for redigering i februar 2017 — en arbeidsplan der konfidensialitets-feltet var adressert til «JEE». ²⁰ ²¹

I 2017 lanserte DARPA Pandemic Prevention Platform — P3 — basert på ADEPTs mRNA-fundament. ⁴ Programmets uttalte mål: å utvikle et medisinsk mottiltak som kan beskytte mot ethvert pandemipatogen innen seksti dager etter identifisering, ved bruk av nukleinsyrebaserte teknologier. P3s Proposers Day ble holdt 22. februar 2017 — samme måned som bgC3-arbeidsplanen, som listet opp Ling «(DARPA)» som partner og inkluderte en leveranse av «Strain simulation exercise», havnet på Epsteins skrivebord.

Denne tidslinjen er hentet utelukkende fra offentlige kilder — rapporter fra Congressional Research Service, dekning av Nextgov/FCW, Washington Post og DARPAs egne publiserte programbeskrivelser. Det er ikke påståstander. Det er det institusjonelle bakteppet som EFTA-dokumentene må leses mot.

August 2011: Konvergensen – tilnærmingen

Den offentlige tidslinjen viser en konvergens i august 2011 som EFTA-dokumentene alene ikke kan formidle.

I de samme ukene som Nikolic sendte Epstein briefingmateriale om Dugan, og Epstein personlig planla «regina, darpa» til 6. september — gikk tre spor samtidig gjennom samme nettverk.

For DARPAs del var ADEPT nå operativ. Dugan hadde godkjent vaksineprogrammet mRNA året før. Wattendorf begynte å investere i plattformer innen nukleinsyrevaksiner. Moderna eksisterte som en oppstartsbedrift. Den biologiske forsvarsforbindelsen som til slutt skulle produsere COVID-19-vaksinene, var i sin tidligste operative fase — og Dugan var personen som hadde godkjent den.

På den økonomiske siden var Epstein i de siste ukene med å bygge donor-advised fund-arkitekturen som skulle bli Project Molecule. Den 17. august sendte han en e-post til Mary Erdoes hvor han beskrev et fond som skulle «eksistere i all evighet, med arvekontroll» og være klart «med en offshore-arm — spesielt for vaksiner.» ¹²

Den 28. august skrev han til Staley og Erdoes at «Bill er fryktelig frustrert» og at «ekstra penger til vaksiner må inkluderes i presentasjonen». ¹³ Den 31. august landet Project Molecule versjon 13 — med 80 millioner dollar i anskaffelse av poliovaksine, 20 millioner dollar for å «finansiere overvåkingsnettverket i Pakistan», evigvarende styring og offshore-enheter i «skattenøytrale jurisdiksjoner». ¹⁴

Når det gjelder tilgang var Nikolic — mannen som sendte briefingpakken om Dugan til Epstein — CC’et på DAF-e-posten til Staley 26. juli, hvor han beskrev «et silobasert forslag som vil gi Bill mer penger til vaksiner». ¹⁵ Den samme personen som formidlet Epsteins tilgang til DARPA-direktøren, ble kopiert på den finansielle arkitekturen som skulle implementere de biologiske teknologiene tilgangen gav.

Tre spor. Samme uker. Samme personell. Den finansielle arkitekturen (Project Molecule), den biologiske forsvarskapasiteten (ADEPT/mRNA) og tilgangskanalen (Nikolic–Dugan) – var ikke parallelle utviklinger som tilfeldigvis sammenfalt. De kjørte gjennom det samme nettverket, i samme måned, med samme mellommann — Boris Nikolic — synlig både i de finansielle e-postene og DARPAs tilgangs-e-poster samtidig. Dokumentene fastslår ikke at disse sporene ble koordinert som én enkelt strategi. Men graden av tidsmessig og personell overlapping er vanskelig å tilskrive tilfeldigheter alene.

Som dokumentert i del II av denne serien, foreslo komiteer i Project Molecules styringsstruktur bestående av Warren Buffett, George Kaiser, Melinda Gates (leder), Susan Rice, Seth Berkley (administrerende direktør i Gavi), Jeffrey Sachs og dronning Rania av Jordan — et privat styringsapparat uten folkevalgte, uten traktatforpliktelser og uten offentlig ansvarlighet. Budsjettet inkluderte vaksineanskaffelse over suverene grenser og infrastruktur for overvåking, finansiert av privat kapital. De biologiske teknologiene som DARPA bygde under Dugans myndighet, var akkurat den kategorien kapasitet som Project Molecules styring var designet for å ta i bruk.

Del 2 av denne artikkelen: «Hver av disse kan gjøres om til våpen»

Denne artikkelen er hentet fra Sayer Ji’s Substack:

THE DARPA LAYER: How Jeffrey Epstein Wired Himself Into the Pentagon’s Pandemic Preparedness Machine — Through the Gates Inner Circle

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Sayer Ji’s Substack er en leserstøttet publikasjon. For å motta nye innlegg og støtte arbeidet mitt, vurder å bli gratis eller betalende abonnent.

Flere artikler av Sayer Ji.

Joe Kent, tidligere direktør for US National Counterterrorism Center (NCTC) under Trump-administrasjonen i 2025–2026, har i nylige intervjuer kommet med skarpe avsløringer av USAs politikk og handlinger blant annet i Syria.

Kent sier at USA bevisst støttet og bevæpnet opprørsgrupper i Syria som hadde koblinger til Al Qaeda (spesielt gjennom «moderate opprørere» som senere viste seg å være mer ekstreme). Han sier at denne politikken bidro direkte til framveksten av ISIS (som oppsto som en splittelse fra Al Qaeda i Irak og vokste i kaoset etter den syriske konflikten). Målet, ifølge Kent, var regimeskifte – å styrte Bashar al-Assad, som var alliert med Iran og støttet grupper som Hezbollah. Han knytter det også til bredere geopolitiske interesser, inkludert beskyttelse av Israel mot iransk innflytelse i regionen.

Kent beskriver det som en «dirty war» der USA brukte proxy-grupper (stedfortredere), og at det senere «gikk ut av kontroll» slik at USA måtte kjempe mot ISIS selv. Han refererer blant annet til lekkede Hillary Clinton-e-poster og tidligere kjente elementer av USAs støtte til anti-Assad-opprørere via CIA-programmer (som Timber Sycamore).

Joe Kent har bakgrunn som US Army Special Forces (Green Beret) med 11 kampturnéer, tidligere CIA-paramilitær, og har personlig erfaring fra regionen (hans kone Shannon Kent ble drept i et ISIS-selvmordsangrep i Syria i 2019). Han trakk seg nylig som NCTC-direktør i protest mot USAs krig mot Iran, og kritiserer ofte hva han ser som israelsk påvirkning på amerikansk politikk.

Gjennom utallige artikler har vi i steigan.no vist at dette var tilfelle. I den forstand er det ikke nytt det Joe Kent sier. Det som er nytt er at det kommer fra en mann som inntil nylig var direktør for US National Counterterrorism Center (NCTC).

Norge støttet denne politikken med 20 milliarder kroner. Norske bistandsorganisasjoner støttet terroristene. Store deler av norsk «venstreside» gjorde også det.

Vil de nå gå i seg sjøl og innrømme at de har blitt lurt trill rundt og har vært med på å støtte terrorister?

Tenk, vi tror ikke det.