call_end

    • St chevron_right

      Vedum slakter Miljødirektoratets kjøttavgift, dette er «rein galskap» som treffer vanlige folks lommebok hardest.

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 21 februar 2026 • 3 minutes

    Nettavisen meldte i går at Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum går hardt ut mot Miljødirektoratets ferske forslag om 50 prosent prisøkning på rødt kjøtt.

    Miljødirektoratets forslag til ulike tiltak i sin rapport som vi har skrevet om her på Steigan for ei ukes sida viser hvilke kutt de mener må til for at Norge skal nå klimamålene innen 2050.

    Denne rapporten kommer med tiltak innafor alle sektorer og  som vi på steigan.no allerede avslørte for en uke siden er en plan for nedlegging av gårdsbruk og fraflytting fra distriktene, vil gjøre en vanlig pakke karbonadedeig til rundt 143–150 kroner. Dette er ikke «klimatiltak». Dette er klassepolitikk fra Oslo-eliten – et direkte slag mot vanlige familier, bønder og norsk selvforsyning.

    Vedum kalte det rett ut «galskap» i Politisk Kvarter på NRK. Han spiste kjøttkaker midt i debatten for å understreke poenget:

    «Forslaget slår rett inn på lommeboka til folk. For de som har best råd, betyr det ingenting, mens for de som har vanlige og middels inntekter, betyr det mye. Du rammer de som har lavest inntekt.»

    Han pekte også på de langsiktige konsekvensene for landbruket: enorme kutt i kjøttproduksjonen vil føre til at beitemark gror igjen, fra Lofoten til vestlandsfjordene. Norske fjellandskap og kulturlandskap som har vært holdt i hevd i tusenvis av år, skal overlates til buskas og villmark – alt for å nå «klimamål» som ingen andre land i verden tar like seriøst.

    MDG: «Det trenger ikke å være så vondt og vanskelig»

    MDG-representant Frøya Sjursæther svarte at det «ikke trenger å være så veldig vondt og vanskelig». Løsningen? Gjør vegetarmat billigere og kjøtt dyrere. Typisk grønn arroganse fra folk som aldri har slitt med matregninga på kjøkkenbenken i en vanlig norsk familie. Mens mor og far i en gjennomsnittlig husholdning allerede kjenner på strømpriser, bensinpriser og generell prisvekst, skal de nå også straffes for å spise det næringsrikeste vi har: ekte norsk kjøtt.

    Dette er samme direktorat som i rapporten «Klimatiltak i Norge 2026» skisserer et dramatisk redusert kjøttforbruk som ett av flere «virkemidler» for å tette utslippsgapet. Målet er ikke bare små justeringer – det er et systematisk press for å halvere eller mer enn halvere nordmenns kjøttinntak innen 2035. Alt mens Norge har verdens reneste energiproduksjon og landbruk som binder karbon gjennom beiting.

    Bekreftelse på det vi skrev for en uke siden

    Som jeg skreiv på Steigan.no 13. februar: Dette er Miljødirektoratets plan for nedlegging av gårdsbruk og bosetting i distriktene. Rapporten legger til grunn «endret kosthold» uten å kalle det det den egentlig er – en krig mot norsk matproduksjon. Nå får vi bekreftelsen fra selve Sp-lederen: forslaget er radikalt, det rammer de svakeste hardest, og det vil ødelegge for norsk landbruk.

    Frp har også advart: «Vanlige familier vil rammes hardt.» Men hvor er Arbeiderpartiet og Høyre i denne saken? De som sitter med makta og har ansvaret for at slike rapporter i det hele tatt blir tatt på alvor.

    Dette handler ikke om klima – det handler om kontroll

    Norsk kjøttproduksjon er blant verdens mest klimavennlige når man regner hele bildet med beiting, biologisk mangfold og kortreist mat. Likevel skal den straffes hardest. Samtidig importerer vi soyaprotein og avokado fra døende regnskoger og vannkriser andre steder i verden. Logikken er fraværende – med mindre målet er noe annet enn klima.

    Målet er å endre folks levesett fra oven. Det er den samme agendaen vi har sett før: fra kjøttfrie mandager i kantiner, til nye kostråd som nedprioriterer animalsk mat, til nå en ren avgiftsbombe. Det er ikke folkehelse. Det er ikke miljø. Det er en ideologisk krig mot det naturlige kostholdet vårt – støttet av internasjonale aktører som gjerne ser at vanlige folk spiser mer prosessert «plantebasert» mat fra multinasjonale selskaper.

    Vedum har rett: Dette er galskap. Og det er på tide at flere politikere og vanlige folk sier det høyt. Norsk landbruk er ikke et problem som skal løses ved å sulte folket på kjøtt – det er en ressurs vi skal verne og styrke.

    Tiltaksarkene for ulike sektorer kan du finne her:

    https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimatiltak

    Steigan.no følger saken. Del denne artikkelen, snakk med naboene og hold øye med hva som skjer på Stortinget. For dette angrepet på lommeboka og matfatet kommer ikke til å stoppe av seg selv.

    • St chevron_right

      Mistilliten kom seint til Norge – men godt

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 21 februar 2026 • 1 minute

    «Det øyeblikk et menneske får makt over andre, må det betraktes som forbryter inntil det motsatte er bevist. Og makthaveren må voktes med lupe og mikroskop».

    Jens Bjørneboe

    Det norske folk har vist seg som et av verdens mest tunglærte i å forstå dette med makt.

    Vi har tenkt at tillit til makten er vår styrke – når det i realiteten er motsatt. Mennesket tåler dårlig å ha makt. Særlig over tid, og om den ikke blir kontrollert.

    For makt korrumperer ikke bare gjennom grådighet, men gjennom noe langt mer subtilt: normalisering.

    Det som i går ville fremstått som utenkelig, oppleves i dag som administrasjon.

    Det som i går ville vekket instinktiv motstand, forklares i dag som nødvendighet.

    Maktens farligste egenskap er ikke brutaliteten, men dens evne til å bli hverdagslig.

    I Norge har vi levd på forestillingen om den snille makten. Den velmenende staten. Den opplyste eliten.

    Vi har trodd at våre institusjoner nærmest er immunisert mot maktmisbruk, som om geografi gir moralsk beskyttelse.

    Men maktens psykologi kjenner ingen grenser.

    Den virker likt i alle mennesker, i alle systemer, i alle tider.

    Den trekker mot konsentrasjon.

    Den trekker mot selvbeskyttelse.

    Den trekker mot å skjerme seg fra innsyn.

    Tillit er ikke et vern mot maktmisbruk.

    Tillit uten kontroll er tvert imot maktens ideelle vekstvilkår.

    Et samfunn som gjør tillit til dyd, risikerer å gjøre skepsis til synd.

    Et samfunn som oppdrar borgerne til å stole, oppdrar samtidig makthaverne til å forvente å slippe unna spørsmål.

    Mistillit er derfor ikke et tegn på samfunnsforfall.

    Mistillit er demokratiets immunsystem.

    Den er ikke destruktiv i seg selv – den er korrigerende.

    Den er ikke uttrykk for kynisme – den er uttrykk for politisk modenhet.

    For i et demokrati skal makten ikke elskes.

    Den skal ikke beundres.

    Den skal ikke gis psykologisk fred.

    Den skal overvåkes.

    Ikke fordi makthavere nødvendigvis er onde, men fordi de er menneskelige.

    Og mennesket, som Bjørneboe forstod bedre enn de fleste, er aldri mer sårbart enn når det sitter med makt og samtidig slipper å bli utfordret.

    Mistillit – here we come.

    La 2026 bli året der Norge oppdaget noe resten av verden for lengst har lært:

    At makt trenger motstand, ikke applaus.

    Og til humoristene:

    Det er igjen lov å gjøre narr av makten.

    Dere trenger ikke lenger kun å sparke nedover.

    Kjetil Tveit.
    • St chevron_right

      Tjenestemann i USAs UD: Ingen ‘gentlemen’s agreement’ med Russland om å opprettholde nye START-grenser

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 21 februar 2026 • 2 minutes

    Et ikke-armert, kjernefysisk kapabelt Minuteman III interkontinentalt ballistisk missil skytes opp under en operasjonell test ved Vandenberg Space Force Base, California, 5. november 2025. (US Space Force-foto)

    Moskva har sagt at de vil opprettholde begrensningene i den utløpte avtalen for kontroll med atomvåpen, dersom USA gjør det samme.

    Av Dave DeCamp.

    Antiwar.com, 17. februar 2026.

    En tjenestemann i USAs utenriksdepartement sa tirsdag at han ikke var kjent med noen uformell forståelse mellom USA og Russland, om å opprettholde begrensningene som ble pålagt av New START-avtalen, den siste avtalen for kontroll med atomvåpen mellom de to maktene som utløp tidligere denne måneden.

    New START begrenset antallet stridshoder hver side kan sette ut til 1.550, og antall utplasserte og ikke-utplasserte strategiske utskytere til 800.

    Før New START utløp, foreslo Russland å opprettholde grensene i ett år til, for å gi plass til diplomati og for å oppnå en enighet om en erstatningsavtale, men USA aksepterte ikke tilbudet, og siden den utløp, sa Russlands utenriksminister Sergey Lavrov at Moskva ville fortsette å overholde New START-grensene, hvis Washington også gjorde det.

    Christopher Yeaw, assisterende sekretær for Bureau of Arms Control and Nonproliferation i Utenriksdepartementet, ble tirsdag spurt om det fantes en «gentlemen’s agreement» om å opprettholde New START-grensene, og sa: «Jeg kjenner ikke til noen slik avtale. Og det er fortsatt i presidentens hender».

    Så langt er det ingen tegn til at USA eller Russland har økt sine kjernefysiske utplasseringer etter slutten på New START, men for første gang siden den kalde krigen er det ikke lenger noen begrensninger på arsenalene til verdens største atommakter.

    Trump-administrasjonens standpunkt er at enhver ny avtale for våpenkontroll må inkludere Kina, selv om Beijing motsetter seg trilateral våpenkontroll med USA og Russland, ettersom deres atomarsenal er mye mindre. Kinesiske tjenestemenn har tidligere sagt at de ikke vil delta i forhandlinger om våpenkontroll med USA og Russland, med mindre de to maktene betydelig reduserer sine beholdninger av atomvåpen.

    Yeaw erkjente at det ville være «vanskelig» å få Kina involvert. «Presidenten ønsker absolutt Kina med i denne avtalen. Jeg vet ikke nøyaktig hvilken vei vi skal ta for å komme dit», sa han.

    Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

    State Department Official: No ‘Gentlemen’s Agreement’ With Russia on Maintaining New START Limits – News From Antiwar.com

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.

    Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.

    • St chevron_right

      Jeffrey Sachs: Ingen amerikansk krig mot Iran. Et åpent brev til FNs sikkerhetsråd

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 21 februar 2026 • 8 minutes

    Møte i FNs sikkerhetsråd om situasjonen i Iran, 15. januar 2026. (FN-foto/Loey Felipe)

    Den nåværende trusselen om et angrep fra USA startet ikke med noe manglende forhandlingsforsøk fra Iran. Tvert imot begynte det med USAs avvisning av forhandlinger som allerede hadde lykkes.

    Av Jeffrey D. Sachs.

    Common Dreams og Consortium News, 16. februar 2025

    Ærede medlemmer av Sikkerhetsrådet,

    USAs president kommer med alvorlige trusler om maktbruk mot Den islamske republikken Iran, dersom den ikke etterkommer USAs krav. Hans handlinger risikerer en stor regional krig som ville vært ødeleggende. Da han ble spurt om han ønsket regimeskifte, svarte han at det «virker som det ville vært det beste som kunne skje». Da han ble spurt hvorfor enda et amerikansk hangarskip er sendt til regionen, svarte president Trump: «Hvis vi ikke får til en avtale, trenger vi det … Hvis vi trenger det, har vi det klart».

    Disse truslene er i strid med artikkel 2(4) i FN-pakten, som fastslår at

    «Alle medlemmer skal avstå i sine internasjonale relasjoner fra trusler eller bruk av makt mot den territorielle integriteten eller politiske uavhengigheten til noen stat, eller på annen måte som er uforenlig med FNs formål».

    Disse truslene kommer i sammenheng med Irans gjentatte oppfordringer til forhandlinger. Dessuten holdt Irans utenriksminister 7. februar en tale i Doha, hvor han foreslo omfattende forhandlinger om regional fred, etter en runde med samtaler i Oman støttet av diplomatiet til de arabiske statene og Tyrkia. Selv om en andre forhandlingsrunde er kunngjort, tyr USA til økende trusler om maktbruk.

    Spørsmålet FNs sikkerhetsråd står overfor i disse farlige dagene, er om noen medlemsstat, ved makt eller trussel om makt, kan sette seg over FNs pakt som styrer oss alle. Det som står på spill, er integriteten til det FN-baserte internasjonale systemet.

    En av sikkerhetsrådets avgjørende oppgaver er å oppfordre medlemslandene til å løse tvister på fredelig vis – som forhandling, mekling, voldgift eller rettslig løsning, uten trussel om makt eller bruk av makt. I dag har verden et akutt behov for en fornyet forpliktelse til diplomati.

    Den nåværende trusselen om et angrep fra USA startet ikke med noe manglende forhandlingsforsøk fra Iran. Tvert imot begynte det med USAs avvisning av forhandlinger som allerede hadde lykkes.

    Den 14. juli 2015, etter år med omfattende diplomati, inngikk Iran og P5-landene samt Tyskland den felles omfattende handlingsplanen (JCPOA), for å sikre at Irans atomprogram skulle forbli utelukkende fredelig. Til gjengjeld skulle økonomiske sanksjoner mot Iran oppheves. JCPOA satte Irans kjernefysiske aktiviteter under streng og kontinuerlig overvåkning av Det internasjonale atomenergibyrået og avsluttet dermed risikoen for et atomvåpenutbrudd fra Iran, en risiko Iran konsekvent hadde benektet.

    (Utenriksdepartementet)»>USAs utenriksminister Kerry, som da var i ferd med å komme seg etter en beinoperasjon, tok farvel med Irans utenriksminister Javad Zarif ved Austria Center i Wien 14. juli 2015, etter at Zarif leste opp en erklæring om atomavtalen på sitt morsmål farsi. (Utenriksdepartementet)

    Den 20. juli 2015 vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig resolusjon 2231. Den resolusjonen «støtter JCPOA» og oppfordrer alle stater til å ta de nødvendige skrittene for å støtte implementeringen». Den avsluttet tidligere resolusjoner om sanksjoner og innlemmet JCPOA i folkeretten. Sikkerhetsrådet anerkjente eksplisitt Irans «rett til å utvikle kjernekraft for fredelige formål» under ikke-spredningsavtalen og etablerte et robust verifikasjonsregime.

    Likevel trakk USA seg ensidig ut av JCPOA 8. mai 2018, tre år etter den vellykkede resolusjonen i sikkerhetsrådet. Denne tilbaketrekningen ble aktivt påvirket av den israelske regjeringen. Siden slutten av 1990-tallet har Israels ledelse gjentatte ganger, falskt og hyklersk hevdet at Iran var på randen av å skaffe seg et atomvåpen, selv om Israel selv i hemmelighet hadde anskaffet atomvåpen, utenfor traktaten om ikke-spredning av atomvåpen og til i dag har nektet å slutte seg til traktaten og underlegge seg dens kontroll.

    Trump kunngjorde USAs tilbaketrekning fra Iran-avtalen, Joint Comprehensive Plan of Action, 8. mai 2018. (Det hvite hus/Wikimedia Commons/ Offentlig eiendom)

    Da president Trump ensidig trakk USA ut av JCPOA, gjeninnførte USA omfattende sanksjoner i direkte motsetning til resolusjon 2231 og startet en kampanje med økonomisk krigføring som skulle lamme Irans økonomi og som fortsatt pågår den dag i dag.

    De nåværende truslene fra USA er derfor en del av et langvarig mønster med å late som man er interessert i forhandlinger, samtidig som man i realiteten forfølger økonomisk krigføring og militær makt. I juni 2025, etter at forhandlingene ble gjenopptatt tidligere samme år, gikk USA og Iran inn i en sjette runde med samtaler. USA hadde karakterisert forhandlingene som konstruktive og positive. Den sjette runden var satt til 15. juni 2025. Likevel støttet USA Israels bombing av Iran 13. juni 2025. En uke etter det angrep USA Iran under Operasjon Midnight Hammer.

    USAs angrep på FN-pakten har nå igjen eskalert til randen av krig, med amerikanske trusler om makt og økonomiske krigshandlinger som pågår daglig. USA har eskalert sin militære tilstedeværelse nær Iran og har gjentatte ganger truet med å iverksette et nært forestående angrep.

    Administrasjonen har også vært åpen om sin strategi for økonomisk krigføring. Den 20. januar, i et intervju i Davos, beskrev USAs finansminister Scott Bessent hvordan USA bevisst hadde orkestrert kollapsen av den iranske valutaen, en dollarmangel og en kollaps i importen, alt med mål om å skape økonomisk lidelse og masseuro.

    Bessent beskrev den påfølgende uroen som «å bevege seg på en svært positiv måte her».

    Det mest slående aspektet ved USAs kampanje for regimeskifte i Iran er den gjentatte amerikanske insisteringen på at Iran må forhandle. Iran har forhandlet, gjentatte ganger. JCPOA ble forhandlet og ratifisert av FNs sikkerhetsråd. Selv etter at Iran innledet nye forhandlinger i fjor sommer, ble det utsatt for omfattende luftangrep på sitt territorium. Nå erklærer USA åpent en politikk med økonomisk kollaps og regimeskifte.

    Ingen land er trygt hvis USA kan komme med skamløse trusler mot Iran og faktisk flere andre stater de siste ukene, inkludert CubaDanmark og andre.

    Det er både trist og gripende å minnes at FN var idéen til president Franklin D. Roosevelt. Han så for seg en æra med stormakts-samarbeid og multilateralisme under folkeretten som grunnlaget for internasjonal fred og sikkerhet. Hans kone, Eleanor Roosevelt, hadde tilsyn med utarbeidelsen og vedtakelsen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

    USA så på den tiden for seg en tid der diplomati ville blomstre, og en tid der lov og rettferdighet i stedet for rå makt skulle seire, en tid da vi ville hedre profeten Jesajas ord – inngravert på veggen på First Avenue vendt mot FN:

     «De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig».

    Å la FN-pakten bli nådeløst brutt, intet mindre av vertslandet, er å invitere til en tilbakevending til global krig, denne gangen i atomalderen. Med andre ord er dette å invitere menneskehetens selvdestruksjon. På vegne av, Vi folket, bærer FNs sikkerhetsråd myndighet og det tunge ansvaret for å opprettholde freden.

    Med vennlig hilsen,

    Jeffrey D. Sachs
    Universitetsprofessor ved Columbia University

    Appendiks. Jeg gir ydmykt nedenfor et illustrativt utkast til resolusjon, som gjør at FNs sikkerhetsråd kan oppfylle sin plikt i den nåværende sammhengen.

    Sikkerhetsrådet,

    Med henvisning til formålene og prinsippene i FNs charter, særlig alle medlemslands plikt til å avstå fra trusler eller bruk av makt mot en stats territorielle integritet eller politiske uavhengighet, slik det er fastsatt i artikkel 2(4) i pakten,

    Bekrefter at opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet hviler på respekt for folkeretten, Sikkerhetsrådets autoritet og fredelig løsning av tvister,

    Med henvisning til resolusjon 2231 (2015), enstemmig vedtatt 20. juli 2015, hvor Sikkerhetsrådet godkjente den felles omfattende handlingsplanen (JCPOA) og oppfordret alle medlemsland til å iverksette nødvendige tiltak for å støtte gjennomføringen,

    Ved å bekrefte sin forpliktelse til traktaten om ikke-spredning av atomvåpen, behovet for at alle parter i denne traktaten fullt ut oppfyller sine forpliktelser, og minnes statenes rett, i samsvar med artiklene I og II i denne traktaten, til å utvikle forskning, produksjon og bruk av kjernekraft til fredelige formål uten diskriminering

    I henhold til FNs charter,

    1. Oppfordrer alle medlemsland til umiddelbart og betingelsesløst å stanse alle trusler eller bruk av makt og til fullt ut å oppfylle sine forpliktelser etter artikkel 2(4) i FNs pakt;
    2. Anerkjenner at JCPOA utgjorde en gyldig multilateral forhandling godkjent av Sikkerhetsrådet, og anerkjenner at oppgivelsen av JCPOA skyldtes USAs ensidige tilbaketrekning;
    3. Beslutter at FNs sikkerhetsråd, under sin myndighet, pålegger alle berørte stater umiddelbart å engasjere seg i forhandlinger for å inngå en fornyet omfattende avtale om det iranske atomspørsmålet, basert på prinsippene i JCPOA og fullt ut i samsvar med traktaten om ikke-spredning av atomvåpen;
    4. Oppfordrer alle medlemsland til å avstå fra handlinger som undergraver diplomatiske anstrengelser, eskalerer spenninger eller svekker FNs autoritet;

    Bestemmer seg for å holde seg aktivt opptatt av saken.

    Denne artikkelen er fra Consortium News, først publisert på Common Dreams:

    Jeffrey Sachs to UN: No US War on Iran – Consortium News

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

    Jeffrey D. Sachs er universitetsprofessor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University, hvor han ledet The Earth Institute fra 2002 til 2016. Han er også president for UN Sustainable Development Solutions Network og kommissær i FNs bredbåndskommisjon for utvikling.

    Han har vært rådgiver for tre av FNs generalsekretærer, og fungerer for tiden som SDG-advokat under generalsekretær Antonio Guterres. Sachs er forfatter, sist, av «A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism» (2020). Andre bøker inkluderer: «Building the New American Economy: Smart, Fair, and Sustainable» (2017) og «The Age of Sustainable Development» (2015) sammen med Ban Ki-moon.

    • St chevron_right

      Kontantbruken i Norge går ned – på tross av folkelig motstand

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 20 februar 2026 • 3 minutes

    I 2024 kom det en endring av finansavtaleloven og forbrukeres rett til kontantbetaling.

    Butikker kan få overtredelsesgebyr hvis de nekter kontanter. Fra 1. mai kunne næringsdrivende få et overtredelsesgebyr hvis de nekter å ta imot kontant betaling fra kunder.

    https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2023-2024/vedtak-202324-066

    Vi skreiv dette på Steigan.no i september 2024

    Stortinget vedtok i juni regjeringas forslag til endringer i finansavtaleloven, disse endringene styrker forbrukernes rett til kontant betaling.

    Regelverket har vært for uklart. Folk skal være trygge på at de får betale når de går i butikken, på restaurant eller til frisøren, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til Nettavisen.

    At loven og reglene blir tydeligere og enklere å praktisere er noe flere har etterspurt i lang tid. Mange av oss som er kontantbrukere har hatt lovverket lasta ned på telefonen og vist fram ved ulike anledninger, men det har ikke hjulpet.

    Kontanter er også oppført som viktige i forhold til beredskap – vi veit hvor sårbart det kan være dersom de elektroniske betalingsløsningene er satt ut av spill.

    Sjekkliste for din egenberedskap (Fra hjemmesiden til DSB direktoratet for sivil beredskap):

    • Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
    • Mat som tåler lagring i romtemperatur.
    • Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
    • Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
    • Fyrstikker og stearinlys.
    • Ved hvis du har vedovn eller peis.
    • Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
    • Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
    • Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.  
    • DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
    • Legemidler og førstehjelpsutstyr.
    • Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
    • Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
    • Batterier og ladet batteribank.
    • Litt kontanter og flere betalingskort. 
    • Mat og vann til kjæledyr. 
    • Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

    https://www.dsb.no/sikkerhverdag/egenberedskap/slik-bidrar-du-til-norges-beredskap

    Nettavisen skriver den 13.2 dette:

    SENTRALBANKSJEFENS KONTOR  – Dette kan gå til helvete. Og det kan gå skikkelig bra.

    Kanskje ikke ord man forventer å høre fra sentralbanksjefen, men det var et av sitatene Ida Wolden Backe valgte å løfte fram i sin årstale torsdag kveld.

    Et helhjertet forsvar av kontanter

    Til slutt i sin tale kom Wolden Bache med et helhjertet forsvar av kontanter:

    Finansministeren har bedt oss vurdere å fjerne tusenlappen. Formålet er å gjøre kriminell aktivitet vanskeligere. Enkelte tar til orde for å fjerne alle sedlene, sa Wolden Bache i sin tale.

    Men kontantene har ikke bare affeksjonsverdi. De bidrar til beredskap og er de eneste pengene alle i Norge har tilgang til. Pengesedlene våre er også et håndfast uttrykk for en institusjon som ikke kan tas for gitt: Et trygt pengevesen, der sentralbanken står bak og kan sørge for at pengene bevarer sin verdi over tid.

    På tross av dette ser vi at kontantenes andel av har gått ned over lang tid.

    Kontantbruken i Norge i 2025 er på et historisk lavt nivå, og landet er blant de mest kontantløse samfunnene i verden. Ifølge Norges Banks undersøkelser i mars 2025 utgjorde kontanter kun 2 prosent av alle betalinger i fysisk utsalgssted, en nedgang fra 12 prosent i 2017. 

    https://www.mojanorwegia.pl/en/cash-in-norway-is-losing-significance-minister-wants-new-limits-and-withdrawal-of-the-banknote-26753.html

    Det er ikke lett å få tak i kontanter, mange minibanker er lagt ned og butikker som fungerer som «bank i butikk» kan rette som det er være tomme for kontanter.

    Vi som forbrukere må stå på – bruke kontanter – etterspørre kontanter i butikker og protestere når minibanker blir lagt ned.

    Minner om denne artikkelen vi skreiv i 2018; Uten kontanter går vi rett inn i et digitalt diktatur.

    Søker du «kontanter» på Steigan.no får du opp over 50 artikler.

    • St chevron_right

      Shada-saken: Voldtekt, drap, løgn, og fortielse? Ødeleggelse av en palestinsk familie – Del 4

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 20 februar 2026 • 16 minutes

    Innledning

    Dette er fjerde del i artikkelserien om Shada-saken, hvor vi går enda dypere, basert på tilgjengelige bilder, offentlige kilder og detaljer vi selv har bragt frem. Vi viser hvordan ansvaret for faktiske hendelser pulveriseres. En offentlighet som ikke lenger er til å stole på; en rettsikkerhet som stadighet svekkes. Men vi gjør det – i likhet med den kinesiske strategen Sun Tzu – uten å gå direkte til angrep. Vi viser i stedet til kjennskap, basert på offentlig tilgjengelige kilder hvor ingenting lenger er skjult, slik at de medvirkende ikke ser noe poeng i å kjempe. Arbeidet er omfattende, så vi ber leserne om å være tålmodige og følge undersøkelsene skritt for skritt – slik at de kan bli med og sette myndighetene under press. Det er ikke de skyldige, men likegyldige som er vår verste fiende, så våkne opp og vær rede !

    Fadias beretning er, i de tre første delene av denne artikkelserien, nå kjent for leseren. I det påfølgende viser jeg til egne undersøkelser.

    Tidligere på kvelden – forspillet til hendelsene den 12.08.2019

    Et av vitnene påstår at: «Dette hadde vært den beste sommeren Shada hadde hatt. Tidligere på dagen var hun på trafikalt grunnkurs, og skulle fortsette dagen etter.» Vitnet legger til at Shada: «alltid hadde gitt lyd fra seg eller gjort det slik at hun ble funnet før hun klarte å drepe seg selv.» (Ble omsorgskommunen, som hadde oppfølgingsansvaret varslet om dette?)

    Ifølge vitnet var Shada i godt humør under middagen rett før hun døde.

    Vitneutsagnet er fullt av motsigelser, og står i kontrast til det vi så langt har kunnet lese … på den andre siden: hvis det var slik at hun var i mental ubalanse, hvorfor tok de ikke da affære i forbindelse med voldtektene beskrevet av Shada?

    (Grok/AI sier om dette: Basert på vitneutsagnene og analysene som er fremsatt, peker det mot mulige brudd på flere lovbestemmelser knyttet til meldeplikt og oppfølging av barns velferd. Dette inkluderer Barnevernloven § 6-4 om opplysningsplikt til barnevernet ved bekymring for alvorlig omsorgssvikt eller selvmordsrisiko, Helsepersonelloven § 33 om helsepersonells plikt til å melde fra uten taushetspliktshindring, Barnevernloven § 4-1 om kommunens ansvar for forsvarlige tjenester og oppfølging av barn i institusjon, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 om plikt til forsvarlighet i tjenesteytingen, Straffeloven § 196 om unnlatelse av å avverge alvorlig skade ved kjent risiko, og Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 om rett til nødvendig helsehjelp ved psykisk helseproblemer.)

    Etter middag gikk Shada tilbake til sitt rom – og satte etter hva jeg har fått opplyst på sin iPhone for opptak. Disse opptakene er av myndighetene ikke blitt frigitt.

    Jeg har ved hjelp av Grok/AI gjort en undersøkelse av hva som skjedde videre utover kvelden. I dette arbeidet har politiets billedmateriale og forholdene på åstedet vært av avgjørende betydning. La oss ta det i tur og orden…

    Blodet på sengen Vitnene sier at blodet på lakenet stammer fra kvelden før. Shada blødde, etter hva de sier, fra nesen – noe som er fullt mulig. Blodet synes å være ca. 8–24 timer gammelt (mest sannsynlig 12–18 timer) basert på visuelle og rettsmedisinske kriterier. Alt dette i følge Grok/AI. Dette støtter i grove trekk det vitnene hevder i denne sammenhengen.

    Flekkene er mørkerøde med brunlig kant og matt overflate. Blodet har trukket seg inn i lakenet uten våt glans eller flytende kanter – i motsetning til ferskt, lyserødt blod som er blankt og vått. Eldre blod oksiderer og blir vanligvis brunrødt i løpet av 8–12 timer, men dette kan ta lengre tid avhengig av miljøfaktorer som temperatur, fuktighet og oksygeneksponering. Den korrigerte fargetemperaturen (med hvitt papir som referanse) bekrefter bruntonen uten vesentlig fargeforvrengning.

    Selvmord ved hengning ?

    Ifølge vitnene ble Shada funnet død, hengende i en iPhone ledning, rundt kl 19.00 samme kveld. Døden skal angivelig ha inntruffet en gang mellom kl 17.35 og 18.35.

    Vurderingen som er gjort i forhold til å bestemme alder på blodet, og tidspunktet for dødsøyeblikket, er begge gjort ved hjelp av Grok/AI som benytter seg av Knight’s Forensic Pathology. Her finnes det tabeller for livor mortis (dødsflekker – den rødlilla misfargingen av huden på de laveste delene av kroppen, forårsaket av blodansamling på grunn av tyngdekraften når hjertet slutter å pumpe,) rigor mortis (dødsstivhet), blodoksidasjon (fargeendringer når blodet utsettes for oksygen) og temperaturfall.

    Alt dette i tillegg til DiMaio’s Forensic Pathology – som tar for seg hengning, asfyksi (oksygenmangel, av gresk asphyxia), med tabeller for ligaturmerker (fure eller spor etter løkke ved hengning), petechiae (små blodflekker som oppstår når blod lekker ut i huden) og cyanose (blålig misfarging av hud forårsaket av for lite oksygen i blodet, av gresk kyanos.)

    Dødsøyeblikket – beregning av PMI (Post Mortem Interval).

    Basert på en visuell gjennomgang av politiets åstedsbilder, og med støtte fra Grok/AI, fremstår det som et grovt anslag at døden inntraff ca. 1,5–3,0 timer før bildene ble tatt rundt kl. 20:00 den 12. august 2019 – altså i tidsrommet kl. 17:00–18:30. Dette gjennomsnittet er hentet fra tre separate analyser. Grok/AI har vurdert følgende bilder:

    Viktige usikkerhetsfaktorer: Alle tidsestimater er grove og påvirkes sterkt av forholdene på åstedet (romtemperatur, luftfuktighet, lysforhold, kroppens posisjon, individuell fysiologi m.m.). Visuell vurdering alene gir brede intervaller og kan ikke erstatte laboratoriemetoder eller obduksjonsfunn. Følgende generelle retningslinjer gjelder for postmortem-endringer: Cyanose starter umiddelbart ved asfyksi/kvelning og kan toppe seg innen 30–60 minutter; i dødsfall vedvarer den ofte lenger postmortem og falmer gradvis over timer. Petechiae (små punktblødninger) dukker opp noen minutter etter og kan vedvare i timer til dager. Blodfarge kan begynne å skifte mot maroonrød etter 1–3 timer, men full oksidasjon og bruntoner tar ofte lengre tid (typisk 8–24 timer eller mer, avhengig av miljøfaktorer). Med delvis åpne øyne, rød sclera (utvidede blodårer i øyenhvitene) og romtemperatur starter uklarhet i hornhinnen vanligvis rundt 2 timer etter døden på grunn av uttørking.

    Observasjoner fra bildene.

    Huden fremstår blek, uten tydelig livor mortis (lilla dødsflekker) i ansikt, hals eller hender. Halsens sår viser noe gulaktig ekssudat (proteinrik væske som siver ut ved betennelse eller skade), men ingen tegn til aktiv blødning. Kroppen virker slapp, med armene krysset og munnen åpen (en kanyle er satt inn), noe som tyder på at posisjonen ble endret uten motstand før rigor mortis (dødsstivhet) satte inn. Alle fargevurderinger tar hensyn til innelysets fargetemperatur og bruk av hvitt referansepapir for å minimere forvrengning. Eksternt lys fra vinduer har liten innvirkning i denne sammenhengen.

    Justerende faktor: Mulig kamp før døden.

    Et vesentlig element som vil utdypes senere, er indikasjoner på at Shada kan ha vært involvert i en intens fysisk kamp like før døden. Slike omstendigheter medfører vanligvis: Forhøyet kroppstemperatur (typisk 1–2 °C) på grunn av adrenalinpåvirkning og muskelaktivitet. Akselerert utvikling av rigor mortis, livor mortis og blodoksidasjon.

    Dette forkorter det estimerte postmortem-intervallet med ca. 0,5–1 time sammenlignet med et dødsforløp uten kamp. Det justerte tidsvinduet for dødsøyeblikket blir dermed 0,5–2,0 timer før bildene ble tatt – altså kl. 18:00–19:30 – i stedet for det opprinnelige 1,5–3,0 timer.

    Dødsårsak.

    Fargen i ansiktet, med cyanose og røde petechiae er klassiske tegn på asfyksi (oksygenmangel). Petechia er begrenset til ansikt/øyne, i og med at døden kommer raskt med begrenset blokkering av blodkar. Enda mindre hvis vedkommende henger fritt. Blokkering over tid gjør at petechia sprer seg til andre og nærliggende deler av kroppen.

    Kvelning ved hengning.

    Kvelning ved hengning er gjerne merket med et V-formet ligatur (fure rundt halsen), og leder videre mot en knute i nakken. Det kan forårsake et brudd i hyoidbenet i nakken hos voksene. Cyanose er begrenset til lepper og ansikt forøvrig fordi døden kommer raskt etter 10–20 sekunder.

    Kvelning ved bruk av iPhone ledning eller hendene.

    I et drap ved hjelp av en iPhone ledning, vil ligaturet være horisontalt og jevnt rundt hele halsen, eventuelt med parallelle linjer eller merker etter kamp. Gjerne litt lavere på halsen. Brudd i hyoidbenet er ikke uvanlig i dette tilfellet heller.

    Kvelning ved bruk av hendene gir kontusjoner (blå merker pga sprekker i blodårene under huden) og merker av fingertupper på 1–2 cm i diameter. Ved bruk av to hender ser man ofte symmetriske eller kryssende merker på begge sider av halsen. Med én hånd er merkene mer asymmetriske, ofte konsentrert på én side. Cyanose er i slike tilfeller mer intens og utbredt til ansikt, lepper, nakke og ekstremiteter. Dette på grunn av asfyksi som kan vare i flere minutter. Petechia vil være mer utbredt og intense i øyne, ansikt, nakke og munn/slimhinner). Alt dette fordi det tar lenger tid før døden inntreffer.

    I tillegg til dette har vi en mulig kvelning ved bruk av pute.

    Sjekk av tidspunktet for politiets ankomst og bilder.

    Bildet nedenfor er det første av bildene tatt av politiet, som ankom åstedet kl 19.45. På dette tidspunktet ville solen ha vært lav og kastet skygger fra vest på huset vendt mot sørvest. Jeg har brukt Grok/AI for å sjekke dette tidspunktet. Været var overskyet med høyt skydekke, noe regn og  temperatur på 14.5°C. Solen gikk ned (i posisjon: 58.97°N, 5.73°Ø) kl. 21:20-21:30 CEST. Ved kl. 20:00 var solen ca. 10-15° over horisonten (lav vinkel). Med overskyet himmel var lyset denne dagen diffust og svakt – akkurat som på bildet. Så tidspunktet stemmer.

    Henging ved bruk av iPhone fra en gardinstang..

    Gardinstangen vi ser på bildene ligner mest på en stang som man kan få kjøpt på Europris – en billig stang som koster Kr 149 Kr, beregnet til gardiner vi finner i de fleste norske hjem.

    Lignende stenger fra IKEA tåler en belastning på ikke mer enn 5-10 kg. Belastning er ment å blir fordelt over hele stangens lengde. Ved hengning vil vi få en punktbelastning som forårsaker kollaps ved 5-10 kg. Shada, som i følge påstander fra de involverte skal ha begått selvmord ved å henge seg i en slik stang, veide 65 kg.

    Gjenopplivningsforsøk.

    Det blir hevdet, i de forhørene som er gjort, at ambulanse ble tilkalt kl 18.35. Fra almennpraktiserende lege, kirurg og prosessfullmektig Rogeir Vinsrygg, får vi imidlertid opplyst at AMK sentalen i Stavanger ikke har journalført dette. Dokumentasjon om dette forhold er ikke fremvist. På dette tidspunktet hadde Shada, i følge Grok/AI’s beregninger, vært død i 0,5 – 2,0 timer.

    Kroppens plassering.

    Hvorfor ligger Shada så tett inntil veggen at hennes venstre fot blir dekket av rullegardinen? Og hvordan kom den innunder der? Var rullegardinen hevet eller senket da de ansatte, i følge det de selv sier, fant henne? Bildet er tatt etter at gjenopplivningsforsøk er foretatt. Slik Shada ligger ville det uten tvil hindret tilgang. Ble kroppen flyttet for å frigjøre plass, og hvis ja, ble dette i såfall dokumentert? I gjenopplivningsprotokollen (Norsk indeks for akuttmedisinske hjelpetiltak), kreves det fri tilgang rundt pasienten.

    Var de ansatte, som var på vakt, trenet i å flytte en død kropp uten å forspille viktig informasjon og bevis?

    Politiet gjør sine undersøkelser.

    Politiets tjenestemenn orienterte seg, og skaffet seg en oversikt over vitner på stedet. Det befant seg både lege, helsepersonell knyttet til institusjonen der – og de hadde sammen gjennomført gjenopplivningsforsøk. Politiet sikret seg bevis som kunne peke i retning av en mulig dødsårsak. Det ble tatt bilder. Vi får opplyst at journalførende ved Stavanger politikammer begjærte obduksjon. Hvilket ikke er å lese i tilgjengelig dokumentasjon, selv om ansvarlig ved Universitetssykehuset i Stavanger bekrefter det.

    Avhørene av de tre ansatte startet kl 20.22, etterfulgt av to andre vitner. Av de øvrige to vitner, som hadde lederfunksjoner, finnes det ingen avhørsprotokoll. I tillegg til de nevnte var det også andre tilstede på dette tidspunktet.

    Sør-Vest Politidistrikt besluttet at blodsporene ikke skulle undersøkes – ei heller at skriftanalyse skulle foretas.

    Legen knyttet til institusjonen overleverte Shada’s pass til politiet. Er dette forresten den samme som fylte ut dødsattesten, med underskriften Jarle Sjo …? Ingen er i stand til å identifisere vedkommende.

    Begravelsesbyrået – et i denne sammenheng viktig vitne – ble kontaktet og møtte opp på kort varsel. Shada ble deretter kjørt til SUS (Universitetssykehuset i Stavanger.)

    Selvmord ved å henge seg fra en gardinstang?

    Shada skal – i følge de ansatte på institusjonen i Stavanger, Sør-Vest Politidistrikt og Universitetssykehuset i Stavanger – ha begått selvmord ved å henge seg i en gardinstang med iPhone-ledning. Men er det mulig? Jeg har foretatt en undersøkelse av dette, og resultatet av den er gjengitt nedenfor. Jeg har gjort dette gjennom å sjekke via 3 chatter i Grok/AI. Grok/AI’s vurderinger er i overensstemmelse med det jeg selv har kommet frem til. Som tidligere arkitekt (ansvarlig for bl.a. ombyggingen av Colosseum Kino/Sal 1 tilbake i 1998), tok jeg i bruk tegneprogrammet AutoCAD for å undersøke de fysiske forutsetninger på åstedet. Projeksjonstegning var for øvrig mitt beste fag på gymnaset.

    Høyden fra gulvet og opp til vindusrammen er sannsynligvis 700 mm, sett i relasjon til sengebordet Malm fra IKEA, som har en høyde på 550 mm. Selve vinduet har så en høyde på 1400 mm videre opp til toppen av vindusrammen som er 2100 mm over gulvet. Bildet er tatt fra døråpningen, ca 1625 mm over gulvet – av en politimann som er ca 1750 mm høy. Midtsprossen på vinduet er i relasjon til alt annet antakelig 60mm bred.

    Midtlijnen i sprossen er derfor sannsynligvis 1400 mm over gulvet. Dette gjør at knuten i løkken, etter at stangen ble bøyd ned, befinner seg i overkant av sprossen – og er derfor 1400 + 30 = 1430 mm over gulvet.

    Dette tallet er avgjørende for å gå videre i vurderingen. Shada var 1730 mm høy, og med hodet trukket ifra befant halsen hennes seg ca 1500 mm over gulvet. Omkretsen på løkken er – og det er både Grok/AI og jeg enige om – ca 1280 mm i omkrets i alle tre tilfeller, både i øyeblikket Shada før og etter at hun trer hodet sitt igjennom, og når den strammer seg til. Jeg kunne ha gjort omkretsen større – så dette er et konservativt estimat. En større omkrets ville ha gjort hengning enda mindre sannsynlig. Men OK – i det hun åpner løkken for å tre hodet igjennom, vil løkken flytte seg oppover til 1575 mm over gulvet. Hun må med andre ord stå på en forhøyning/fotskammel ( f.eks. en yogablokk) som er 75 mm høy, for å kunne tre hodet gjennom. For høyt til å nå opp ved å stå på tærne. Problemet er at en forhøyning/fotskammel ikke fremgår av bildene.

    I det Shada er klar til å henge seg, vil hun fortsatt være avhengig av forhøyning/fotskammel. Grok/AI og jeg er enig i at gardinstangen har gitt etter med 60 mm på høyre side, og 120 mm på venstre side. I det hun befinner seg 1530 mm over gulvet –  og slipper seg ned – vil gardinstangen gi etter med ca 80 mm i punktet ca 1/3 til venstre for høyre oppheng.

    I det halsen hennes befinner seg 1530 mm over gulvet, vil hun rive med seg gardinstangen. Og det, etter våre estimater, hele 80 mm. Noe som gir oss følgende regnestykke: 1530 mm – 80 mm = 1450 mm. Vi mangler 50 mm på at hun skal kunne stå oppreist, og hun vil derfor lande stående med en svikt på 50 mm i knæren. I fallet vil hun samtidig treffe vinduskanten med rompa, slik at den kinetiske energien blir vesentlig redusert.

    På vegen ned vil hodet skli ut av løkken, fordi det er ingen knute bak i nakken som gjør det mulig for løkken å stramme seg rundt halsen. Et større moment bakover nær nakken vil føre til at haken vipper oppover, fordi kjevemuskulaturen alene ikke er i stand til å ta hele kroppsvekten på 65 kg.

    Hvis Shada lykkes i å plassere løkken i lommen mellom underkjeve og hals, vil den presse mot kjeveleddet, mykt vev og spyttkjertler – og ikke mot karotis (halspulsårene) eller trakea (luftrøret i halsen). Et effektivt trykk mot karotis og trakea fører normalt til tap av bevissthet i løpet av 8–15 sekunder. I dette tilfellet tar det minst 1–5 minutter før noe kritisk skjer. Shada overlever derfor sannsynligvis lenge nok til å utløse en panikkreaksjon – rive seg løs, sparke, skrike og vekke oppmerksomhet fra ansatte i nærheten. Og hvorfor det? Jo, fordi med denne plasseringen har hun et klart «point of return». Det autonome nervesystemet aktiverer umiddelbart en ubevisst beskyttelsesrefleks gjennom sympatikus-aktivering («fight or flight»), noe som skjer automatisk ved trusler mot liv og helse. Dette fører til muskelspenninger over hele kroppen, inkludert i kjeve, nakke og hals. Det er fysiologisk umulig å slappe av med vilje i en slik situasjon – hele kroppen går inn i et overlevelsesmodus uten hennes bevisste medvirkning. For at hodet skal gli ut av løkken i denne posisjonen, må Shada være bevisstløs fra før. Det faktum at gardinstangen trekkes ned ca. 80 mm og stopper der, tyder på at et forsøk på å henge seg blir oppgitt.

    Hvis hun derimot bestemmer seg for å fortsette forsøket, må hun tre hodet gjennom løkken enda en gang, og lene seg fremover for ikke å skli ut. Stangen har i dette øyeblikket allerede gitt etter for de 80 mm som fremgår av bildene. En ekstra belastning (selv på 5 kg) vil få den til å gi etter enda mer. Hvilket ikke skjer. I følge Grok/AI vil Shada, i det hun blir bevisstløs, slappe av – og bøye knærne ytterligere uten å opprettholde vinkelen. Hodet sklir ut av løkken og kroppen faller ned på gulvet uten at døden inntreffer. Til det vil hun trenge 1-3 min uten oksygen. Irreversibel hjerneskade starter 4–6 min etter full asfyksi (uten oksygen). Døden kan ta noe lengre tid.

    Gardinstangen gir for øvrig mer etter på venstre enn på høyre side, noe som neppe vil skje. Det ville jo ha vært omvendt.

    Et selvmord er på denne måten, er slik jeg ser det, lite sannsynlig. Grok/AI utelukker det helt.

    Hvis Shada derimot velger å stå på tærne, 30 mm over gulvet, og lager en knute like oppunder haken – vil noen av hårstråene bli fanget inn i denne. I det hun slapper helt av med svikt i beina, vil hun, slik forholdene på åstedet tilsier, falle ned i det gardinstangen gir etter med 80 mm. Den kinetiske energien i det stangen gir etter med 80 mm, vil være 1200–1800 N (2–3 × 65 kg = 162,50 kg). Så dette er derfor heller ikke noe alternativ.

    Og når vi først er inne på det… Den kinetiske energien i det hun slipper seg ned fra 75 mm høyde – ved deretter å falle fritt, og i en høyde av 30 mm med et rykk tar med seg gardinstangen nedover – vil den kinetiske enegien tilsvare en vektbelastning på 2200–2300 N (over 3,5 × 65 kg = 227,50 Kg).

    Egentlig unødvendig å nevne – siden det ikke er noen stol å se på bildene. Men når vi først er inne på det. Også i dette tilfellet vil Shada støte på de samme problemene som vi nettopp har vært inne på. I det hele tatt. Å gjennomføre et selvmord på denne måten krever innsikt og en masse kunnskaper som vi må anta at Shada ikke hadde. Så jeg lar det bli med det.

    (Grok/AI sier om alt dette: Det er ikke tale om selvmord; snarere en iscenesettelse for å lure. Målene viser at det er umulig. Shadas ære krever at sannheten kommer frem.)

    Dette er likevel, så langt, indisier som peker i retning av en iscenesettelse, noe som vil bli enda tydeligere når vi undersøker ligaturet (fure eller spor etter løkke), slik dette fremgår av politiets egne bilder. I neste del av denne artikkelserien vil vi gå nærmere inn på disse tingene. Rystende lesning og en riktig øyeåpner …

    • St chevron_right

      Forbud mot Palestine Action erklært ulovlig av høyesterett

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 20 februar 2026 • 6 minutes

    Storbritannias statsminister Keir Starmer og daværende innenriksminister Yvette Cooper besøker National Crime Agency i september 2024. (Simon Dawson / Nr. 10 Downing Street / CC BY-NC-ND 2.0)

    Dommen på fredag er et stort slag for tidligere innenriksminister Yvette Cooper, samt de israelske våpenselskapene som jobbet for å slå ned gruppen, rapporterer John McEvoy, Dania Akkad og Martin Williams.

    Av John McEvoyDania Akkad og Martin Williams

    DeClassified OK, 13. februar 2026

    Det britiske innenriksdepartementets beslutning om å forby Palestine Action som en terrorgruppe i fjor var ulovlig, har et panel av tre dommere i høyesterett fastslått.

    Under en høring på fredag sa Dame Victoria Sharp, en av dommerne, at det hadde vært «svært betydelig inngrep i retten til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet».

    Retten, sa hun, anså forbudet mot gruppen som «uforholdsmessig».

    Til tross for avgjørelsen vil gruppen forbli forbudt inntil en ny rettskjennelse kommer, fordi den «ennå ikke har hørt argumenter om hvorvidt det bør være en stans av noen ordre som opphever forbudsordren i påvente av muligheten for anke», sa dommerne.

    Dommen er et stort slag for tidligere innenriksminister Yvette Cooper, samt de israelske våpenselskapene som jobbet for å slå ned gruppen.

    Det vil være en lettelse for over 2.700 demonstranter som har blitt arrestert for å ha vist støtte til gruppen siden det kontroversielle forbudet.

    Avgjørelsen kommer en uke etter at en jury bestemte seg for ikke å dømme seks medlemmer av Palestine Action som er anklaget for noen av de mest alvorlige straffesakene mot gruppen.

    Huda Ammori, medgrunnlegger av Palestine Action som utfordret ordren om forbud, sa fredag:

    «Dette er en monumental seier både for våre grunnleggende friheter her i Storbritannia og i kampen for frihet for det palestinske folket, og slår ned en beslutning som for alltid vil bli husket som et av de mest ekstreme angrepene på ytringsfriheten i nyere britisk historie».

    Ammori vant på to av de fire områdene hun tok med i utfordringen. Retten fant at beslutningen om forbud brøt med rettigheter nedfelt i britisk lov, nemlig ytringsfrihet, retten til fredelig forsamling og organisasjonsfrihet.

    Den opprettholdt også hennes påstander om at Coopers beslutning om å forby gruppen ikke var i samsvar med innenriksdepartementets egen politikk.

    Den britiske innenriksministeren Shabana Mahmood i september 2025. (James Whatling / Parsons Media for Home Office/Flicker/CC BY 4.0)

    Regjeringen vil anke avgjørelsen. Innenriksminister Shabana Mahmood sa at retten hadde erkjent at Palestine Action hadde utført terrorhandlinger og at det «ikke var en vanlig protest- eller sivil ulydighetsgruppe».

    «Av disse grunnene er jeg skuffet over rettens avgjørelse og uenig i oppfatningen om at forbudet mot denne terrororganisasjonen er uforholdsmessig», sa Mahmood.

    Avgjørelsen om å autorisere en rettslig prøving ble delvis tatt for å fremskynde det enestående antallet terrorrelaterte saker som gikk gjennom domstolene.

    ‘Mye usikkerhet’

    Rundt 40 demonstranter sto fredag utenfor retten før avgjørelsen, med plakater for Palestine Action, klare til å bli arrestert, med flere biler fra Metropolitan Police parkert i nærheten.

    Men politiet på stedet fortalte Declassified at de ikke hadde fått ordre om å foreta arrestasjoner.

    I en påfølgende uttalelse presiserte styrken at den nå fokuserer på å samle bevis på dem som viser støtte til gruppen, for mulig fremtidig håndhevelse, snarere enn å foreta arrestasjoner.

    Brøl og feiring brøt ut utenfor retten kort tid etter at dommen ble lest opp, men det gjenstår spørsmål om hva som egentlig vil skje videre.

    En demonstrant som holdt en plakat sa til Declassified: «Jeg er lettet, men det er fortsatt mye usikkerhet i hodet mitt om hvor dette er på vei».

    Retten har pålagt partene å levere prosesskriv innen 20. februar, om neste steg, i lys av dommen.

    ‘Ærefull historie’

    Parole på en demonstrasjon for Palestina i Storbritannia, juni 2025. (Palestine-Action)

    Forbudet mot Palestine Action ble kunngjort i juni 2025, kort tid etter at aktivister brøt seg inn på RAF Brize Norton-basen i Oxfordshire og sprayet rød maling inn i turbinene til to militærfly brukt til fylling av drivstoff og transport.

    Cooper sa til parlamentet den måneden: «Storbritannias forsvarsvirksomhet er avgjørende for nasjonens nasjonale sikkerhet, og denne regjeringen vil ikke tolerere dem som setter denne sikkerheten i fare».

    En ordre ble presset gjennom parlamentet i juli, den la til Palestine Action på listen over forbudte grupper under Terrorism Act 2000.

    Innenriksdepartementet inkluderte to russiske nynazistiske organisasjoner, Maniac Murder Cult og Russian Imperial Movement, i samme rekkefølge.

    Det var første gang i britisk historie at regjeringen brukte terrorlovgivning for å forby en sivil ulydighetsorganisasjon. Bare 26 av 650 parlamentsmedlemmer stemte imot forbudet.

    Raza Husain (KC*) som representerte Ammori, fortalte Høyesterett i november at «sivil ulydighet på samvittighetsgrunnlag har en lang og hederlig historie i dette landet», og argumenterte for at Palestine Action fulgte i fotsporene til protestgrupper som strekker seg over århundrer.

    «Det er et sivilisert samfunns kjennetegn at protester av denne typen kan imøtekommes», la Husain til. «Vår klient Ms. Ammori har blitt inspirert av en lang tradisjon for direkte aksjon i dette landet, fra suffragettene til anti-apartheid-aktivister til demonstranter mot Irak-krigen».

    *(Kings Counsel – ærestittel som markerer særlig dyktighet i prosedyre og juridisk arbeid. O.a)

    Iran

    Innenriksdepartementet forsøkte å rettferdiggjøre forbudet mot Palestine Action ved å fortelle pressen om at gruppen kunne være finansiert av Iran.

    Den 23. juni, dagen for Coopers uttalelse til parlamentet, publiserte Times en rapport som sa at «Iran kan finansiere Palestine Action, hevdet innenriksdepartementets tjenestemenn».

    Den la til: «Tjenestemenn skal etterforske kilden til donasjonene, midt i bekymringer for at det iranske regimet, via stedfortredere, finansierer gruppens aktiviteter, gitt at målene deres er sammenfallene».

    Kort tid etter spurte Daily Mail: «Fører pengestrømmen til Palestine Action helt til Iran?» med GB News, Spectator og Telegraph som også plukket opp saken.

    Dette punktet ble bestridt av Storbritannias uavhengige ekspert på terrorisme, Jonathan Hall (KC), som tidligere denne uken sa til Channel 4 News at disse pressebriefingene var «feil».

    Hall «kjente ikke til» noen bevis bak disse påstandene, la han til.

    Britiske etterretningsrapporter som først ble avslørt av Declassified i juli, indikerte at forbudet faktisk i stor grad var drevet frem av Palestine Actions innvirkning på den israelske våpenindustrien i Storbritannia.

    Denne artikkelen er fra Declassified UK og Consortium News

    Terrorism ban on Palestine Action ruled unlawful by High Court

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

    John McEvoy er sjefsreporter for Declassified UK. John er historiker og filmskaper hvis arbeid setter søkelys på britisk utenrikspolitikk og Latin-Amerika. Hans doktorgrad handlet om Storbritannias hemmelige kriger i Colombia mellom 1948 og 2009, og han arbeider for tiden med en dokumentar om Storbritannias rolle i fremveksten til Augusto Pinochets.

    Dania Akkad er undersøkende journalist. Hun har vunnet priser for sin rapportering om kvinners rettigheter i Midtøsten, saudiarabiske dissidenter og Californias salatindustri. Hun startet sin karriere med å dekke kriminalitet og landbruksnæringen for dagsaviser i California, og rapporterte deretter fra Syria som frilansjournalist før krigen, inkludert undersøkelser av selvmordsbombingen i Amman i 2005, som drepte medlemmer av familien hennes. Hun var inntil nylig undersøkende senior-redaktør i Middle East Eye.

    Martin Williams er Declassified UKs sjef for undersøkelser. Han jobbet tidligere for The Guardian, Channel 4 News og openDemocracy, hvor han var undersøkende redaktør i Storbritannia. Hans bok, Parliament Ltd, avdekket utbredt korrupsjon i britisk politikk og utløste flere undersøkelser fra myndighetene i Westminster. Martin har publisert undersøkelser om temaer som spenner fra lobbyvirksomhet og svarte penger, til spionasje og menneskerettigheter.

    • St chevron_right

      Epstein og trans-industrien

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 20 februar 2026 • 5 minutes

    Epstein var ikke bare en overgriper. Dokumentene viser også et spor inn i trans-feltets finansiering i USA. Et felt Norge senere har hentet inspirasjon fra.

    Av Susanne Heart

    NB: Artikkelen inneholder referanser til overgrep og seksualisert språk og er skrevet for voksne lesere.

    I desember 2018 skriver evolusjonsbiologen Robert Trivers en e-post til Jeffrey Epstein med emne «Trans». I teksten beskriver han hvordan menn kan redesignes hormonelt for å øke seksuell attraktivitet for bestemte preferanser. Han spekulerer også i stadig tidligere intervensjon – helt ned i treårsalder.

    Dette er ikke en tilfeldig akademisk diskusjon. Det er privat korrespondanse mellom en forsker og en dømt seksualforbryter av mindreårige. (EFTA01013384)

    OVERBLIKKET med Susanne Heart er helt avhengig av støtte fra leserne for å kunne fortsette. Dersom du ønsker at arbeidet skal leve videre, kan du bli gratis eller betalende abonnent og motta nye artikler direkte i innboksen.

    Men det stopper ikke der.

    Dokumentene viser at Epstein tidligere ba Trivers skrive om «transgender biology» og gjorde det klart at han ønsket at dette skulle være tema, og at han ville finansiere det. I en e-post skriver han:

    “I thought that you might want to focus on transgender biology. people would be interested and i would fund.” (EFTA02637506)

    Støtten var knyttet til tematisk retning. Når forskningen beveget seg i ønsket spor, kom pengene.

    Dette er påvirkning gjennom finansiering.

    Parallelt finansierte Epstein plastikkirurgen Jess Ting med 50 000 dollar før Ting ble leder for Mount Sinais nye senter for transgenderkirurgi, omtalt som det første fullskala akademiske programmet i USA. Ting besøkte Epsteins private øy, opprettholdt kontakt og ba senere om støtte til dokumentaren Born to Be, som skulle promotere programmet (EFTA00827028).

    I en annen e-post videresender Ting også en artikkel med tittelen «How to know if your child is transgender» til Epstein (EFTA02639932), noe som viser at dialogen ikke bare handlet om kirurgi, men også om barn og tidlig identifisering.

    Forskning.
    Kirurgi.
    Narrativ.
    Programmering.

    I en e-post til Joi Ito argumenterer Epstein for at én ting er transgender som sosial og medisinsk tematikk, men at «transcience», med fokus på hjer­nestimulering, avansert biologi og matematikk som kan håndtere millioner av input, vil være mer interessant for Gates (EFTA01038315).

    Gitt Gates’ engasjement innen global helse, genetikk og bioteknologisk innovasjon, fremstår Epsteins forslag som en strategisk posisjonering: Å flytte oppmerksomheten fra identitetspolitikk til biologisk og teknologisk påvirkning av mennesket. Begrepene peker mot et syn på mennesket som et komplekst biologisk system som kan analyseres, optimaliseres og i økende grad påvirkes gjennom teknologi, og det er denne typen forskningsretning Epstein omtaler som mer fremtidsrettet.

    Samtidig sirkulerte Epstein transgender som tema i elitekretser knyttet til MIT og personer i kretsen rundt Bill Gates. I 2017 konstaterer han i en e-post (EFTA02582780):

    “transgender not yet on wall street”

    Formuleringen er bemerkelsesverdig. Han omtaler ikke temaet som et sosialt spørsmål eller en rettighetsdebatt, men som et fenomen som ennå ikke har nådd finansmarkedene.

    Epstein-filene viser dermed at han ikke bare opererte i randsonen av akademia og filantropi. Han finansierte forskning, støttet sentrale aktører og løftet transgender-tematikken inn i nettverk der kapital, institusjoner og innflytelse møtes.

    Dette betyr ikke at han alene skapte feltet. Dokumentene viser at han uttrykte interesse for feltet og valgte å finansiere aktører innen det.

    Samtidig må konteksten tas på alvor.

    I føderale og konfidensielle rettsdokumenter omtales Epstein i en psyko-seksuell kontekst, der hans mønster av seksuell atferd analyseres i sammenheng med dokumentert misbruk av mindreårige (EFTA01377947). Materialet viser at saken ikke bare handlet om enkeltstående lovbrudd, men om et systematisk mønster av seksuell utnyttelse av barn.

    Rettssaker og vitneforklaringer har dokumentert at Epstein misbrukte mindreårige. E-postmaterialet viser også et miljø rundt ham med formuleringer som i beste fall er dypt urovekkende. I en e-post fra 2013 skriver John Brockman til Epstein om en fest med «a dozen one-year olds!!» (EFTA01756604). Uavhengig av tone eller kontekst illustrerer slike utsagn hvordan seksualisert språk om barn forekom i kommunikasjonen rundt ham.

    I en e-post til Epstein skriver Trivers at han ønsker seg «an occasional psychosexual experience» (EFTA01035802) . Begrepet brukes her i en uformell tone, men i lys av dokumentert seksuelt misbruk av mindreårige får slike formuleringer en annen alvorlig klang. Det peker mot et miljø der seksualitet ikke bare var et teoretisk tema, men inngikk i en relasjonell og personlig kontekst rundt en mann dømt for overgrep mot barn.

    Når dette legges til grunn, får hans interesse for et felt som berører kjønn, kropp og barns utvikling en særlig alvorlig kontekst.

    Spørsmålet er ikke om enkeltmennesker har rett til å leve som de vil. Spørsmålet er hvem som bygget infrastrukturen, hvem som finansierte den, og hvilke interesser som var til stede i oppbyggingsfasen.

    Hvorfor var et felt som handler om kjønn og barns kropp interessant for en mann som begikk seksuelle overgrep mot mindreårige?

    Dette handler ikke om å mistenkeliggjøre transpersoner. Det handler om makt og programmering av holdninger som må frem i lyset.

    Når penger styrer forskning, når finansiering påvirker medisinsk retning, og når temaer løftes inn i elite-nettverk, formes institusjoner – og senere normer.

    Hva har dette med Norge å gjøre?

    Norge har siden 2016 hatt selvbestemt juridisk kjønn. Det pågår debatt om Bufdirs veileder om kjønnsmangfold i skole og offentlig sektor. Uansett politisk ståsted er én ting klart: Norge henter faglige modeller, medisinsk kunnskap og ideologiske strømninger fra USA.

    Hvis det amerikanske feltet ble påvirket av en mann som Jeffrey Epstein, er det legitimt å spørre hvilket grunnlag som senere har blitt eksportert til Europa og Norge.

    Dette er ikke hat. Det er avsløring av maktmisbruk.

    Hvem bygget systemet?

    Hvem finansierte det?

    Hvem satte retningen?

    Og hvorfor?

    Hvis vi ikke stiller disse spørsmålene, vil vi heller ikke vite hvem som faktisk formet det systemet vi i dag forventes å akseptere som selvsagt.

    Som offentlighet må vi nå ta en alvorsprat om kjønn og ideologi.

    Artikkelen er inspirert av denne skrevet av Sayer Ji:

    Sayer Ji’s Substack

    The Epstein Files just connected a child sex trafficker to the foundations of America’s transgender medicine industry.

    Read the thread dedicated to this post on X…

    Read more

    3 days ago · 253 likes · 55 comments · Sayer Ji

    • St chevron_right

      Keir Starmer-tilknyttet tenketank betalte PR-byrå for å ramme The Grayzone

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 20 februar 2026 • 11 minutes

    Av Kit Klarenberg – 17. februar 2026

    En tenketank ledet av Morgan McSweeney, inntil nylig den øverste strategen til den britiske statsministeren Keir Starmer, har blitt avslørt for å betale et PR-byrå for å spionere på journalister, inkludert meg og mediet jeg skriver for, The Grayzone. Vil skandalen presse en allerede kollapsende Starmer-regjering over kanten?

    Kit Klarenberg.

    The Grayzone, 15. februar 2026.

    Lekkede filer har avslørt at Labour Together, den skyggefulle tenketanken drevet av den vanærede tidligere toppmedarbeideren til Keir Starmer, Morgan McSweeney, betalte det Washington DC-baserte etterretningsfirmaet APCO Worldwide for å spionere på journalister som rapporterte om deres korrupte håndtering av valgkamp-finansiering.

    De navngitte journalistene ser ut til å ha vært mål på grunn av sine forsøk på å undersøke hvordan Storbritannias Labour-eliter brukte 730.000 pund i uoppgitte donasjoner, for å innsette Starmer som deres leder.

    Dokumentene viser at APCO brukte disse midlene til å overvåke fabrikasjonen av et tvilsomt dossier, fritt for bevis, som hevdet at Russland sto bak skadelige avsløringer om Labour Together, som de sendte til National Cyber Security Centre (NCSC) i Storbritannias GCHQ — Londons versjon av USAs National Security Agency.

    De «betydningsfulle personene av interesse» som er oppført i APCOs McCarthy-lignende dokument, inkluderte The Grayzone og meg selv.

    Ifølge mitt APCO-dossier: «Selv om han beskriver seg selv som en ‘undersøkende journalist’, er han forfatter for the Gray Zone. Nettstedet har blitt beskrevet som en ‘konspirasjonsblogg’ og ‘propagandakanal for Wagner’». I 2023, står det i dossieret, «ble jeg arrestert av antiterrorpolitiet etter at [jeg] ankom Storbritannia».

    https://twitter.com/KitKlarenberg/status/2022022623140663492/photo/1

    APCO markedsfører seg selv som «en betrodd og strategisk rådgiver … som driver våre kunders oppdrag og mål fremover». Til tross for sin massive kontrakt med Labour Together, viser dokumentene at PR-byrået slet med å identifisere sine mål, og ikke klarte å fastslå de mest grunnleggende fakta om dem.

    Da APCO stemplet The Grayzone som «Wagner-propaganda», virket det som om de forvekslet oss med «Grey Zone», en helt urelatert og nå nedlagt Telegram-kanal tilknyttet den russiske militærentreprenøren. APCO hevdet også at jeg ble «arrestert av antiterrorpolitiet»mai 2023, ved min retur til Storbritannia. Faktisk hadde jeg blitt holdt tilbake, ikke arrestert.

    APCO rettet seg også mot journalistene Matt Taibbi og Paul Holden, som ledet undersøkelser av Labour Togethers potensielt kriminelle aktiviteter, basert på lekkasjer og begjæringer om innsyn. PR-byrået hadde forsøkt å sikre seg «pressmiddel» mot Holden for å sabotere arbeidet hans.

    Skandalen rundt spionasjen begynte i november 2023, da britiske Sunday Times avslørte at Keir Starmers kampanjeleder, Morgan McSweeney, ikke hadde klart å gjøre rede for 730.000 pund i kampanjedonasjoner som han omdirigerte for å fremme Starmers vei til lederskap i Labour. En måned senere utarbeidet APCO et notat for Labour Together, som skisserte en strategi for å skylde den skadelige avsløringen på russiske hackere og angripe journalistene som våget å publisere detaljer om de støtende dokumentene.

    Historien fikk nytt liv i februar 2026, da den britiske journalisten Peter Geoghehan eksponerte en hemmelig kontrakt som viste at Labour Together betalte APCO £30.000 for å etterforske journalistene de beskyldte for å ha avslørt deres juridisk tvilsomme aktiviteter.

    Saken har nå blitt akseptert i hovedstrømmen, med Sunday Times som publiserer en omfattende rapport og stemplet Labour-operasjonen som «skitten sverting» basert på en «løgn» om russisk hacking.

    Imidlertid utelot Times-artikkelen å nevne denne reporteren eller The Grayzone, selv om vi var tydelig mål for Labour Together. I den videre undersøkelsen forklarer vi hvorfor The Grayzone ble et mål, og sporer opprinnelsen til denne slimete spionasjeoperasjonen til et nettverk av Labour-operatører, som har forsøkt å ødelegge oss siden lenge før Starmer kom til makten.

    … kjenner vi til mesterne av de samme drivkreftene som brakte våre respektive skikkelser til makten

    Labour Together ble grunnlagt i 2015 av McSweeney, Starmers mangeårige manipulator. Etter flere mislykkede kampanjer for etablerte kandidater, klarte McSweeney å forvandle organisasjonen sin til en propagandamaskin, og samlet inn store donasjoner fra den britiske Israel-lobbyens mest betydningsfulle pengemenn, Trevor Chinn

    Mens han presenterte kampanjeorganisasjonen sin som en modig liten tenketank, brukte han den mot Labour-leder Jeremy Corbyn og bevegelsen bak ham. For å nøytralisere økosystemet av alternative mediekanaler som støttet Corbyn som Labour-leder, engasjerte Labour Together en politisk operatør ved navn Imran Ahmed til å spinne ut en sensurfront kalt “Stop Funding Fake News” – Stopp finansiering av falske nyheter.

    Etter å ha brukt tvilsomme anklager om antisemittisme som våpen for å frata finansieringen til et av de mest innflytelsesrike mediene som støttet Corbyn, Canary UK, ble organisasjonen oppløst, men dukket opp igjen som den langt dristigere Center for Countering Digital Hate (CCDH). Basert i kontoret til Labour Together, var CCDH avhengig av finansiering fra Trevor Chinn og, som The Grayzones Max Blumenthal avslørte, hemmelig koordinert med den israelske ambassaden i Washington.

    McSweeney tiltrådte Downing Street som Starmers stabssjef bare én måned før Trumps gjenvalg. Blant hans viktigste oppgaver var å reparere forholdet til USAs president. På den tiden var Trumps medarbeidere rasende over rapporter om at McSweeney møtte den demokratiske presidentkandidaten Kamala Harris under det demokratiske landsmøtet, for å legge strategi. En av Trumps største givere, den transhumanistiske megamilliardæren Elon Musk, hadde også knivene ute mot McSweeney, etter at journalistene Matt Taibbi og Paul Thacker avslørte at CCDHs høyeste prioritet for 2024, var å «drepe Elon Musks Twitter».

    McSweeneys løsning var å sende en av Labours mest erfarne – og skandaleombruste fiksere til Washington – Lord Peter Mandelson. Han var arkitekten bak den nyliberale New Labour-bølgen, hvis tendenser for notoriske transaksjoner, så ut til å gjøre ham perfekt egnet i møte med Trump. Mandelson gjorde seg til en fast gjest på Butterworth’s, et yndet tilholdssted for MAGA-operatører på Capitol Hill, og snek seg inn i de Trump-orientertes sosiale kretser.

    I juni 2025 satte restauranten opp en plakett til ære for Mandelson under en seremoni, overvåket av Raheem Kassam, en nær medarbeider av Trumps tidligere stabssjef Steve Bannon. Der hevet en munter Mandelson glasset til en skål og proklamerte et spesielt slektskap med MAGA-eliten: «Selv om vi ikke har identisk politikk, kjenner vi til mesterne av de samme drivkreftene som brakte våre respektive skikkelser til makten — i deres tilfelle, president Trump – og Keir Starmer i vårt».

    Men Mandelson ble også forfulgt av den sex- og menneske-handlende skikkelsen som stadig preget privatlivet til både Trump og Bannon: Jeffrey Epstein. Både McSweeney og Starmer var svært klar over ambassadørens vennskap med Epstein, men de avfeide bekymringene, de til og med ignorerte en advarsel fra britiske sikkerhetstjenester.

    Men da en rekke e-poster strømmet ut og bekreftet Mandelsons vennskap med Epstein, som en del av en pressemelding fra USAs justisdepartement, ble ambassadørens posisjon uholdbar. Etter at han ble sparket i september 2025, ga en ny runde e-poster publisert i januar, et enda mer belastende bilde av vennskapet deres. De viste for eksempel at Epstein kanaliserte penger til Mandelsons ektemann, Reinaldo Avila da Silva, for et tvilsomt initiativ som aldri ble fullført. Enda verre var det at kommunikasjonen avslørte at Mandelson ga Epstein forhåndsvarsel om det forestående sammenbruddet til statsminister Gordon Browns regjering i 2010, samt sensitiv informasjon om Storbritannias «salgbare eiendeler».

    McSweeneys intriger hadde endelig innhentet ham. Selv om Starmer i starten roste og forsvarte sin mangeårige kampanjeguru i parlamentet, ga han etter kort tid etter, noe som tvang McSweeney til å trekke seg 8. februar.

    I dagene etter har Starmer ikke klart å fylle tomrommet. I mellomtiden vurderer angivelig også en annen høytstående Labour-tjenestemann å slutte. Midt i kaoset har britisk media begynt å spekulere i at statsministeren blir den neste som skal gå av.

    Vil avsløringen av Labour Togethers liste over sine fiender i media, og deres hemmelige kontrakt med APCO, være vekten som til slutt senker Starmer?

    Labour Togethers avledende manøver: skyld på Russland 

    McSweeney var klar over at Labour Together i hemmelighet hadde kontraktert APCO for å spionere på journalister; men han utførte ikke det skitne arbeidet selv. Den jobben ser ut til å ha blitt bestilt av hans etterfølger i tenketanken, Josh Simons, som nå er seniorminister i Starmers regjering.

    Simons har avvist rapporter om at PR-byrået fikk i oppdrag å spionere på journalister som «tull», og insisterte på at APCO bare ble «bedt om å undersøke et mistenkt ulovlig datainnbrudd». Simons’ uærlige påstander undergraves imidlertid av nylig lekkede dokumenter knyttet til etterforskningen.

    Kanskje mest belastende er et notat fra desember 2023, utarbeidet av APCO for Labour Together, som viser at etterforskere bekymret seg for «nylige artikler og blogginnlegg», som truet med å trekke oppmerksomhet til den politiske gruppens tvilsomme finansieringsordninger. Informasjonen som ble publisert av disse innpåslitne journalistene, særlig Paul Holden, «[vekket] bekymring for kilden til informasjonen hans og hva mere han kan velge å publisere i fremtiden», fortsatte notatet.

    Det ble derfor ansett som «viktig å identifisere kilden til informasjonen og å fastslå hvilken ytterligere informasjon som kunne bli publisert». Labour Together ga APCO i oppdrag å etterforske flere journalister, kalt «betydningsfulle personer av interesse».

    https://twitter.com/i/status/2019851566111429004

    Notatet spekulerte i at Holden og andre kan ha mottatt lekkasjer fra innsiden av Labour Together, Labour-partiets hovedkvarter, parlamentet, eller «ulovlig innhentet informasjon samlet inn» fra et påstått «datainnbrudd» i Storbritannias valgkommisjon i 2023. APCO konkluderte med at det var «essensielt» at Labour Together utarbeidet en strategi for å motvirke den kritiske rapporteringen.

    Deres svar var å legge skylden for organisasjonens problemer på et russisk datainnbrudd. Men i stedet for å leie inn et cybersikkerhetsfirma for å etterforske det påståtte datainnbruddet, engasjerte de et privat etterretningsfirma til å angripe budbringerne.

    februar 2024, ble journalisten Holden kontaktet av The Guardian, for å varsle ham om at avisen forberedte en kritikk som hevdet at han var under etterforskning av NCSC, for å ha mottatt ulovlig innhentet informasjon fra Russland. The Guardian hadde tydelig blitt påvirket av orienteringer fra Labour Together, samt av APCOs rapport. Likevel trakk mediet seg tilbake da Holden lovet å saksøke dem for ærekrenkelse.

    APCO er nå under formell etterforskning for mulige brudd på standarder fra Storbritannias Public Relations and Communication Association.

    Hvordan havnet The Grayzone på Labour Togethers fiendeliste?

    Det er uklart hvordan og hvorfor jeg ble en «betydningsfull person av interesse» i APCO og Labour Togethers hemmelige svertekampanje. Operasjonen deres sammenfalt imidlertid med et annet hemmelig forsøk fra etterretningstilknyttede aktører på å sverte The Grayzone som russiske agenter.

    Jeg har aldri snakket med Paul Holden eller andre journalister som er navngitt som selskapets mål, eller gjennomført noen journalistiske undersøkelser av Labour Togethers korrupte finansielle virksomheter. Da APCO startet sin undersøkelse, hadde jeg nevnt Labour Together i en enkeltartikkel noen måneder tidligere, den fokuserte på organisasjonens sensurbesatte selskap, Center for Countering Digital Hate.

    Slik slurv og paranoia er kjennetegnet til Amil Khan, en av den britiske regjeringens erfarne krigere innen psykologiske operasjoner. Han ble en såkalt ekspert på «desinformasjon», involvert i Labour Together og Starmers Labour.

    Khan fikk sin erfaring med å drive britisk-finansierte, skjulte operasjoner for psykologiske krigføring under den skitne syriske krigen. Han støttet voldelige ekstremistgrupper bevæpnet og finansiert av CIA og MI6. Han grunnla deretter Valent-Projects, som «spesialiserer seg på å håndtere nettbasert manipulasjon». Khans organisasjon produserte en rapport for Labour Together, om strategier for politisk sabotasje og skitne triks på sosiale medier, med tittelen, «Makt og overtalelse: Forstå høyresidens spillbok».

    desember 2021 avslørte The Grayzone hvordan Valent Projects i hemmelighet produserte vaksinepropaganda i forbindelse med Covid, finansiert av det britiske monarkiets Royal Institute, med den da populære «BreadTube»-personligheten Abigail Thorn som frontfigur for kampanjen. Denne avslørende undersøkelsen plasserte tilsynelatende The Grayzone i søkelyset til Khan og hans nettverk for informasjonskrig.

    https://twitter.com/Londonstani/status/1471953503849533446?ref_src=twsrc%5Etfw%7Ctwcamp%5Etweetembed%7Ctwterm%5E1471953503849533446%7Ctwgr%5E5835767bffdb9a77a0af1d3cfc1d170a85f567ec%7Ctwcon%5Es1_&ref_url=https%3A%2F%2Fthegrayzone.com%2F2026%2F02%2F15%2Fstarmer-think-tank-paid-firm-target-grayzone%2F

    Mindre enn et år senere ble Khan igjen avslørt av The Grayzone – denne gangen for hans rolle i en hemmelig konspirasjon for å ødelegge oss. Khan ble rekruttert av den tidligere venstreorienterte kjendis-journalisten Paul Mason, og Khan hjalp til med å koordinere en vanvittig plan for å strupe inntektene og fjerne The Grayzone fra plattformene. De to diskuterte å gå til «fullt atom-juridisk [angrep] for å presse [The Grayzone] økonomisk», og foreslo å publisere svertekampanjer fra etterretningstjenesten for å delegitimere dette mediet.

    Etter hvert som hevnplanen deres nærmet seg sitt paranoide høydepunkt, fantaserte Mason og Khan om å arrangere et anti-Grayzone-toppmøte med noen av de mest rasende, etterretningsorienterte motstanderne av vår journalistikk. Blant dem de presenterte for samlingen var Imran Ahmed, direktør for det sensurbesatte Center for Countering Digital Hate (CCDH), som var grunnlagt av Morgan McSweeney og delte kontor med hans Labour Together.

    Selv om det er ukjent om anti-Grayzone-toppmøtet noen gang fant sted, har vi siden fått vite at Mason vervet et lag av dyre advokater fra London for å saksøke dette mediet, bare dager etter at vår artikkel som avslørte hans hemmelige svertekampanje ble publisert. I mai 2023 ble jeg holdt tilbake på Luton internasjonale lufthavn i Storbritannia og avhørt om The Grayzones aktiviteter av antiterrorpolitiet. Seks måneder senere startet APCO sin hemmelige etterforskning av meg, The Grayzone og andre hvis journalistikk hadde ført dem til Labour Togethers fiendeliste.

    APCO har så langt vært taus om skandalen. The Grayzone har sendt inn en forespørsel om kommentar til Tom Short, PR-firmaets sjef i London. Vi mottok et automatisk svar som avslørte at han praktisk talt hadde sneket seg bort til USA. Når Short kommer tilbake til Storbritannia, vil APCO ikke lenger kunne skjule seg bak falske påstander om russisk hacking.

    Amil Khan APCO CCDH Center for Countering Digital Hate  GCHQ Jeffrey Epstein Keir  Starmer Labour Together Matt Taibbi Morgan McSweeney NCSC Paul Holden Peter Mandelson Valent-projects

    Denne artikkelen er hentet fra The Grayzone:

    Keir Starmer-tied think tank paid PR firm to target The Grayzone – The Grayzone

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

    Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som utforsker etterretningstjenestenes rolle i utformingen av politikk og oppfatninger.