Søndag var det et nytt delstatsvalg i Tyskland, i delstaten Rheinland-Pfalz grensende til Luxembourg. SPD som nesten ble utradert i Baden-Württemberg for to uker sia, tapte nesten hver tredje stemme og gikk tilbake fra 36 prosent til 26 prosents oppslutning. Det dårligste resultatet for SPD noen gang. CDU gikk fram 3,3 prosent, og mens AfD gikk fram fra 8 prosent til såvidt under 20 prosent. De grønne ett prosent tilbake.

Ove Bengt Berg.

Resultatet legger press på SPD og dets samarbeid med CDU/CSU i Merz´regjering. Går SPD ut faller Merz regjering som blir avhengig av AfD som det er vedtatt «brannmur» mot. Det vil nok være SPDs resultat i de kommende delstatsvalgene som avgjør om SPD går ut av regjeringa. Nyvalg blir det neppe, for da blir AfD enda større, og det største partiet i forbundsdagen før det eventuelt blir forbudt.

Forbundsstaten Rheinland-Pfalz har bare 4,17 mill innbyggere og omfatter  deler av elevene Rhinen og Mosel med flere mindre byer. Hovedstaden er Mainz med 222 000 innbyggere.

Rheinland-Pfalz er et industriland med høy andel produksjon, høyere enn landsgjennomsnittet). Næringslivet er av kunstig intelligens forklart sånn:

• Kjemi og farmasi: Verdens største kjemianlegg – BASF i Ludwigshafen – er hjørnesteinen. Kjemisektoren er ekstremt viktig og energiintensiv.
• Vindyrking: Største vinproduserende delstat i Tyskland (Pfalz og Mosel er berømte vinregioner).
• Bilindustri og leverandører: Mange underleverandører til bilindustrien.
• Andre viktige sektorer: Maskinbygging, logistikk (Rhinen er Europas viktigste elv for godstransport), matindustri, turisme og fornybar energi.

Delstaten er derfor svært avhengig av energiintensiv industri , dvs høyere kostnader ved høye energipriser og byråkrati. I 2024 falt industriproduksjonen kraftig (−6,3 %).

I valgkampen var skole og utdanning det største spørsmålet. Det er problemer med lærermangel, mobbing, manglende ressurser og skolestrukturer. Og sjølsagt økonomi som de høye energiprisene, byråkrati, tap av arbeidsplasser i kjemisektoren. I helsesektoren er det mangel på leger, sjukehus legges ned. Innvandring og sikkerhet er også et problem.  av sykehus i rurale områder.

Fram til 1991 var delststaten en CDU-stat, men fra da til nå har SPD vært det største partiet. De grønne står for den mislykte energipolitikken, og har lavere oppslutning her enn i de store byene der de har godt feste i de store uproduktive næringsgreinene.

Egne meningsmålinger som TV-kanalen ARD har utført, viser at tidligere velgere av SPD ikke kjenner partiet igjen, og at de er mer opptatt av å kreve inn skatt enn å løse problemer. Reelt har ikke SPD noen annen politikk enn å samarbeide med det mer høyreorienterte CDU som holder stand som et moderat parti — foreløpig. Die Linke kom ikke inn, BSW under 2 prosents oppslutning. Partiene som har det «demokratiske» kravet om forbud mot AfD som viktig sak — som SPD, De grønne, Die Linke — gjør det dårlig. Trass i at gatene i Tyskland fylles med hundretusener som vil ha forbud mot AfD.

Fra dawum.de

Faller Merz — tydeligere SPD?
Dette og kommende delstatsvalg med samme store tilbakegang for sosialdemokratene, må vel føre til at noen i SPD begynner å reise tvil om at underkastelsen av Merz´ høyregjering er den riktige politikken? Trekker SPD seg fra regjeringssamarbeidet med CDU/CSU har ingen kjent regjeringskoalisjon uten AfD flertall.

I en kriseprega situasjon og der Merz vil spille en rolle som en av verdens stormakter, er vel manglende flertall i Forbundsdagen ikke noen styrke? Enda en ny valgkamp i en sånn nasjonal og internasjonal situasjon er vel ikke akkurat noe å trakte etter? Det kan løses hvis Merz opphever «brannmuren» mot AfD og tar partiet med i regjering. Men hva skal AfD få i politiske gaver, og hvor mye av det vil AfDs velgere godta uten å forlate partiet?

Det er mye uro i verden, særlig i Tyskland, igjen, og framtida er ikke lys.

---

Denne artikkelen ble publisert av Politikus.

I Øst-Tyskland nærmer AfD seg 40% og sjøl i vest er de nå over 20% i flere delstater.

Hvis en skjærer gjennom den geopolitiske støyen og forklarer hvorfor bensinprisen i Norge forblir rekordhøy, selv når Trump og Midtøsten dominerer overskriftene, så finner en dette:

Olje i Midtøsten, men regningen skrives i Brussel.

Siri Hermo.

Når Donald Trump tvitrer oljeprisen ned eller Hormuzstredet trues av blokade, ser vi de globale råvareprisene svinge voldsomt.

Men for norske bilister er det en annen, usynlig faktor som låser pumpreprisen på et smertelig høyt nivå: – EUs klimapolitikk og EØS-avtalens Protokoll 31.

Rekordhøy dieselpris: Har bikket 30 kroner literen

Ja, krigen i Midtøsten og angrep på oljefelt presser den globale prisen på råolje oppover.

Når Trump sender signaler om deeskalering, faller prisen markant på børsene i London og New York.

Men i Norge merker vi sjelden det samme fallet på pumpa.

Årsaken er at den norske staten bruker avgifter som en støtdemper som bare virker én vei.

Protokoll 31 er den juridiske låsen for norske drivstoffpriser.

Mens USA kan la bensinprisen flyte fritt med markedet, er Norge juridisk bundet av EØS-avtalens Protokoll 31. Gjennom denne har vi forpliktet oss til EUs klimamål for 2030.

Dette betyr at uansett hvor mye oljeprisen faller globalt, må den norske regjeringen holde drivstoffprisene høye nok til at vi når utslippsmålene våre.

Hvis Jonas senker avgiftene for mye for å hjelpe folk i en krigstid, bryter de utslippskvoten Norge har fått av EU.

Straffen?

Milliarder av norske oljekroner må sendes rett til EU for å kjøpe klimakvoter fra land som har vært «flinkere» enn oss.

Statsbudsjettet som gissel:

FrP og andre foreslår å fjerne veibruksavgiften og CO2-avgiften «ut året» for å dempe sjokket fra Midtøsten….

Men her ligger «bokstavkjeksen»: Regjeringen vet at dersom de gjør dette, øker forbruket.

Da ryker klimaregnskapet overfor EU, og staten må punge ut milliarder i bøter og kvotekjøp.

Det er altså billigere for staten at du betaler 28-30 kroner literen, enn at de må betale EU for dine økte utslipp.

Bak krigsoverskriftene lurer neste juridiske prissjokk.

Fra 2027/28 trer EUs nye kvotesystem (ETS2) i kraft.

Dette vil legge en fast EU-avgift på toppen av alt annet, uavhengig av om det er fred eller krig i Midtøsten.

Den norske regjeringen bruker dagens krise til å «venne» befolkningen til et prisnivå som EU uansett vil kreve om kort tid.

Geopolitikk og Donald Trump bestemmer hva råoljen koster, men EØS-avtalen bestemmer hva du må blø på bensinstasjonen.

Så lenge Norge prioriterer juridisk lojalitet til EUs klimamål (Protokoll 31) foran nasjonal kjøpekraft, vil Midtøsten bare være en praktisk unnskyldning for priser som i realiteten er politisk og juridisk konstruert i Brussel.

Sverige står «friere»

Sverige er fullverdig EU-medlem og er bundet av EUs energibeskatningsdirektiv.

EU setter en minimumssats (et «gulv») for hvor lave avgiftene kan være.

Sverige har nå kuttet sine avgifter helt ned til dette gulvet. De kan ikke gå lavere uten å bryte EU-loven.

Siden vi står utenfor EUs avgiftsområde, har vi ikke et slikt gulv.

Norge kunne juridisk sett satt avgiften til 0 kroner i morgen.

At vi likevel har 5 kroner høyere pris enn Sverige, er derfor et rent norsk politisk valg, ikke et krav fra EØS direkte.

Klimapolitikken (ESR og Protokoll 31).

Her kommer den store konflikten med EUs klimapolitikk inn:

Sverige tar en råsjans. Flott tenker jeg.

Ved å senke avgiftene midt i en krise, risikerer Sverige å øke CO2-utslippene sine.

Dette vil føre til at de bryter målene i Innsatsfordelingsforordningen (ESR).

Norge derimot er «flinkest i klassen»:

Den norske regjeringen nekter å gjøre det samme som Kristersson fordi de er livredde for Protokoll 31.

De prioriterer å nå utslippsmålene for å slippe milliardbøter/kvotekjøp fra EU i 2030, fremfor å gi folk billigere bensin nå.

Midtøsten-argumentet (Verdensmarkedet):

Kristersson peker på krig og uro som årsak til at råvareprisen stiger….

Realiteten:

Oljeprisen er lik for alle.

Men mens Sverige bruker avgiftskutt som en støtdemper for å beskytte folket mot prishoppet i Midtøsten, velger Norge å la hele prisøkningen (pluss norske avgifter) treffe forbrukeren.

Juss:

Ingenting i EØS hindrer Norge i å bruke oljeinntektene som en «støtdemper» slik Sverige gjør, bortsett fra de selvpålagte klimamålene vi har sementert i avtalen med EU.

Hvorfor er forskjellen 5 kroner?

Når Sverige kutter til EU-minimum, blir gapet til Norge enormt.

De 5 kronene består i hovedsak av:

-Lavere svensk CO2-avgift (Sverige har prioritert kjøpekraft).

-Lavere svensk veibruksavgift (Norge beholder denne høy for å tvinge folk over på elbil).

-Reduksjonsplikten:

Sverige har lavere krav til dyrt biodrivstoff enn Norge.

Sverige viser at det er mulig å kutte avgifter selv som EU-medlem, så lenge man tør å utfordre klimamålene sine.

At «pausen» er MIDLERTIDIG er det viktigste juridiske smutthullet Sverige bruker for å blidgjøre EU.

Ved å tidsbegrense kuttet (mai til september), manøvrerer Kristersson-regjeringen i et krevende landskap mellom nødhjelp og klimasvikt.

Når kuttet utløper i september, vil prisene i Sverige hoppe rett opp igjen.

Samtidig nærmer vi oss 2027, da det nye kvotesystemet ETS2 trer i kraft i hele EØS-området.

Norge står juridisk friere enn Sverige til å kutte (fordi vi ikke har EU-gulvet), men vi er politisk mer låst fordi regjeringen har gjort EUs klimapolitikk til sin absolutte førsteprioritet via EØS-avtalen.

Siri Hermo

Trump med makta har til forskjell fra de andre presidentene, synliggjort USA-imperialismens sanne ansikt. Dermed blir USA sin brutale framferd personifisert til ham. Men i hele etterkrigstida har USA herjet. Vi i Europa har bare ikke ville sett det før Trump synliggjør at heller ikke vi er venner med dem. USA har ikke venner, de har bare interesser slik Kissinger en gang sa.

Frode Bygdnes.

Det nye er ikke nødvendigvis Trump sin brutale opptreden. USA har drevet blodige kriger i alle år etter 2. verdenskrig. Vi kan nevne de største; Koreakrigen, Vietnamkrigen, Irakkrigen og Afghanistankrigen. Felles for dem alle er at USA har drevet krig mot en svak motstander, men likevel tapt.

Den pågående Irankrigen er en del av USA-imperialismen. Som tidligere kriger ser det også nå ut til at USA taper. Men denne gangen er det kanskje ikke nok å bare flykte og overlate landet i kaos. Denne krigen har avslørt at USA er ei supermakt som viser store svakheter. De har forbrukt sine våpenlagre fortere enn hva de klarer å fylle opp. Verden ser at USA sin produksjonskapasitet er svak. Deres rakettskjold koster mye mer enn droner og missiler. Denne krigen kan ikke USA klare i lengden. Denne gangen sloss de mot en mer ressurssterk nasjon enn de landene som er nevnt over.

Trump må ha blitt forleda av Israel. Kanskje Mossad gjennom agenten Epstein har noen filer på Trump? Både Netanyahu og Trump overordner egne interesser på bekostning av sine land. Dermed mister både USA og Israel tillit i verden.

Krigen var kanskje motivert for å få grep på oljeforsyningene, både fra Persiagulfen og fra Venezuela. USA driver to kriger, en med bomber mot Iran, og en med økonomiske sanksjoner mot Venezuela. Nå da Iran-krigen har skapt energikrise, lettes sanksjonene mot Venezuela. Krigen mot Venezuela hadde ikke noe med demokrati å gjøre. Demokratisnakket har bare vært et middel. Folket i Iran forstår nok at bombene heller ikke har noe med styreformen å gjøre. USA sine motiver er å få kontroll med energien før Kina får det.

Ironisk nok er den største tabben til forretningsmannen Trump at han også har avdekt USA sine økonomiske svakheter. Supermakta er i ferd med å miste sitt grep om verdenshandelen. All olje har blitt handla med dollar. Det har gitt USA en stor fordel. Nå slipper Iran gjennom olje som betales i annen valuta. Dollaren mister sin lukrative posisjon i verdenshandelen. Krigen har fremma de endringene den hadde ment å forhindre.

Nå går oljeprisene opp. Republikanerne vil tape stort på dette på hjemmebane. Trumps adferd da han tapte presidentvalget i 2020 og storminga av den amerikanske kongressen i 2021 blir beskjeden i forhold til den borgerkrigen som seiler opp. I så fall er ikke USA et demokrati lenger. Om noen hevder at USA er demokratisk, så gir de det amerikanske folket ansvar for torpederinga av folkeretten og ødeleggelsen av de Forente Nasjoner.

Arbeidet med å utvikle Gjøvik Sykehus har vært en lang og kronglete kamp. Motkreftene har vært mange. I mange år sto striden mellom Vestoppland og Lillehammer/Gudbrandsdalen.  

Størk Hansen

Da Fylkestinget i 1997 vedtok å etablere Oppland Sentralsykehus (Gjøvik. Lillehammer og Reinsvoll, OSS) fikk man en rask – nesten utrolig – positiv utvikling til befolkningens beste. Det hadde flere grunner: Innstillingen til alle ansatte gjennom konstruktivt samarbeid var på topp. Den faglige kompetansen nådde nye mål og regionsoppgaver ble overført (strålebehandling av kreftsyke).

OSS ble ett av landets mest kostnadseffektive sentralsykehus. Etableringen av DMS-ene på Fagernes og Otta med store muligheter for videreutvikling ble realisert. Dermed kunne man også realisere det felles mål om tilnærmet likeverdig helsetilbud uansett alder, bosted og økonomi. OSS fikk utad et svært godt renommé med bla mange søkere til ledige stillinger. OSS kunne tilrettelegge for å realisere de 4 lovpålagte oppgavene: Behandling. Utdanning. Forskning og Undervisning.

Denne suksessen til OSS skyldes bla organiseringen (bla funksjonsfordelinger mellom sykehusene Lillehammer, Gjøvik og Reinsvoll) samt valget av ledelsesmodell.

Etter at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vedtok foretaksmodellen i 2001, ble nye standarder innført i helsevesenet. Bedriftsøkonomisk tankegang med vekt på balanse hadde større prioritet enn et godt helsetilbud til befolkningen.

Mye av tankegangen bak var å erstatte de folkevalgtes politiske kontroll over sykehusene og erstatte de med direktører fra det private næringslivet. De skulle ikke stå til ansvar for noen gruppe, parti og aller minst ovenfor befolkningen. Over hele landet ble det laget omfattende planer for å legge ned sengeplasser, fødestuer og dette ble vedtatt fort for å få til en omfattende strukturendring av hele spesialisthelsetjenesten, her var funksjonsfordelinger et viktig redskap for å bygge opp under den utviklingen en ville ha. Formålet med hele foretaksmodellen var/er å få et stadig sterkere søkelys på bedriftsøkonomiske styrings og ledelsesprinsipper som organisatorisk rettesnor for de offentlige sykehusene.  Det vil også si at alle sykehusene skal konkurrere med hverandre.

Oppland fylke ble slått sammen med Hedmark fylke til Sykehus Innlandet (SI). Denne beslutningen har ført til en omfattende nedbygging av helsetilbudet i Oppland. Gjøvik Sykehus har på ingen måte unngått disse nedskjæringene, snarer tvert imot. (Bilag 1

Oppland var som tidligere beskrevet godt drevet. Det var Oppland sentralsykehus, Gjøvik Sykehus, som fikk tildelt den eneste regionaloppgaven som til nå eksisterer i Sykehuset Innlandet. Kreftbehandlingen ble lagt til Oppland/Gjøvik fordi vi der hadde alt av funksjoner som skulle til. I tillegg kommer det soleklare faktum at Gjøvik, Lillehammer og Reinsvoll var de definitivt største sykehusene når det gjaldt opptaksområder og faglig kompetanse. Stråleenheten var i drift fra 29.08.02 og kunne etter to års drift dokumentere store fremganger i kreftbehandlingen i innlandet. Tilbudet og resultatene var omtrent på samme nivå som Oslo befolkningen hadde

Hedmark var ikke i nærheten av å få denne regionsoppgaven. Avstemmingen i det utvalget som avgjorde dette ble 8 stemmer for Gjøvik og 2 stemmer for Hedmark. En stemme fra Hedmark stemte for denne løsningen Dette fordi Oppland hadde gjort jobben med å fordele funksjoner seg imellom og at det i fylket bare var tre sentralsykehusenheter, Lillehammer, Reinsvoll og Gjøvik. Økonomisk var det en avgrunn mellom de to fylkene. I Hedmark var situasjonen den motsatte: Ikke tre, men fem sykehus, og de var dessuten preget av et meget dårlig samarbeid.

For å forstå hva som har forårsaket denne fortvilete situasjonen for Sykehusene i Oppland, må vi gå tilbake i tiden. Ikke så langt, men til 2002. Da ble en del strategier lagt og vedtatt satt ut i livet. Vedtakene ble satt i verk i andre halvår i 2003.

Mange strategiske kirurgiske funksjoner ble tatt fra Oppland. Dette tappet sykehusene for store pengesummer i og med at kirurgiske inngrep ble betalt mye bedre enn annen behandling innen sykehusene. (Noe av dette er i ettertid rettet noe opp)

Før omorganiseringen ble i iverksatt, mottok adm.dir Torbjørn Almlid og styreleder for Sykehus Innlandet. Peter Pay, et klart budskap, i brevs form fra adm.dir ved Radiumhospitalet og fagansvarlig overlege for strålesatellitten ved OSS (Gjøvik) – samt primærhelsetjenesten. Her ble de anmodet om at OSS ikke måtte nedbygges. Anmodningen ble dessverre ikke tatt til følge. Dette har hatt alvorlige konsekvenser for driften av stråleenheten. (innlandets eneste regionsoppgave) og for videreutviklingen av DMS – ene. Og for hele helsetilbudet til befolkningen i Oppland.

Resultatene lot ikke vente på seg, fra å være av landets best drevende sykehus, ble sykehusene i Oppland redusert til underskudds foretak. For Hamar sykehus ble det et motsatt resultat.

Alt dette skulle bygge opp om drømmen om et storsykehus nær Hamar.

Pga av en omfattende motstandskamp har denne politikken lidd et foreløpig nederlag, men resultatene av denne mislykkede visjonen og strategien er det sykehusene i Oppland som betaler for.

Å bruke begrepene underskudd og overskudd på så viktige emosjonelle saker som sykehusdrift er sterkt omstridt i befolkningen. Det blir fullstendig feil. (Kan et sykehus eller en skole gå med overskudd?) Men det er viktig for samfunnet å ha viktige måltall som måler effektiviteten og ikke minst ha sammenlignbare tall for hele Sykehus Norge.

Tallene og begrepene som sier noe om dette er tallene fra Samdata. De viser klart at Oppland sentralsykehus (OSS) og Gjøvik Sykehus spesielt har vært godt drevet. Helt til det nye styret begynte med sine nye strategier for å virkeliggjøre drømmene om kun et storsykehus i hele SI området

Vi har sett på Netto driftsutgifter pr korrigerte opphold.

Vi har sett på reelt kostnadsnivå i Norge og sammenlignet

Vi har sjekket ut fylkeskommunens nettodriftsutgifter til somatisks sykehus

Og vi har sett på nettoutgifter pr innbygger.

ÅR	Netto driftsutgifter pr korrigerte opphold.	Reelt kostnadsnivå i Norge.(Snitt = 1.00	FylkeskommunensNetto drifts.utg til somatiske sykehus.	F.kommunensNetto.utg. per innbygger
2000
SSH Hedmark	Kr 25336,-	1.06	559.190.000	Kr 2989,-
Oppland SSH	Kr 22442,-	0.94	496.558.000	Kr 2720,-
2001
SSH Hedmark	Kr 27961,-	1.09	571.258.000	Kr 3039,-
SSH Oppland	Kr 25083,-	0.98	487.790.000	Kr 2659,-
2002
SSH Hedmark	Kr 27166.-	1.05
SSH Oppland	Kr 24408,-	0.94

 Alle sykehusene i Norge ble målt på denne måten. (Alle tall er fra Samdata)

Tallene er helt klare og taler for seg selv

.Motstandskampen mot funksjonsfordelingene og planene om et storsykehus.

–       En viktig effekt av dette vedtaket (Funksjonsfordelinger) var at det rådet full forvirring om hvor pasientene skulle kjøres ved akutte lidelser.

–       Akuttberedskapen var ødelagt, spesielt ille gikk det ut over den kirurgiske beredskapen. Resultatet ble at pasientene ble kjørt rundt fra det ene til det andre sykehuset.

–       Alt dette var helt etter de strategiske planene som var lagt.

–       Hele forvirringen og planløsheten skulle bygge opp om et unisont krav om at nå fikk det bli orden på sykehusene. Storsykehuset måtte komme så fort som mulig.

–       Politikerne våre satt fast i Torbjørn Almlid`s politikker felle. De var først satt på gangen av den nye foretaksmodellen, etter hvert ble de invitert inn i et råd (Samfunnspanelet) der de ble utsatt for et press om å bli med på utviklingen av et storsykehus. Denne lokaliseringsdebatten om hvor et storsykehus skulle ligge var ødeleggende for motstanden mot nedleggingen av sykehusene i Oppland.

Dette førte til.

–       Full forvirring. Handlingslammelse. Lite samarbeid for å samle seg til kamp for helsetilbudet i Oppland.

 .

–       De hadde gjort opp regnskapet uten revisor, som i dette tilfellet var befolkningen i Oppland og Hedmark. Den fant seg ikke i at noen få personer på toppen av maktpyramiden skulle kunne vedta slike omfattende forandringer uten demokratisk forankring og drøftelser med befolkningen gjennom valgkamper hvor partiene sto fram med sine programmer og fikk tilslutning fra befolkningen for disse programmene.

–      Det var i dette farvannet at Sykehusaksjonen i Oppland ble dannet

–       Sykehusaksjonen hadde sitt utspring i Gjøvik og ble dannet i august 2005 på et møte på Gjøvik Arbeidersamfund. Storsalen var full av mennesker, alle sitteplasser var opptatt og flere kom ikke inn. Møtet valgte en ledelse bestående av mennesker fra forskjellige organisasjoner (bilag 2). Møtet fattet to viktige vedtak, som skulle være aksjonens mål. 1. Reverser alle funksjonsfordelinger. 2. Nei til storsykehus.

–       Oppropet som ble vedtatt gikk som en farsott gjennom organisasjonene i Oppland.

–       Styret la opp omfattende planer for hvordan kampen skulle føres. En ting var klart fra første stund og det var at kampen som skulle føres for hele Oppland. Alle tre sykehusene skulle med.

–        Kampen for Gjøvik. Lillehammer og Reinsvoll sykehus var en forutsetning for å vinne. Hvis hvert sykehus sloss for seg selv, hadde de blitt satt opp mot hverandre og tapt. Styret knyttet til seg mennesker fra Lillehammer og Reinsvoll og ble dermed slagkraftige i hele fylket

–        Sykehusaksjonen fosset fram og var umulig å ignorere.

–       305 lag og foreninger sluttet seg til oppropet og fosset fram som flodbølge og åpnet tidligere stengte dører

–       Den åpnet rommet for politikerne slik at de igjen kunne komme på offensiven og komme ut av den skrustikken som Torbjørn Almlid hadde skrudd dem fast i. Før Sykehusaksjonen i Oppland ble dannet fikk ikke politikerne snakke med helseminister Sylvia Brustad fra Hedmark. Etter hvert ble døren åpnet

Sykehusaksjonen hadde et utstrakt samarbeid med mange politiske partier. Dette var en forutsetning for å lykkes. Nært samarbeid mellom folkelige organisasjoner og politikerne er det som har gjort dette landet så bra som det er. Uten en slik forankring forvitrer demokratiet.

–       Det ble gjennomført møter på stortinget, hos statsråden.  Med ordførerne. og mange lag og foreninger.

–       Det ble tidlig klart at befolkningens motstand og sinne også måtte få utløp i demonstrasjoner mot sykehuspolitikken..

–       Sykehus aksjonen i Oppland hadde et nært samarbeid med forsvarerne av Elverum Sykehus. Etter hvert ble vi enige om en felles aksjons og demonstrasjonsdag.

–       Den 16/3.06 ble vedtatt som aksjonsdag

–       Dette ble den største demonstrasjonen i Gjøviks historie. mellom 2500 og 3000 personer viste sin motstand mot planene om et storsykehus.

–       Det ble en maktdemonstrasjon uten like. Gjøvik. Lillehammer og Elverum samlet ca 10.000 mennesker i demonstrasjoner denne dagen.

–       Gjennom 2005, 2006 og 2007 ble det arbeidet intens med denne saken og presset ble etter hvert kronet med den ene del seieren etter den andre Funksjoner ble tilbakeført og vedtaket om storsykehus hang i en tynn tråd.

–       I 2007 samarbeidet Fagforbundet, Oppland Legeforeningen og Sykehusaksjonen i Oppland om gjennomføringen av en politisk streik på de tre sykehusene i Oppland, hvor parolegrunnlaget var Sykehusaksjonens verdigrunnlag. Her deltok også store private bedrifter i markeringen og streiken. Dette er helt unikt i landssammenheng og dannet grunnlaget for vedtaket om å stoppe planene om et storsykehus i Hedemark og Oppland Det voldsomme presset og resultatene medførte at Sykehusaksjonen kunne si at jobben var gjort i forhold til det grunnlaget aksjonen ble stiftet på.

I henhold til oppropet. Nei til storsykehus og reversering av funksjonsfordelingen, så kunne de si.

Full seier for aksjonen. Totalt nederlag for de som arbeidet for et storsykehus og sterk svekkelse av den gjeldene strukturen. Den 20/02 .07 ble en stor dag i kampen for å få tilbake et fullverdig helsetilbud til Oppland

Sykehusaksjonen i Oppland la seg selv på is når disse vedtakene kom på plass. De la vekt på at delmålene var nådd og at det dermed ikke var demokratisk grunnlag for å fortsette aksjonen i sin opprinnelige form. De lagene og foreningen som hadde sluttet seg til de to hovedparolene var fornøyd. Styret i Sykehusaksjonen hadde ingen illusjoner om at kampen for blant annet Gjøvik Sykehus var slutt. Det ble opprettet et vokterråd som skulle passe på utviklingen. De har vært i mer eller mindre konstant beredskap for sykehusene i Oppland. Kampen er pr 2011 definitivt ikke slutt. Ideen om et storsykehus er ikke gravlagt, tvert i mot den er igjen gravd opp fra de døde og er relansert som den eneste riktige framtids alternativet.

Bilag 1

Type senge­plasser	Fylke	2003	2009 (1)	Endring
Kirurgiske døgnsenger	HedmarkOppland	178164	162110	-16 (9 %)-54 (33 %)
Indremedi­sin m/ overvåking	HedmarkOppland	193197	184157	-9 (5 %)-40 (20 %)

	Fylke	2000	2001	2002
EffektivitetKostnader	HedmarkOppland	1,060,94	1,090,98	1,050,94
Driftsutgifter pr korrigert opphold	HedmarkOppland	25.33622.442	27.96125.083	27.16624.408

6

Bilag 2.

Styret i Sykehusaksjonen i Oppland.

Leder. Størk Hansen. LO/GLTE

Kasserer. Hans Bjerregård. Østre Toten

Sekretær: Åsne Marit Pladsen. Gjøvik Røde Kors.

Bjørg Brennbakken. Gjøvik Kvinne og Familielag

Eva Nygjordet. Åslundmarkas venner

Rolf Slaastad. Pensjonert overlege Gjøvik Sykehus.

Bjørn Evang. LHL Oppland

Stein Oudenstad. Fagforbundet Reinsvoll

Inger Johanne Holthe. Kolbu Bygdekvinnelag.

Ellen Strande. Bruker

Eldrid Vasslid. Fagforbundet Lillehammer Sykehus

Helge Galtrud. LO i Sør Gudbrandsdalen

Anders Koldem. Ambulansesjåfør og Fagforbundet Gjøvik Sykehus

Inger Grindaker. Gjøvik Kvinne og Familielag

Gretha Slettum. Vindingsatd Sanitetsforening

Vi har i det siste publisert flere artikler som underbygger at COVID var en militær reaksjon på en fiktiv hendelse. For noen er det en esoterisk tanke at DOD er underlagt en rikmannslobby, men det er en tanke som har fått vind i seilene de siste ukene.

Av Thomas Kenworthy.

Foreningen lov og helse, 23. mars 2026

Det kan også være en fremmed tanke at det ikke var noe sars-covid 2 virus (1). Men fiktive «ikke-kriser» er ypperlig egnet for undertrykkelse. Alle ser starten og slutten på reelle kriser som skogbranner, tsunamier og stormer. Fiktive kriser derimot kan erklæres og avsluttes når det passer organisatorene som ser krisen i en kaffegrut kun de forstår.

Vi har også publisert artikler om Epstein filene som viser at Epstein var involvert i å kommersialisere pandemier, for rikfolk, i prosjekt molecule(2) som satt opp Global Investment Corporation (3). Konseptet i satsningen var at inntektene skulle komme skattefinansiert under en pandemi. Kommersielle organisasjoner (mRNA vaksiner, PCR tester, verneutstyr) ble satt opp for å få inntektene og filantropiske organisasjoner ble satt opp for å klargjøre betalingsapparatet (FN, nasjonalstatene, verdensbanken(4)) og krisefabrikkeringen (WHO, etterretningen, media). Epstein filene dokumenterer at nordmenn var omfattende involvert i dette.

Mette-Marit uttaler i intervjuet 19. mars : «Epstein var en nær venn av en god venn av meg. Så jeg ble introdusert til ham gjennom da felles kjente, og gjennom egentlig flere. Alle de jobba innenfor global helse organisasjonsliv» (5).

Vi har pekt på at Rød-Larsen bidro til satsningen via IPI samt Børge Brende via sine posisjoner i Røde Kors og WEF.

Independent Commission for Multilateralism» (ICM)

Aftenposten (6) har pekt på at Børge Brende bidro også via sin posisjon som utenriksminister ved å sørge for bevilgninger til IPI prosjektet «Independent Commission for Multilateralism» (ICM) (7). Disse takker i sin 2017 sluttrapport (8) «Global Pandemics and Global Public Health» særskilt Norge, Canada og Forente Arabiske emirater for støtten. ICM ble etablert høsten 2014 og deres oppgave var etterlevelse. I en globalhelsesammenheng betyr det etterlevelse av International Health Regulations (IHR). Alle midler skal brukes: lovgivende, administrative, diplomatiske, økonomiske, finansielle, militære og så videre. (9).

Ny smittevernlov (10) er eksempel på lovgivende press fra Epstein klassen.

IPI-Rothschilds helsesikkerhetskonferanse

Startskuddet for ICM prosjektet «Global Pandemics and Global Public Health» var IPI konferansen «The Rothschild Conference on Health and Security» holdt 11-12 september 2015(11). Oppkalt etter sponsoren «Edmond de Rothschild Foundations». Sponsorens navn ble siden fjernet fra konferansens offisielle dokumenter. Det var Epstein som ordnet finansieringen på 1 million dollar (12).

En måned etter konferansen ble det avtalt at Epsteins selskap Southern Trust Company skulle motta 25 millioner doller fra Edmond de Rothschild Holding, S.A. ( 13).

Epstein var direkte involvert i planleggingen av konferansen med forslag om merkevarebygging med WHO og Røde kors (14).

Han førte i pennen henvendelse fra Terje Rød-Larsen til Bill Gates om å holde innledningsforedrag (15).

Lederen for ICM, tidligere statsminister i Australia, Kevin Rudd som hadde oppgaven med å sørge for at FN’s medlemstater etterlevde anbefalingene til Rothschilds helsesikkerhetskonferanse deltok.

Oppsummert: Den norske stat har gitt store beløp til IPI. IPI arrangerte i september 2015 en helsesikkerhetskonferanse med Rothschild som sponsor og overgriper og Rothschild agent Epstein som arkitekt. Norge ga etter konferansen store beløp til ICM som arbeidet med oppfølging av etterlevelse av konferansens anbefalinger mot FN’s medlemsnasjoner.

Resultatet traff oss i mars 2020.

Mye av stoffet i denne artikkelen ble funnet i denne Substack posten til Sayer Ji (16) som anbefales lest.

(1) https://lovoghelse.no/2026/03/11/sars-cov-2-var-gronnapenyreboss/
(2) https://lovoghelse.no/2026/02/06/project-molecule/
(3) https://ghicfunds.org/about/
(4) https://www.worldbank.org/en/who-we-are/news/coronavirus-covid19
(5) https://www.tv2.no/nyheter/les-hele-intervjuet-om-epstein-kontakten/18678347/
(6) https://www.aftenposten.no/norge/i/0pGy66/ud-sponset-diplomat-nettverk-med-millioner-men-skjoente-ikke-hva-utenriksministerens-rolle-var
(7) https://web.archive.org/web/20240719002821/https://www.icm2016.org/what-is-icm
(8) https://web.archive.org/web/20230605051821/https://www.icm2016.org/IMG/pdf/global_pandemics_and_global_public_health1.pdf
(9) https://reliefweb.int/report/world/discussion-paper-humanitarian-engagements-independent-commission-multilateralism
(10) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-ny-lov-om-vern-mot-smittsomme-sykdommer-mv.-smittevernloven/id3122004/
(11) https://www.justice.gov/epstein/files/DataSet%2011/EFTA02676303.pdf
(12) https://www.justice.gov/epstein/files/DataSet%2011/EFTA02592160.pdf
(13) https://www.justice.gov/epstein/files/DataSet%209/EFTA00584904.pdf
(14) https://www.justice.gov/epstein/files/DataSet%209/EFTA00861674.pdf
(15) https://www.justice.gov/epstein/files/DataSet%209/EFTA00854198.pdf
(16) https://substack.com/@sayerji/p-191085011

---

Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.

Lenge snakket politikerne om å skaffe flere «varme hender» i eldreomsorgen, den tida er over.

Kommunene bekymrer seg for eldrebølgen, og det er store utfordringer i eldreomsorgen i kommunene. Det mangler sykehjem, tilrettelagte boliger og sist, men ikke minst folk. Det er ikke rart, dette er en sektor med lav lønn, lav bemanning, høy belastning og høyt sykefravær.

Romy Rohmann.

Kommunene har ikke penger til alle oppgaver de er pålagt, så da er det nok ikke de eldre som prioriteres, og flere blir det av dem.  

Nå jakter kommunene på «digitale hjelpere» som kan erstatte og supplere disse hendene, og med dette kan det også spares penger sies det.

For å bøte på manglende tilrettelagte institusjoner, ønskes det at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, og gjerne enda lenger.

De som fortsatt bor hjemme, har over tid fått mer av sin hjelp digitalisert.

I mai 2025 kom helsedirektoratet med en rapport etter utprøving av dette. Erfaringsrapport: Spredning av digital hjemmeoppfølging 2022-2024:

En nasjonal brukerundersøkelse fra desember 2024 viser at 92 prosent av brukerne er fornøyde eller svært fornøyde med tjenesten. Pasientene rapporterer økt mestring, trygghet og livskvalitet, og mange opplever at de får hjelp når de trenger det – før tilstanden forverres.
– Jeg føler meg tryggere og mer i kontroll over egen helse, sier en pasient med KOLS som har deltatt i prosjektet.

Effektivisering og samarbeid

Helsepersonell melder om bedre beslutningsstøtte og mer målrettet oppfølging. I Ullensaker kommune har samarbeid med Ahus vist tydelig reduksjon i bruk av akuttjenester og institusjonsplasser. Flere kommuner rapporterer også færre sykehusinnleggelser og redusert behov for hjemmesykepleie.
Prosjektet har styrket samarbeidet i helsefellesskapene og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Felles prosjekter, workshops og støtte fra InnoMed og statsforvaltere har vært avgjørende for fremdriften.

Utfordringer og veien videre

Til tross for de positive resultatene, peker rapporten på flere barrierer som manglende finansieringsmodeller, utfordringer med datadeling og integrasjon med journalsystemer, samt behov for bedre gevinstoppfølging.
– Ved utgangen av 2024 hadde 16 av 19 helsefellesskap etablert tilbudet, og ytterligere to er i gang i 2025. Vi anbefaler at digital hjemmeoppfølging videreføres som et prioritert område, i tett samarbeid med KS og helseteknologiordningen. Dette er ikke slutten, men starten på en ny måte å levere helsetjenester på, sier Aunan. (divisjonsdirektør Lucie Aunan i Helsedirektoratet)

https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/digital-hjemmeoppfolging-gir-trygghet-og-bedre-ressursbruk-i-helsetjenesten

Digital hjemmesykepleie er en moderne form for helsehjelp der teknologi brukes til å gi trygghet, oppfølging og pleie i eget hjem, ofte som et supplement til eller erstatning for fysiske besøk. Det kalles velferdsteknologi og har åpnet et helt nytt marked for tilbydere.

Sensio er et slikt firma som tilbyr velferdsteknologi. De skriver på sin hjemmeside:

Sensio er markedsledende i Norden innen velferdsteknologi og løser dagens og morgendagens omsorgsutfordringer til beste for både beboere, pasienter, helsepersonell og samfunnet. Vi leverer sensorer, systemer og plattformer som radikalt forbedrer kvaliteten og effektiviteten i eldreomsorgen, blant annet gjennom forhindring av fall, digitalt tilsyn, varslingsløsninger og mobile trygghetsalarmer.

Sensio ble startet i 2009 og har i dag flere hundre kunder i Norge, Sverige, Danmark, Island, England, Frankrike og Tyskland. Totalt betjener vi mer enn 50 % av alle eldreomsorgsleverandører i Norge, Sverige og Danmark og har i løpet av de siste 5 årene hatt over 50 % årlig vekst. 

Stadig flere eldre og demenssyke må i årene fremover motta omsorgstjenester hjemme. Innføring og bruk av velferdsteknologi er åpenbart en del av nøkkelen til å møte denne utviklingen. Med riktig bruk av velferdsteknologi kan kommunene ikke bare møte utfordringene, men skape en tryggere, mer bærekraftig og mer effektiv omsorgstjeneste for fremtiden.

Tech gigantene får innpass de fleste steder, jeg skreiv for kort tid sida om hvordan de store tech-gigantenes får makt over landbruksproduksjonen.

Store selskaper som Microsoft, Amazon og Google, altså: «Big Tech» har formet store deler av den digitale verden. Nå får de også stadig større innflytelse over landbruket.

Et økende antall leverandører tilbyr nå ulike former for digitalt tilsyn som f.eks. kan gi beskjed om når en bruker er ute av stolen sin, ute av sengen, forlater rommet, er for lenge på badet eller går ut av inngangsdøren. 

Aktiviteten på Doffin.no viser at kommuner stadig etterlyser kjøp av slik velferdsteknologi – gjerne som del av en større pakke. Digitalt tilsyn er en av de digitale tjenestene som har økt mest de siste årene

I 2022 var det 11 351 brukere som hadde digitalt tilsyn, 2023 hadde dette økt til 15 183 og i 2024 var tallet 18 157

Brukere av kommunalt tildelte helse- og omsorgstjenester: https://statistikk.fhi.no/kpr/bEPWc1K_Jgjv0sX2maeeoQ

Eksempler på digitalt tilsyn:

• sensorer som sengematter/sensorlaken som registrerer fravær fra seng eller epilepsianfall
• bevegelsessensorer i rom som detekterer bevegelse
• døralarm som varsler ved passering
• falldetektorer som registrerer brå bevegelser etterfulgt av stillstand
• kameratilsyn utløst av sensorer ved hendelser (for eksempel fall, passering)
• kameratilsyn som åpnes/settes på av personale ved avtalte tidspunkt

Kilde: Helsedirektoratet

Ifølge KS opplever kommunene at denne utviklingen gir fordeler for brukerne, pårørende og tjenestene.

Men digitalt tilsyn – både i privat og offentlig regi – utfordrer personvernet, og det er bestemte kriterier og retningslinjer som skal oppfylles for at kommunene skal kunne ta slik teknologi i bruk.

https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-vestfold-og-telemark/helse-omsorg-og-sosial/2024-samlemappe/24-kurs/hostkonf/ann-kristin-wassvik—rettslige-sporsmal-v.-bruk-av-varslings–og-lokaliseringsteknologi-i-helse–og-omsorgstjenesten.pdf

Samtykkebasert overvåkning kan man vel kalle det!

Det er ikke bare mangel på personell som fører til økt etterspørsel etter ulike systemer for digitalt tilsyn. Trang kommuneøkonomi førte til at flere kommuner i fjor signaliserte at de ville satse mer på digitalt tilsyn for å spare penger.

Ulike regnestykker viser at kommunene sitter igjen med en pen gevinst hver måned ved f.eks. å erstatte tilsyn av sykepleier som kjører ut til brukere, med digitalt tilsyn. Digitalt tilsyn er ifølge eksperter ett av tilbudene innen velferdsteknologi med stor effektiviseringsgevinst.  Så erfaringsmessig vil dette komme for fullt inn i eldreomsorgen framover. En rapport som er utarbeidet av: Oslo Economics, på oppdrag av Oppdrag av  KS i Desember 2024, viser dette (Rapportnummer: 2024-102)

https://www.ks.no/contentassets/36338391ba704180bd38660c8f12573b/Sluttrapport-Gir-helseteknologi-forventede-gevinster.pdf

Anne Gamme, som er Fagleder i avdeling helse og velferd i KS sier dette i et intervju med Alltinget:

– Det vil være helt nødvendig å ta i bruk digitalt tilsyn for å skape bærekraftig velferd, som en av flere løsninger. Men samtykke er alltid en forutsetning for å ta det i bruk overfor den enkelte. Og mange ønsker seg det selv, sier Anne Gamme. Hun er myndigetskontakt og fagleder i avdeling Helse og velferd i KS. 

– Kan man i praksis reservere seg mot slik digital overvåkning på et sykehjem der det innføres i stor skala på alle rom? Har dere hørt noen gjøre det?

– Ja, selvsagt vil det være mulig, siden det skjer på den enkeltes rom, men vi har ingen konkrete eksempler som vi er kjent med, sier hun.

Digitalt tilsyn kan utføres ved hjelp av kameraer, sensorer eller radarteknologi. Gamme påpeker at samtaler med bruker og/eller pårørende skal avklare om noen motsetter seg bruk av slik teknologi.

I likhet med statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet misliker hun begrepet «digital overvåkning» når tilsynet utføres ved hjelp av slik teknologi.

– Begrepet digital overvåkning gir negative assosiasjoner til manglende hensyn til personvern. Begrepet digitalt tilsyn er mer presist og er knyttet til trygghet og pasientsikkerhet, sier hun.

KS spår en «mye større utbredelse» av slik teknologi enn det er i dag.

– Dette kan gi kommunene bedre muligheter enn i dag til å ivareta brukernes behov på en forsvarlig måte, spesielt med tanke på ressursknapphet og personellmangel. Nasjonale tall viser en jevn økning år for år, sier Anne Gamme.

Helsetilsynet pekte på noen utfordringer med innføringen av dette i ei tilsynsmelding som kom i desember 2025:

Fremtidens omsorg – innføring av velferdsteknologi i kommunene

Ledelse, organisering og ansvar

Innføring og bruk av velferdsteknologi stiller like høye krav til tjenestene som annen aktivitet i helsesektoren. Kommunene må ha et styringssystem som sikrer at velferdsteknologi planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres systematisk. Erfaringer fra Helsetilsynet viser at det kan svikte på én eller flere av disse områdene, og at utfordringene ofte er sammensatte.

Ofte mangler det en helhetlig strategi for teknologi-integrasjon i tjenestene, og uklar ansvars- og oppgavefordeling gir risiko for svikt. Særlig der flere enheter er involvert (tjenestekontor, teknisk drift, hjemmetjeneste, institusjon), er det viktig at ansvar og oppgaver er tydelig plassert for å sikre at varsler eller alarmer fra utstyret oppfattes, og tiltak faktisk iverksettes. Mangel på en overordnet styring som sikrer enhetlig praksis for oppfølging, medfører ofte at tjenestene blir for personavhengig. Dette gir en økt risiko for svikt i helsehjelpen.

https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/tilsynsmeldingen/2025/fremtidens-omsorg-innfoering-velferdsteknologi-kommunene

En av de store velferdsteknologigigantene i Europa er Systematic Group, de tilbyr både velferdstjenester og Forsvarstjenester – dette er deres hjemmeside.

Nå bruker ikke vi dette firmaet i Norge, men det er tydelig at det er penger å tjene på slike tjenester.

Oslo har inngått en 10-årig avtale med Sensio i 2025

De skriver dette på sine hjemmesider:

Sensio tilbyr en helhetlig eHelse-plattform (Sensio 365) som samler alt i ett brukervennlig grensesnitt med oversikt over alarmer, varsler og data i sanntid. Her er de mest sentrale:

• RoomMate (flaggskipprodukt): Revolusjonerende passiv trygghetssensor (multi-sensor, ofte radar-basert uten invaderende kamera). Oppdager og forebygger fall, varsler om farlige situasjoner (f.eks. nattlig uro, forlatelse av seng/rom), muliggjør digitalt tilsyn som erstatter mange manuelle nattilsyn. Brukes mye i sykehjem, demensomsorg, hjemmetjeneste og nå også sykehus. RoomMate 2.0 er nyere versjon.

• Sensio 365: Skybasert helse- og omsorgsplattform som binder sammen velferdsteknologi, alarmer og data for totaloversikt på mobil eller vaktrom.

• Sensio Insight: AI-drevet beslutningsstøtte og dataanalyse – gjør data til sanntidsinnsikt for bedre prioritering og personsentrert pleie.

Andre produkter:

• Sensio Pocket & Vista (mobile/enheter for varsling).
• IKOS, Safemate (trygghetsalarmer, GPS-lokalisering).
• SensioCare, Sensio Family.
• Medisindispensere, digital samhandlingstavle, kollegavarsling, pasientvarsling.

Tjenester inkluderer digitalt tilsyn som tjeneste, fallalarm/forebygging, eHelse-plattform, data/beslutningsstøtte, trygghetsalarm og implementeringsrådgivning. De tilbyr også gratis rådgivning til kommuner.

–

Viktige milepæler og nyheter

• Stor rammeavtale med Oslo (Helseetaten) på inntil 10 år (inngått 2025).

• Overtagelse av Lyses velferdsteknologi tidligere (2016) og vekst gjennom oppkjøp/integrasjoner.
• Sterk vekst i bruk av RoomMate for å redusere bemanningsbelastning og fallhendelser – mange positive kundehistorier fra kommuner som Asker, Hol m.fl.
• Internasjonal satsing: Utvidelse til UK med ny Country Manager, samt Norden generelt.
• Fokus på bærekraft: Bidrar til å håndtere eldrebølgen og redusere press på helsevesenet.

Godt å vite da at overvåkinga av «bestmor» er bærekraftig – det er tydelig penger å tjene på dette.

Investeringsselskapet Nordic Capital Evolutions kjøpte i fjor en kontrollerende andel i velferdsteknologiselskapet Sensio. 

https://medwatch.no/nyheter/ehelse/article17275121.ece

Kloden rundt skjer det en kraftig vekst i organisasjoner, offentlige høringer, rettsaker og klagesaker som gjelder helse- og miljøskader fra trådløst kommunikasjonsutstyr, digitale teknologier med sterkt pulsede elektromagnetiske felt, og «fullelektrifisering».

Einar Flydal.

Dette kan ikke lenger avfeies som resultat av angst og propaganda, men er uttrykk for at skadeomfanget øker i takt med mer bruk.

Skadevirkninger er nå så solid forstått og dokumentert at det er stadig vanskeligere å benekte dem på redelig vis. Ut i fra en føre-var-politikk må man derfor ta hensyn til dem og gjøre avveininger med problemene lagt på bordet. Men i dag ties de i stedet i hjel. Dermed blomstrer det opp med klagesaker og rettsaker.

Her gir den danske biologen Pernille Schriver en liten orientering om noen klagesaker i Danmark og for EU-kommisjonen. Dessuten har jeg føyet til en oversikt over virkninger og kilder som dokumenterer dem.

Og så venter vi bare på ombudenes behandling…

Mobilstråling er en miljøgift som ikke er under kontroll – myndigheter tatt i lovbrudd!

av Pernille Schriver, nestleder for Europeans for Safe Connections (ESC), medlem av Rådet for helsesikker telekommunikasjon og Folkebevegelsen VITA

EHS-Foreningen, har gitt økonomisk støtte til to klagesaker for det danske sivilombudet og én sak for EU-ombudet. De tre ombudsmannssakene støtter hverandre og samler trådene og løfter de skadelige konsekvensene av elektromagnetisk stråling fram og ut av mørket….

Sivilombudets oppgave er å sørge for at myndighetene overholder gjeldende lovverk og vi kan nå bevise at myndighetene ikke følger lovverket på området.

Verken planter, dyr eller mennesker er beskyttet mot skadelige virkninger fra elektromagnetisk stråling fra mobilmaster, wifi, mobiltelefoner, babymonitorer, smartmålere etc. Alle former for trådløs teknologi påvirker biologiske systemer negativt.

Men de ansvarlige myndighetene lukker øynene. Dette til tross for at tusenvis av forskningsresultater viser risiko for celleskade og DNA-endringer som kan resultere i autoimmune lidelser, kreft, diabetes, nevrologiske lidelser som Parkinsons, demens, autisme og ADHD. Også den synkende fruktbarheten er delvis forårsaket av eksponering fra den trådløse teknologien.

Det er et faktum at den trådløse teknologien aldri har vært helse- eller miljøgodkjent, og det er en illusjon at føre-var-prinsippet følges på dette området. Helsetilsynet bekrefter at føre-var-prinsippet er tilsidesatt – men befolkningen holdes under illusjonen av å være beskyttet.

Ingen vil ta ansvar for konsekvensene av den politikken som føres – verken staten eller kommunene. Det vet vi, for vi har jobbet iherdig og intensivt med dette problemet i rundt 20 år. Gjennom dette arbeidet har det blitt klart for oss at utrullingen av den trådløse teknologien kun har vært mulig fordi staten og kommunene ikke har overholdt en rekke lover, blant annet miljølovgivningen.

I vårt arbeid med å informere om at strålingen fra mobilmaster, mobiltelefoner, wi-fi og annen trådløs teknologi har alvorlig skadelig innvirkning på folks helse og natur, er vi nå i en ganske unik situasjon. To klager er nemlig på vei til det danske sivilombudet, og en klage er allerede akseptert til behandling av det europeiske ombudet:

• En klage på at Helsetilsynet [som i statsforvaltningens i Danmark har ansvar for strålevern, o.a.] siden 2006 har benyttet råd fra inkompetente rådgivere. Det er rådgivere med et nært forhold til telekommunikasjonsbransjen. Dette er i strid med Forvaltningsretten, der offentlige myndigheter har plikt til å belyse en sak tilstrekkelig før avgjørelser fattes, og det strider også mot Helsetilsynets egen kompetansepolitikk. Helsetilsynet har rett og slett ikke lov til å basere sin administrasjon/risikostyring på råd fra inkompetente eksperter.
• En klage på Bekjentgjørelse om nasjonalt plandirektiv om tillatelse til å sette opp flyttbare master i utmark (fra 2023). Før slik ny lovgivning iverksettes, skal det utarbeides en miljøvurdering av virkningen på flora og fauna og virkningen på folk av den aktuelle nye lovgivningen. I 2023 klaget vi over at den utarbeidede miljøvurderingen var misvisende og ekstremt mangelfull når det gjelder skadevirkninger fra strålingen på mennesker samt flora og fauna.

Bemerkelsesverdig nok ble den nevnte miljøvurderingen gjennomført uten anvendelse av kompetanse på virkninger av stråling fra trådløs teknologi, og muligheten for virkninger av stråling på flora og fauna ble ikke nevnt i det hele tatt i den utarbeidede miljøvurderingen! Det er et uvanlig alvorlig brudd på habitatlovgivningen, der føre-var-prinsippet skal benyttes og staten/myndighetene har plikt til å bevise at det ikke oppstår skade. I dette tilfellet er det åpenbart for alle at myndighetene lukker øynene – og dermed ser vi ingen skade!

Klagen ble sendt til [den danske] Miljø- og Fødevare-klagenævnden, som den sorterer under. Etter 1½ år ble klagen avvist etter en ytterst mangelfull behandling av kun en representant for styret, og myndighetene fortsetter dermed å bryte loven.

• Saken for Det europeiske ombudet er rettet mot en rapport fra SCHEER-gruppen – SCHEER er et ekspertpanel nedsatt av EU-kommisjonen, og deres rapport danner grunnlaget for at EU kan heve eksisterende grenseverdier slik at vi blir enda mer utsatt. I klagesaken til ombudet ble det påpekt at det var:
• Interessekonflikter: Halvparten av medlemmene i SCHEER-gruppen var tilknyttet industri eller bransjefinansiert forskning. Den andre halvparten hadde ingen kompetanse på radiofrekvent stråling.
• Mangel på balanse: Alle eksperter som har kritiske synspunkter på helsevirkningene av stråling fra trådløs teknologi ble utelukket, til tross for at det var mange kvalifiserte kandidater fra anerkjente institusjoner.
• Selektiv dokumentasjon: Rapporten sorterte ut de fleste vitenskapelige studier som viste skadevirkninger ved strålingsnivåer under eksisterende grenseverdier.

Ombudssakene – både de på nasjonalt og de på EU-nivå – er de sterkeste utspillene så langt for å få myndighetene til å ta tak i stråling fra trådløs teknologi som den miljøgiften den er – og dermed løfte en meget alvorlig og presserende problemstilling frem i lyset.

De tre ombudssakene forsterker og støtter hverandre. Det er altså nå trådene løper sammen. Vi er i en sterkere posisjon enn noen gang før i kampen mot blind utplassering av en trådløs teknologi som har skadelige virkninger på mennesker og natur og som er blitt ignorert altfor lenge.

Vi er svært takknemlige for den økonomiske støtten EHS-forbundet har gitt til alle tre sakene. I tillegg takker vi Feltfri, ved Vagn Larsen, Oplysningsforbundet MayDay og flere anonyme givere for deres økonomiske støtte til sakene.

Hvis du ønsker å bidra, kan du sette inn på denne kontoen – alle pengene går direkte til juridisk arbeid: Sparekassen Kronjylland Reg. nr. 6237 og konto nr. 0015710101

— o —

Originalteksten over ble først publisert i den danske EHS-foreningens medlemsblad nr. 1, mars 2026.

Under får du en sammenfatning over skader som elektrotåka – med særlig vekt på 5G – forårsaker på dyrelivet og planeten for øvrig. Nå er 6G i test og 7G under planlegging. Dette er teknologier som med større volumer og høyere frekvenser vil forsterke den utviklingen som beskrives under.

Einar Flydal, den 23. mars 2026

ELEKTROTÅKA: MILJØPÅVIRKNINGEN

(Kilde: rundbrev fra Tanja Rebel, Storbritannia, 20.3.2026, oversatt av Lingvanex og Einar Flydal. For dokumentasjon, se lenker sist.)

Organismer – Kontinuerlig eksponering for ikke-ioniserende mikrobølgestråling har skadelig innvirkning på alle levende organismer, dyr, fugler, insekter, planter, trær, jordbaserte mikroorganismer, så vel som mennesker. Fugler kan forlate reirene sine, lide av fjærdraktforringelse, bevegelsesproblemer, redusert overlevelse eller død. Den synkende biebestanden lider av kolonikollaps og får forstyrret sine navigasjonsferdigheter. Bier er en avgjørende del av jordens økosystem og avgjørende for landbruket, og gir pollinering for vår plantebaserte mat.

Økosystemer – Mikrober som er sentrale for alt liv på jorden, er også utsatt for skade fra mikrobølgestråling. Mikrober er forskjellige i form og funksjon. I jord inneholder en teskje matjord rundt 1 milliard individuelle mikroskopiske celler og rundt 10 000 forskjellige arter. Disse organismene har mange oppgaver og er sentrale for avlingens fruktbarhet, rensing av miljøet fra forurensninger, regulering av karbonlagre og produksjon/forbruk av mange betydelige klimagasser, som metan og lystgass.

Energiforbruk – Utvidelsen av bruken av digital teknologi og det trådløse 5G-nettverket er den viktigste bidragsyteren til økt energiforbruk. I løpet av 2013-15 tilsvarte utvidelsen av den trådløse «skyen» en øknong på 4,9 millioner biler på veiene. Dagens mobilbruk på 3% bruker energi raskere enn luftfarten, og er anslått å stige til 20% over et tiår, men med 5G er energiforbruket spådd å vokse med over 170% innen 2026. Innen 2030 vil informasjonsteknologi forbruke en femtedel av all global elektrisitet.

Karbonutslipp Bruken av digitale teknologier øker etter hvert som den globale befolkningen øker og nye enheter kommer på markedet. 5G vil skape en økt etterspørsel etter slike enheter, og dermed øke dagens karbonavtrykk. Under produksjon er digitale teknologier blant de minste miljøvennlige, og genererer rundt 68% av de totale karbonutslippene. Den totale innvirkningen digitale enheter har på karbonutslipp gjennom hele sin levetid, fra produksjon via energien som kreves for å drive dem og helt fram til sluttavfallet de skaper, er vanskelig å anslå. 5G vil også føre til økt energiforbruk på rundt 25% som selvfølgelig vil ha en enorm påvirkning på klodens karbon-fotavtrykk. Dessuten vil de 100:000-satellittene som er godkjent for den nedre stratosfæren trenge en enorm mengde drivstoff som skal skytes opp – og de må fornyes hvert femte til tiende år…

Jordens naturlige elektromagnetisme – Endringen av jordens elektromagnetiske miljø kan være en enda større trussel mot liv enn strålingen fra bakkebaserte antenner. 5G-satellitter som befinner seg i jordens magnetosfære, vil utøve en betydelig innflytelse over de elektriske egenskapene til atmosfæren eller den globale elektriske strømkretsen som vi naturlig bor i. De biologiske rytmene til levende arter styres av jordens naturlige elektromagnetiske miljø. Velferden til alle levende organismer avhenger av stabiliteten til dette miljøet, og de elektriske egenskapene til jordens atmosfære.

Romsøppel  – omslutter planeten vår i lav jordbane, dvs. innenfor 2250 km fra jordens overflate. Avfallet spenner fra mikroskopiske partikler via utdaterte romfartøyer, biter av satellitter, raketthylser, svinghjul, atomreaktorkjerner til gjenværende fragmenter fra en kollisjon eller søppel som går i oppløsning. Romrester beveger seg omtrent 10 ganger raskere enn en kule.  Noe vil falle ut av bane og brenne i jordens atmosfære, men et gigantisk rakettfragment som krasjer inn i en satellitt med 29 000 km/t vil by på utallige problemer på jorden. Så lenge oppskytingen av 5G-satellitter fortsetter, uten en passende plan for dekommisjonering av dem, kan denne situasjonen bare forverres.

Atmosfæren – Implementering av et 5G globalt trådløst nettverk og det påfølgende Tingenes internett (IoT) vil føre til en enorm økning i energiforbruket. Det vil også omfatte oppskyting av raketter for å utplassere 5G-satellitter. Satellittene vil ha kort levetid, noe som tyder på en økning i utplasseringer i overskuelig fremtid.  Svarte karbonpartikler som slippes ut gjennom disse oppskytningene, kan potensielt forårsake betydelige endringer i det globale atmosfæriske kretsløpet og fordelingen av ozon og av temperaturer. Eksos fra faststoffraketter inneholder metallpartikler, klor og alumina som ødelegger ozonet. Googles Project Loon lanserer heliumballonger. Ballongene vil bare ha 10 måneders levetid. Mengden helium som brukes eller dens påvirkning er ennå ukjent.

Oksygen og vann – Høyere radiofrekvenssignaler, spesielt i millimeterbølge-området, påvirkes av atmosfærisk demping. Denne dempningen i atmosfæren er forårsaket hovedsakelig av signalabsorpsjon av gasser som O₂ og H₂O. Effekten av signalabsorpsjon under 10 GHz er ganske lav og forutsigbar, men over dette øker dempningen betydelig, spesielt ved visse frekvenser. Dette er avhengig av de absorberende egenskapene til gasser. Ved 60GHz absorberes strålingen av atmosfærens O₂ med nesten 98%. [Miljøkonsekvensene av dette er ukjente.]

Støy – Den globale trådløse bruken av radiofrekvenser truer bruk som er viktig for klimaet, langsiktig vær- og naturkatastrofevarsling, samt studiet av vanndamp i forhold til klimaendringer. Overføringer 24/7 fra mobilnettverk forringer kvaliteten på jordobservasjonene fra verdensrommet. Visse 5G radiofrekvenssignaler er nær de som brukes av satellitter for å samle avgjørende vær – og klimadata. En støybuffer, kan være nødvendig mellom 5G-overføringene og vanndampsignalet for å minimere interferens. Elektromagnetisk støy forstyrrer navigasjonsprosessene til fugler, bier og andre insekter.

Lysforurensning – Skinnet fra SpaceX sine satellittkonstellasjoner vil være synlig med det blotte øye, og vil ødelegge det naturlige synet av nattehimmelen. Det vil også ha en katastrofal virkning for astronomien. Evnen til å søke etter potensielt farlige asteroider og kometer, de farligste objektene i hele universet for vår arts overlevelse, vil være truet. Den spesifikke identifiseringen og målingen av forbigående og variable hendelser, som supernovaer, fakler og variable stjerner, kan også gå tapt.

Data  – som høstes av 5G-infrastruktur vil sannsynligvis resultere i en økning i datatrafikken på opptil tusen ganger. Dataene vil kreve massive datamaskiner for å kunne lagres og vedlikeholdes. Disse datamaskinene vil bli plassert i store datalagringssentre.

Økonomiske insentiver – er slik at de fører til at telekomselskaper vil følge sine strategier for økt markedsføring og produksjon av teknologi til tross for de kjente miljøpåvirkningene. (På grunn av 5Gs eksperimentelle natur kan vi ikke forutse den fulle innvirkningen som den nye 5G-teknologien kommer til å ha på miljøet.)

Avfall – De mange komponentdelene som brukes i teknologi knyttet til 5G-nettverk skaper avfall og tømmer kloden for viktige ressurser, med skadelige konsekvenser for miljøet. Edelmetaller og mineraler som brukes i produksjon av smarttelefoner og småcellene som trengs for 5G, er ikke en fornybar ressurs. Disse metallene kan ofte ikke resirkuleres, og det tekniske utstyret kan derfor ikke gjenskapes. Det skapes dermed tonnevis med avfall som havner på deponier eller deponeres på andre måter.

Ødeleggelse – I Kongo, som er rikt på mineraler, utvinnes det columbitt-tantalitt og coltan for bruk i produksjon av elektroniske enheter. Gruvedriften har en ødeleggende innvirkning på det utrolige biologiske mangfoldet i regionen, som er habitatet til Grauers gorillaer. Skogene desimeres av gruvene og dyrelivet blir drept eller omsatt. Grauers gorillaer er en av de 25 mest truede primatene i verden. Forskere frykter at de snart kan bli utryddet.

Referanser

https://www.raconteur.net/sustainability/5g-environmental-impact

https://jsis.washington.edu/news/what-will-5g-mean-for-the-environment

https://childrenshealthdefense.org/news/the-brave-new-world-of-bill-gates-and-bigtelecom/?utm_source=salsa&eType=EmailBlastContent&eId=8218589b-e290-4d41-b7fd7f31803ed36e

https://ecfsapi.fcc.gov/file/1053072081009/5G%20Radiation%20Dangers%20%2011%20Reasons%20To%20Be%20Concerned%20_%20ElectricSense.pdf https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1029/2010GL044548

https://www.nationalgeographic.co.uk/science-and-technology/2019/11/could-your-next-mobilephone-wreck-our-weather-forecastshttps://www.forbes.com/sites/startswithabang/2020/01/30/dangers-to-astronomy-intensify-withspacexs-latest-starlink-launch/#58a984596a57

https://www.ofcom.org.uk/__data/assets/pdf_file/0025/195532/science-and-technology-facilitiescouncil.pdfhttps://www.ofcom.org.uk/__data/assets/pdf_file/0026/195533/national-centre-for-earthobservation.pdf

https://gorillafund.org/congo-gorilla-species-now-officially-critically-endangered

https://www.5gspaceappeal.org/the-appeal

https://www.nationalgeographic.co.uk/space/2019/04/space-junk-huge-problem-and-its-onlygetting-bigger

https://theecologist.org/2020/apr/30/smart-techs-carbon-footprint

Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com 23.03.2026.

Dette er 305. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold. 

Lars Birkelund.

26. februar

De sier at NATO er livsviktig for Norge hvis det verste skulle skje. Men NATO fantes ikke 1940-1945. Likevel fikk Norge hjelp av blant annet Russland, USA og UK.

Norges NATO-medlemskap bygger i det hele tatt på mange løgner, skremsler og vrangforestillinger.

Seinere samme dag:

RUSSOFOBI.

Aage Borchgrevink fra den like russofobe Helsingforskomiteen sier at det er vanskelig å si hvem som står for tilfeller av «hybridkrig» i Europa, men er likevel sikker på at det er Russland som gjør det, på Dagsnytt 18 i dag. Venstres Guri Melby var naturligvis enig i denne virkelighetsbeskrivelsen. Det er slike folk, slike «eksperter» NATO-kringkasteren NRK foretrekker.

Hybridkrig omfatter nesten alt som ikke er konvensjonell krigføring, som sabotasje. Det mest kjente tilfellet av sabotasje i Europa de siste åra er sprengningen av Nord Stream i 2022. Også det fikk Russland skylda for til å begynne med, mens det nå har blitt akseptert at det var Ukraina som gjorde det, mot et NATO-land (Tyskland) og Russland. Har Helsingforskomiteen, norske medier og myndigheter lært noe som helst av dette? Hva, i så fall? https://www.facebook.com/photo?fbid=10162108152405952&set=a.406405765951

27. februar

NATO ble ikke dannet for medlemslandene, men mot Russland.

Aldri har det vært tydeligere enn nå som NATO, og EU, støtter Ukraina sjøl når Ukraina saboterer energiforsyningen til NATO og EU-landene Ungarn og Slovakia. Derfor er det godt håp om at NATO vil bli oppløst.

Seinere samme dag:

Som jeg tidligere har sagt: EU (og NATO) vil gjøre mye for å hindre at Viktor Orbán vinner valget i Ungarn i april.

En ting er å manipulere meningsmålinger som skal skape et inntrykk av at Orbán ligger dårlig an til å vinne. Det har antagelig pågått en stund allerede. Når/hvis Orban likevel vinner vil det komme påstander om valgjuks, påstander som vil lyde mer troverdige grunnet de manipulerte målingene.

Dette er altså noe jeg har gått ut i fra. I dag melder RT at Alice Weidel (leder av AFD som er det største partiet i Tyskland på målingene) har skrevet om det samme på X:

«De vil ha Orbán bort, og de er villige til å bruke alle midler for å oppnå det, skrev Weidel, og pekte på den pågående ’blokaden av oljeforsyninger’ fra Ukraina til Ungarn gjennom Druzhba-rørledningen, og ’manipuleringen av valgmålingene’.

Weidel kommenterte en fersk undersøkelse utført av det ungarske meningsmålingsbyrået Median som viste at det ungarske opposisjonspartiet Tisza har en ledelse på 55 % til 35 % over Orbáns regjerende Fidesz-KDNP-allianse. Den irske økonomen Philip Pilkington avfeide tallene som ’virkelig vanvittige meningsmålinger’, og sammenlignet dem med undersøkelser i Georgia før valget i 2024, som ble etterfulgt av uro.

Ungarske opposisjonsmålingsbyråer har en merittliste med betydelige unøyaktigheter. I 2022 lå det venstreorienterte meningsmålingsbyrået Publicus 20 poeng utenfor blinken, mens Median selv undervurderte Fidesz med 7 poeng i sin siste undersøkelse før valget. Orban sikret seg til slutt en seier med 20 poeng».

Vi må heller ikke glemme at USA sa at EU brukte juks under valgene i Romania og Moldova i fjor.
https://www.rt.com/news/633116-eu-manipulating-hungary-polls/

Seinere samme dag:

28. februar

Alle Elena Sjevtjenko kjenner i Kiev ønsker fred. Zelensky og alle på Stortinget og i Regjeringen (Norge) ønsker krig. https://www.facebook.com/elena.shevtjenko/posts/pfbid02WW4nBPX3mLa9jNYiqvtM1r3X8Ws1Y4w8BVCQKyfYCq7eUFeuzW4vJRkpvhF4heVKl 

1. mars

NATO og EU, og forsåvidt Israel, ble dannet av kolonimakter. Nå ser man det klarere enn noen gang, da det grovt sett er kolonimaktene som støtter hverandre mens USA og Israel prøver å kolonisere Iran. Resten av verden, dvs rundt 85 % av verdens befolkning, får nå enda mer avsky og forakt for Vesten.

USAs krig mot Iran skjer fra baser USA har i landene rundt Iran. USAs 12 baser i Norge kan brukes på samme måte, mot Norge eller mot et hvilket som helst annet land USA får lyst til å kolonisere.  https://www.facebook.com/photo?fbid=10162122213825952&set=a.406405765951

2. mars

«Yama utfordrer».

I denne serien har Yama Wolasmal hatt noen virkelig kritiske intervjuer med maktfolk, som den første episoden i september 2024, da han intervjuet Jens Stoltenberg. Det var første gang på ti år at Jens fikk kritiske spørsmål fra et norsk medie.

Den foreløpig siste episoden består av et intervju med Volodomyr Zelensky. Men det var tamme greier, som røpet lite kunnskap/dårlig research om Zelensky. Yama spurte for eksempel om Z hadde forestilt seg at han skulle bli president i krigstid da han ble valgt i 2019. Z svarte at det hadde han aldri trodd at han skulle bli.

Men sannheten er at Z gikk til valg på å få slutt på krigen, som da hadde pågått i fem år, og han vant stort på det, med 73%. Men han førte jo krig, som sin forgjenger Porosjenko, som også lovte fred da han ble valgt i 2014.

Z insisterte overfor Y på at Ukraina er et «uavhengig land». Men det finnes knapt noe land som er så avhengig av hjelp fra fremmede makter som Ukraina. Og Z motsa seg sjøl da han sa at han styrer etter hva EU krever av ham https://tv.nrk.no/serie/yama-utfordrer/sesong/2026/episode/NNFA54000226

Seinere samme dag:

Den israelske etterretningsoffiseren Ari Ben Menashe bekrefter at Netanyahu utpresser Donald Trump: «Den amerikanske regjeringen er fanget av israelerne. Jeffrey Epstein var et av verktøyene deres for å felle dem».

3. mars

NÅR DUMSKAP OG UVITENHET DYRKES SOM ET IDEAL.

På skolen lærer vi å drøfte problemstillinger, å veie for og i mot, hva som taler for et standpunkt og hva som taler mot det. Slik var det i hvert fall da jeg gikk på skolen og jeg tviler på at det har forandret seg mye, da det er et godt ideal og noe som alle er enige om i prinsippet. Men i virkeligheten, blant de ’voksne’, er det i mange tilfeller motsatt. For i en del spørsmål er det kun tillat å ha EN mening, som i diktaturer, også i ’demokratiet’ Norge.

«Støtter du islamist-regimet i Iran»? Spørsmål av denne typen er utbredt i Norge, kanskje også i andre land. Men jeg tror det er vanligere i Norge enn de fleste andre land grunnet en langvarig indoktrinering som går ut på å dele verden i to, de såkalte demokratiene og de såkalte diktaturene.

Dette er en kunstig motsetning av tre grunner.

1. Mange såkalte demokratier er ikke særlig demokratiske. USA regnes som et oligarki, som er en form for diktatur, bare for å ta et eksempel. https://www.bbc.com/news/blogs-echochambers-27074746

2. Det er stor forskjell på hvor diktatoriske de såkalte diktaturene er. Dessuten blir alle land autoritære/diktatoriske når de blir utsatt for krig og/eller trusler. Og noen land har levd med slikt i generasjoner eller århundrer. Dette tar hverken menneskerettighetsorganisasjoner eller norske medier og myndigheter hensyn til. De vil kun fordømme, ikke forstå.

3. Det er faktisk ’demokratier’ som USA og Israel som oppfører seg mest diktatorisk i verdensamfunnet.

Samtidig med at norske medier og myndigheter dyrker motsetningen demokrati/diktatur som den eneste som betyr noe, dyrker norske regjeringer/storting forholdet til diktaturet Saudi Arabia. Og SA er ikke det eneste diktaturet de har hatt vennlige forbindelser til. Åsmund Aukrust, Norges utviklingsminister forklarte 9. januar hvorfor Norge samarbeider med Saudi:

«I en uforutsigbar og utrygg verden må vi samarbeide mer, ikke mindre …..Det hadde kanskje vært enklere å avskrive Saudi-Arabia. Men Norges utenrikspolitikk handler ikke om å lukke igjen dører. Vi er best når vi engasjerer oss i dialog, spesielt med land der vi ikke er enige i alt». https://www.panoramanyheter.no/amnesty-saudi-arabia-asmund-aukrust/derfor-samarbeider-norge-med-saudi-arabia/414651

Altså vet vi at diktatur er helt fint for norske myndigheter når de av en eller flere grunner ser seg tjent med å dyrke forbindelser til diktaturer.

«Støtter du islamist-regimet i Iran»? Spørsmålet bygger på indoktrinering som fører til at mange tenker i svart/hvitt, som om det kun finnes to svar på uhyre vanskelige spørsmål: ja eller nei, for eller mot, svart eller hvitt, slem eller snill. Og som om islam er den eneste egenskapen ved Iran, hvis historie er mer enn 3000 år eldre enn islam.

Spørsmålet bygger også på at man IKKE skal vite noe om Irans motstandere og IKKE kjenne årsakene til at Iran er sånn og slik. Spørsmålet forutsetter dessuten at man IKKE kan si at visse deler av Irans politikk eller utvikling er bra mens andre deler er dårlig, slik vi kan si om norske regjeringer.

Det å dyrke uvitenhet, hat og fordommer ser ut til å være særlig utbredt blant samfunnets såkalte støtter. Som Ine Eriksen Søreide da hun etter Russlands invasjon av Ukraina sa: «Dette er ikke tiden for å forstå, men for å fordømme». Men hun har i det minste uttalt seg mer nyansert om USraels krig mot Iran.

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Israel har trappet opp angrepene på palestinere under dekke av krigen mot Iran.

Israelske bosettere herjet gjennom flere palestinske landsbyer på den okkuperte Vestbredden natta til 21. mars, knuste biler, brente ned hus og angrep og skadet palestinere som forsvarte hjemmene sine.

Av Nyhetsdesken i The Cradle.

Bosetterne utførte angrep i minst seks palestinske lokalsamfunn lørdag og søndag.

WAFA rapporterte om angrep i landsbyene Silat al Dahr og Fandaqumiya nær Jenin, landsbyene Jalud og Salfit nær Nablus, og bondesamfunn i Masafer Yatta og Jordandalen.

I Fandaqumiya satte israelske bosettere «fyr på hjem og kjøretøy og skadet flere hus ved å knuse vinduer» mens palestinere «forsøkte å konfrontere dem og slukke brannene», uttalte WAFA.

Den palestinske røde halvmånen (PCRS) sa at minst tre palestinere i landsbyen Jalud fikk hodeskader etter å ha blitt slått og ble innlagt på sykehus etter å ha konfrontert bosettere.

Bosettere kastet også steiner over palestinske biler ved kontrollposter ved flere kontrollposter over hele Vestbredden.

Al Jazeera bekreftet opptak som viser desperate innbyggere i Silat al-Dahr og Fandaqumiya som prøver å slukke branner som brenner ned hjemmene sine etter at bosettere har satt fyr på dem.

Ifølge israelske medier startet pogromene etter en bilulykke der et palestinsk kjøretøy traff en ATV med to bosettere på Vestbredden, og drepte en av dem. Bosettergrupper krevde deretter hevn på sosiale medier.

Bosettervolden mot palestinere har intensivert seg under dekke av Israel og den uprovoserte amerikansk-israelske krigen mot Iran, som har dominert internasjonale overskrifter de siste tre ukene.

Israels militære sa søndag at de reagerte på israelske sivile som utførte «brannstiftelse mot bygninger og eiendom, samt deltok i uroligheter i området». Militæret rapporterte imidlertid ikke om noen arrestasjoner eller sa at det er åpnet etterforskning, noe som tyder på at de var medskyldige i angrepene.

FNs kontor for koordinering av humanitære saker (UNOCH) rapporterte at 25 palestinere har blitt drept av israelske bosettere siden begynnelsen av året.

Israelske bosettere er religiøse jøder som tror at Gud har befalt dem å bruke vold for å stjele land og «rense» Vestbredden for dens innfødte muslimske og kristne palestinske innbyggere.

Siden Israel tok Vestbredden i 1967, har de bygget 160 bosetninger på okkupert palestinsk land. Bosetningene ble bygget som en del av en gradvis prosess med kolonisering og tyveri. Israelere refererer noen ganger til denne prosessen som å etablere «fakta på bakken» som de håper palestinere og det internasjonale samfunnet aldri vil være i stand til å reversere.

Israel har overført rundt 700.000 israelske jøder til bosetningene på Vestbredden, i strid med folkeretten, i et forsøk på å fordrive de anslagsvis 3,3 millioner palestinerne i de okkuperte områdene.

Utvidelsen av bosetninger har økt kraftig siden statsminister Benjamin Netanyahu kom tilbake til makten sent i 2022 i spissen for en religiøs, pro-bosetter-koalisjon, inkludert minister for nasjonal sikkerhet Itamar Ben Gvir og finansminister Bezalel Smotrich.

Netanyahus koalisjon ønsker også å etablere jødiske bosetninger i Gaza, etter først å ha ødelagt og etnisk renset byen for sine 2 millioner palestinske innbyggere.

Søndag drepte israelsk beskytning én palestinsk sivil og skadet flere andre i et angrep nær det gamle tinghuset i Sheikh Radwan-broen i Gaza by, rapporterte WAFA.

---

Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.