Angrep i ly av Iran-krigen

Ingen jeg har møtt som har besøkt Hebron for første gang, har unngått å bli sjokkert over tilstanden. Over den travleste handlegata er det spent et metallnett for å hindre at kjøpmenn og kunder blir rammet av stein fra bosetterne som bor over basaren. Hver gang jeg har gått gjennom gata, har jeg undret meg over hvilke tanker og holdninger som går gjennom hodene til bosettere som når de skal gå på sitt innlagte vannklosett, heller gjør fra seg i en bøtte for å tømme innholdet utover menneskene (?) under dem.

Peter M. Johansen.

Under dekke av Irankrigen og under det dominerende nyhetsbildets radar, intensiveres igjen drapene i Gaza og raidene på Vestbredden fra bosettere, under beskyttelse av Israels væpnede styrker (IDF),  etter en liten pause etter innhøstninga av oliven i oktober-november. Bare i landsbyen Jurish, sør for Nablus, ble to hundre oliventrær rykket opp med røttene.

I Hebron ble det registrert 421 angrep i februar; det er 15-16 angrep om dagen. I Nablus, som gjerne omtales som den palestinske nasjonalismens arnested, var det 340 angrep.

På Vestbredden har det dukket opp enda flere veisperringer. Det gjør at byer og landsbyer langt på vei er sperret inne. IDF feier over hele Vestbredden – som med 5844 km2 er på størrelse med Akerhus – med razziaer og arrestasjoner. Tirsdag gjennomførte okkupasjonsstyrkene nye raid mot Hebron, Nablus, tvillingbyen Ramallah og al-Bireh, Nablus og Tulkarm og hjemsøkte hjem. IDF stormet Dura i den sørlige Vestbredden, elleve kilometer sørøst for Hebron (Al-Khalil), og raidet den knugende flyktningbyen Balata sør for Nablus som har vært startpunktet for to tidligere intifadaer. Derfor gikk IDF inn med spesialstyrker mens regulære styrker omringet det trangbodde Balata der likkistene må fraktes over taket fordi de ikke kommer gjennom smugene.

Dødstallet siden Hamas-operasjonen Al-Aqa-flommen 7. oktober 2023 har, ifølge helsemyndighetene i Gaza, steget til 72.134 shuhuda (martyrer) og 171.828 sårede. 756 lik har blitt funnet, men fortsatt er tusener forsvunnet, begravd i ruinene fordi sivilforsvaret ikke får tillatelse til å lete etter lik under våpenhvilen som angivelig trådte i kraft 11. oktober. Siden da er 650 palestinere drept, mens 1732 er såret, ifølge helsedepartementet.

Rapportene fra israelske fengsler går ut på at torturen og mishandlinga som palestinske fanger konstant blir utsatt for, har blitt mer utbredt og skjer hyppigere. Fangegrupper sier at israelske styrker gjennomførte samtidige voldelige raid på tvers av fengselsseksjonene. Her blir det brukt sjokkgranater og pepperspray. Innendørs.

Varsko Vestbredden

Ikke uventet har Israels væpnede styrker (IDF) og jødiske bosettere på den okkuperte Vestbredden trappet opp sine voldshandlinger i ly av USAs og Israels krig mot Iran. Det underslår ikke at det ikke har vært ro på Vestbredden etter at olivenhøsten er brakt i hus under store anstrengelser og konstante angrep fra bosettere som opererer under beskyttelse i IDF og under straffefrihet. Bare i februar, før den andre Iran-krigen på åtte måneder, hadde palestinske myndigheter (PA) på Vestbredden rapportert om en kraftig opptrapping av israelske angrep over hele den okkuperte Vestbredden.

PAs kommisjon for motstand mot muren og bosettinger (Colonization and Wall Resistance Commission, CWRC) som ledes av Muayyad Shaaban, registrerte ikke mindre enn 1965 angrep bare i februar, melder Arab News. 1454 angrep ble utført av IDF, mens 511 angrep blir tilskrevet israelske bosettere, som i realiteten opptrer som en paramilitær okkupasjonsstyrke i ledtog med IDF og Israels nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir fra Jødisk makt (Otzma Yehudit).

CWRC-kommisjonens kart viser at de hyppigste angrepene ikke uventet skjer i Hebron (al-Khalil) som har flere bosettinger som i praksis deler byen i to (H-1 og H-2). Ingen andre palestinske byer, heller ikke Jerusalem, har en jødisk bosetting så tett på seg som i Hebron, omtalt som “Patriakenes by”.

Hebron er omtalt som Ḥabra (حبرة) eller Ḥabrun (حبرون) i tidlige muslimske kilder inntil byen ble omtalt som al-Khalil, avledet fra tilnavnet for Abraham i Koranen, Khalīl ar-Raḥman («Den barmhjertiges venn" = Guds venn»). Den største bosettinga i den kanaanittiske byen heter Kiryat-Arba ("Byen til de fire) som en finner i 1. Mosebok 23, 1-2 hvor det står at Sara, som angivelig ble 127 år gammel, "døde i Kiryat-Arba, det er Hebron, i Kanaan".

Nablus som daterer seg tilbake til år 72, grunnlagt under den romerske keiseren Vespasian og ble kalt Flavia Neapolis (ny by), har vært “basen” til “Løvens hule” (Arin al-Usud), en ungdommelig milits som samlet flere palestinske fraksjoner for å drive væpnet kamp i juli 2022 – etter at Israel og president Mahmoud Abbas hadde avlyst lokalvalget i 2021.

I tvillingbyen Ramallah, den de facto palestinske hovedstaden, og Al-Bireh var det 320 angrep, og i det annekterte Øst-Jerusalem som palestinerne krever som hovedstad i en palestinsk stat, ble det utført 210 dokumenterte angrep på palestinere. 

Målet er fordrivelse

Angrepene spenner fra fysiske overgrep, hogging av oliven- og andre frukttrær, brenning av avlinger på jordene og restriksjoner på tilgang til jordbruksland som bosetterne deretter beiter sine husdyr på. 

I alt 1314 trær er ødelagt, hvorav 1054 oliventrær, over flere områder, inkludert Ramallah, Betlehem, Hebron, Nablus, Tulkarm og Qalqilya, ifølge lista til CWRC.

At bosetterne går etter oliventrær, er helt bevisst. Oliventrær er ikke bare kultur, men den kritiske inntektskilden til mange palestinske familier, livgrunnlaget for mellom 80.000 og 100.000 husholdninger, ifølge FNs menneskerettighetsråd. Dette er palestinere som bosetterne er oppsatt på å fordrive, enten inn til byene eller helst over Jordandalen til Jordan som et stort flertall av de jødiske israelerne, og et enda større flertall i Knesset, oppfatter som “den palestinske staten”.

Det eviggrønne olivetreet (Olea europaea) kan bli svært gammelt. Den romerske forfatteren og naturforskeren Caius Plinius Secundus (23-79), bedre kjent som Plinius den eldre (Plinius Maior) som døde under Vesuvs vulkanutbrudd som la Pompei i lava og var venn av Vespasian som grunnlag Nablus, lovpriste et hellig gresk oliventre som var over 1600 år gammelt og noen tror fast at noen av oliventrærne som står i Getsemane – av det hebraiske gat shemanim, «oljepresse» – i Jerusalem har stått fra Jesu tid. Trærne lever ikke bare lenge; de bruker lang tid på å bære frukt, og enda lenger på å bære gode avlinger. Det er dermed ikke bare trær som blir rykket opp med jorda, men palestinske familier.

CWRC-rapporten dokumenterte også rivinga av 122 palestinske bygninger, inkludert 56 bebodde hjem, ni ubebodde hus, 34 landbruksbygninger og atten  økonomiske bygg. 46 bygninger, mer enn en tredel av rivingene skjedde i Øst-Jerusalem, som ledd i den systematiske etniske renskninga som pågår uavbrutt under radaren for vestlig politisk oppmerksomhet.

CWRC-kommisjonens leder, Muayyad Shaaban, beskriver angrepsmønsteret som en del av en breiere strategi. – Det som skjer representerer en organisert metode som tar sikte på å tømme landet for dets eiere og innføre et integrert rasistisk kolonialsystem, slo han fast da rapporten ble lagt fram i Ramallah, melder Arab News.

Over hele Vestbredden

Opptrappinga har fortsatt i mars. Tre palestinere ble drept tidlig søndag morgen (8. mars) under et angrep utført av jødiske bosettere på landsbyen Khirbet Abu Falah (“Ruinene av bondens far”), en landsby 26 kilometer øst for Ramallah med vel 4400 innbyggere, ifølge det offisielle palestinske nyhetsbyrået WAFA. Thaer Farouq Hamayel (24) og Farea Jawdat Hamayel (57) ble skutt i hodet, mens Mohammad Hassan Murra (55) døde etter å ha inhalert tåregass avfyrt av IDF under raidet som fulgte etter bosetternes angrep. Fem andre innbyggere ble skadet av skarp ammunisjon, inkludert tre med skuddsår i hodet, én i bekkenet og en annen i skulderen, med kulen ut gjennom halsen.

Mens IDF går inn i de større palestinske byene, er de paramilitære bosettermilitsene mer aktive på landsbygda. Flere palestinere ble skadet etter at bosettere angrep innbyggere i Tayasir, en landsby med vel tre tusen innbyggere, vel tre kilometer nordvest for byen Tubas nord i Jordandalen, ifølge lokale kilder.

Bosetterne gikk til angrep på Tayasir, Hammamat al-Malih og Khirbet Samra og skadet eiendom og stjal husdyr. Ifølge Quds News Network satte bosetterne opp veisperringer og overdynget palestinere med trusler. Beduinsamfunn i det nærliggende Aqaba-Tayasir-området skal ha fått truende oppfordringer av IDF til å forlate området i løpet av to dager.

Dette er “gamle trusler” i ny forkledning, som minner om de vi fikk høre da Palestina-komiteens besøkte beduinerfamilier i den øvre delen av Jordandalen som sto i fare for å bli fordrevet under påskudd at vinterområdet deres skulle bli del av IDFs militærsone. Bosettere raidet hjem i Hammamat al-Malih, vandaliserte eiendom og stjal husdyr. De vandaliserte bosettere Al-Malih-skolen, melder QNN.

Masafer Yatta i åsene sør for Hebron (South Hebron Hills / Jabal al-Khalil), kjent fra den palestinsk-norske Oscar-vinnende filmen “No Other Land”, er fortsatt under konstant press. En palestiner, Amir Mohammad Shnaran (28) ble drept og hans bror, Khaled Shnaran (33), ble kritisk skadd da jødiske bosettere fra bosettinga Susya, åpnet ild mot Khirbet Wadi ar-Rakhim i Masafer Yatta.

I Tulkarm-fylket stormet israelske styrker landsbyene Deir al-Ghusun og Baqa ash-Sharqiya, raidet hjem og skadet eiendom. De raidet hjem i forstaden Shuweika nord for Tulkarm. Tulkarm (Tulkarem) er vanligvis den mest trafikkerte grenseovergangen mellom Vestbredden og Israel for arbeidere og lastebiler ved siden av Qalandiya mellom Ramallah og Jerusalem. Tulkarm ligger på høyde med den israelske middelhavsbyen Netanya, nord for Tel Aviv. Flyktningleiren Nur Shams med vel 6500 innbyggere, ligger bare tre kilometer fra Tulkarm og har vært av de hardest rammede målene for IDF., med mange drepte og arresterte.

I Qalqilya gjennomførte soldater raid i flere nabolag, inkludert An-Naqqar, hvor de arresterte en tidligere fange som angivelig hadde blitt løslatt fra intensivavdelingen bare timer tidligere. Vitner sa at hjemmet hans ble ransaket og plyndret under arrestasjonen. Qalqilya ligger på den grønne linja, demarkasjonslinjen fra 1949 etter Nakba (“Katastraofen”) og den arabisk-israelske krigen i 1948, og er omringet av den høye betongmuren. Byen har vært grenseovergang for landbruksvarer og bønder som har sine åkre i lommer som er skilt fra hverandre av betongmurer.

IDF bruker stadig det strategiske sjekkpunktet Huwara på hovedveien mellom Ramallah og Jenin helt nord på Vestbredden som utgangspunkt for raid mot Nablus og landsbyene rundt. Denne uka har det vært raid i den tidligere samaritanerbyen Beit Furik (vel 9000 innbyggere) og Qusra (5000-6000 innbyggere), ni og seksten kilometer sørøst for Nablus.

Den 11. oktober 2023, fire dager etter Hamas-angrepet, ble tre palestinere skutt og drept av jødiske bosettere og deretter en 21-åring mann av IDF. Under begravelsene dagen etter drepte bosetterne en far og hans sønn.

I Salfit, sørvest for Nablus, stormet IDF Deir Istiya og gjorde et av husene i landsbyen (om lag 4000 innbyggere) om til en militærbrakke.

Deir Istiya ligger rett nordvest for Ariel, en av de største koloniene på den nordlige Vestbredden, på veien mellom Tel Aviv og de økonomiske sonene i Jordan.. Ariel, som huser vel 22.000 bosettere, er en industrikoloni hvor investorer kan omgå arbeidsmiljølover som gjelder i Israel. Kolonien som ble opprettet i 1978, ligger strategisk til, vel tjue kilometer øst for Den grønne linja og 34 kilometer fra grensa til Jordan, og deler i praksis den nordlige Vestbredden i to.

Den er nå den femte største kolonien på Vestbredden etter Modi’in Illit som ligger ved den grønne linja vest for Ramallah, Beitar Illit som ligger vest for Jerusalem og Betlehem, Ma’ale Adumim som bretter seg som en blekksprut over åskammene rett øst for Øst-Jerusalem der Vestbredden stuper ned mot Dødehavet og Jeriko, og Givat Ze’ev, rett i utkanten av Ramallah i sør som dermed omringer Øst-Jerusalem fra nordvest.

I Betlehem-fylket stormet IDF Beit Fajjar (ca. 14.000 innbyggere), vel åtte kilometer sør for Jesu fødeplass,  og Tuqu’.

Beit Fajjar ble etablert på 1700-tallet, men traktene er full av nedgravd historie som strekker seg tilbake til romerrikets første kristne keiser Konstantin den store (306-337) på 300-tallet og var leirsted for Umar ibn al-Khattab (584–644), den andre Rashidun-kalifen (Khilafah ar-Rašidah).

Tuqu (med 11.000 innbyggere) ligger tolv kilometer sørøst for Betlehem og er kjent fra korsfarertida (Thecoe). Israel plantet bosettinga Tekoa i 1975 der hvor de hadde etablert den militære utposten Nahal.

I Dura, sør for Hebron, gjorde IDF om flere hus til militærbrakker i landsbyen Al-Hijra, mens soldater i byen Yatta raidet hjem og avfyrte lydbomber for å skremme innbyggerne. 

Bosettervolden øker

Dette er ingen fullstendig oversikt, men gir et innblikk i hvor omfattende IDFs militære aksjoner er og gir dermed bosetterne anledning til angripe palestinere fra de om lag 160 bosettingene som nå er spredd utover Vestbredden. I januar 2023 var det offisielt 144 bosettinger. 

I landsbyen Duma, 25 kilometer sørøst for Nablus, satte bosettere fyr på inngangen til moskeen til de vel tre tusen innbyggerne og sprayet den med hebraiske slagord om “Død over araberne” på veggene, ifølge det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu Ajansi, opprettet i 1920 av Mustafa Kemal Atatürk (1881-1938), “det moderne Tyrkias landsfar” som ble født i den greske byen Thessaloniki.

En gruppe bosettere tok seg inn i landsbyen ved daggry og satte fyr på brannen. Innbyggerne og det palestinske sivilforsvaret klarte å slukke flammene før de spredte seg videre inne i bygningen og til bønnesalen. Angrepet fant sted under ramadan.

Duma har blitt utsatt for bosettervold tidligere. 31. juli 2015 bombet bosettere fra Ma’ale Efrayim to hjem i Duma og drepte en atten måneder gammel gutt og skadet foreldrene og den fire år gamle broren hans kritisk. Faren (32) døde seinere av andregradsforbrenninger og mora fem uker seinere av skadene, ifølge BBC og Ha’aretz.

Landsbyen ble fem prosent B-område (delt kontroll) og 95 prosent C-område (full israelsk kontroll) i henhold til Oslo 2-avtalen fra 1995, jamfør “Duma Village Profile” fra Applied Research Institute-Jerusalem (ARIJ).

I mars 2026 erklærte israelske myndigheter hele landsbyen og det nærliggende beduinsamfunnet ash-Shikara som en lukket militærsone i én måned med forbud mot innreise for ikke-bosatte, ikke minst advokater,  menneskerettsaktivister og journalister. Det ble sett på som et klarsignal for bosetterne, forteller den israelske aktivisten Esti Reicht, som oppholdt seg i landsbyen inntil forbudet kom, til Local Call (på hebraisk).

Daglige brudd i Gaza

Nesten hver dag rapporterer helsemyndighetene i Gaza om nye drapstall og sårede. Det dreier seg ikke lenger om to- og tresifrede drapstall som fra 7. oktober 2023 til den første våpenhvileavtalen 19. januar 2025. Den varte bare til 18. mars.

De daglige tallene som helsedepartementet sender ut, viser at israelske angrep fortsatt foregår over hele Gazastripa. Ifølge Gazas helsedepartement har dødstallene siden våpenhvilen som ble kunngjort i oktober 2025, nådd 641 drepte palestinere og 1711 skadde. Redningsmannskaper har også hentet 755 lik fra ruinene i løpet av den perioden. 

Siden Hamas-angrepet “Oprasjon al-Aqsa-flommen” 7. oktober 2023 har israelske angrep på Gaza drept 72.134 palestinere og skadet 171.828 andre (fram til 12. mars), de fleste av dem kvinner og barn.

Idet USA og Israel gikk til angrep på Iran, stengte Israel samtidig alle grenseoverganger til Gaza på ubestemt tid og har dermed innført en fornyet beleiring. Den umiddelbare effekten ble en kraftig økning i matvareprisene på det åpne markedet. Israelske okkupasjonsstyrker kontrollerer rundt 60 prosent av Gazastripa som er like stor som Mjøsa (365 km2), men dikterer alt som skjer på den lille kystenklaven ved Middelhavet, inkludert hva som kommer inn av eksterne matforsyninger.

Humanitære organisasjoner som opererer i Gaza, sendte i forrige uke ut nok et varsel om at de gjenværende matlagrene kan gå tomme i løpet av få dager. Forsyningene har gått på sparebluss under hele “våpenhvilen” som kom med president Donald Trumps Gaza-plan.

Israel fortsetter sin mangeårige “diett-strategi” overfor Gaza over to millioner innbyggere. Det er en bevisst utmagringspolitikk som over tid påfører barn fysiske og psykiske veksthemminger (stunting). Den britiske avisa The Guardian skrev 17. oktober 2012 at “det israelske militæret foretok nøyaktige beregninger av Gazas daglige kaloribehov for å unngå underernæring under en blokade som ble innført på palestinsk territorium mellom 2007 og midten av 2010, ifølge dokumenter som forsvarsdepartementet offentliggjorde onsdag etter en rettskjennelse”. Major Guy Inbar, talsmann for IDF, opplyste at beregninga var  basert på en persons gjennomsnittlige behov på 2300 kalorier om dagen for angivelig å unngå en humanitær krise.

Det kyniske og rasismeinfiserte regnestykket betinget at kaloriene blir jevnt fordelt blant Gaza-palestinere. Det har de jo aldri gjort, verken da eller nå eller noen gang.

Ingen bedring for folk

Stengninga av den humanitære strømmen til Gaza understreker nok en gang at Gaza-planene som flertallet i FNs sikkerhetsråd stilte seg bak, at Israel bestemmer gangen fra fase 1 til fase 2 i planen og fortsatt har kvelertaket på Gaza.

Det er i seg selv brudd på folkeretten og humanitærretten som tilsier at det er okkupasjonsmakta som har ansvar for å sikre at sivile har tilgang til tilstrekkelige matforsyninger. I stedet blokkerer Israel innførselen av humanitær hjelp og kommersielle varer ved å hindre eller å legge restriksjoner på internasjonale hjelpeorganisasjoner med å bringe inn nødhjelp direkte til Gaza.

Helsedepartementet i Gaza varsler at de katastrofale humanitære forholdene som rammer Gazas befolkning, inkludert hundretusenvis av fordrevne palestinere som bor i telt og som har gjennomlevd en fuktig og kald vinter. Det er først nå at temperaturen kryper opp til 19-21 grader på dagtid, med noen varmere dager imellom, og 9-11 grader om natta. Det er skiftende skydekke med regn.

Å bo i hvite telt gir ingen beskyttelse mot israelske luftangrep. Forrige mandag ble en teltleir i det sentrale Gaza utsatt for angrep. Medisinske kilder ved Al-Awda sykehus i Nuseirat rapporterte at de mottok likene av tre palestinere, inkludert to barn, samt ti sårede, etter artilleri- og luftangrep på flyktningleirer i Al-Sawarha-området og byen Al-Zawaida, melder Palestine Chronicle. Den palestinske journalisten Amal Mohammed Shamali, korrespondent for Qatar Radio, som var til stede i flyktningleiren da den ble angrepet, ble drept.

FN anslo i midten av oktober at 83 prosent av alle bygninger og boenheter i Gaza er lagt i ruiner og i grus. Siden har flere bygninger blitt bombet. Nå går Israel løs på teltleirene. Onsdag kveld utløste et israelsk angrep branner i en teltleir for fordrevne Gaza-palestinere i den vestre delen av Gaza by. Israelske jagerfly utførte flere angrep på et angivelig regjeringsbygg i bydelen Ansar som utløste en brann som raskt spredte seg. Ifølge  Gazas sivilforsvar klarte brannmannskapet å få brannen under kontroll og ingen liv gikk tapt, ifølge Anadolu.

Dette er en av flere hendelser midt i den pågående humanitære krisa i Gaza der rundt 1,9 millioner palestinere er fordrevet og bor i utslitte telt som mangler de mest grunnleggende fasiliteter.

Våpenhvileavtalen har ikke ført til at levekårene har vesentlig forbedret seg fordi Israel, ustraffet, ikke oppfølger sine forpliktelser, verken i henhold til Gaza-planen eller humanitærretten og Genèvekonvensjonene, påpeker palestinske myndigheter i Gaza og i Ramallah. Det kommer ikke inn tilstrekkelig med mat og annen humanitær hjelp, medisiner og medisinsk utstyr, telt og mobile boenheter, tepper og basisutstyr for å kunne overleve i telt og i ruiner under all slags vær. 

Samtidig fortsetter Israels daglige brudd på  folkeretten som Vesten, som stiller seg bak USAs og Israels krig mot Iran, ikke bryr seg med. 

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.

Den danske statsminister Mette Frederiksen sier at de ikke kan stole på USA lenger. Men kan noen i Europa i det hele tatt stole på USA? Trump beordrer NATO-land til å delta i krigen mot Iran. Om ikke NATO sørger for at Hormuzstredet blir holdt åpen, vil ikke USA støtte Europa i framtidige konflikter. USA vil trekke oss med i krigen, men så har Europa vært nokså naive.

Frode Bygdnes.

Trump har klart å sende regninga til Europa for de våpen de sender til Ukraina. De har fått NATO-landene til å ruste opp for å kjøpe amerikanske våpen og utstyr. USA har også pålagt Europa sanksjoner mot Russland, men er de første til å bryte dem når oljeprisene kan gå opp også i USA. Sanksjonene mot Russland betydde ikke noe for USA, men de oppnådde å knekke bl.a. tysk industri.

USA har etablert mange baser i Midtøsten for å forsvare sine allierte. Nå da USA startet krig mot Iran, gjør USA ingen ting for å beskytte de allierte landene. Basene ble militære mål som drar dem inn i USA sin krig. Kanskje var det nettopp planene med å opprette slike omforente baser?

USA har ingen omsorg for allierte. De har bare interesser for egen vinning. For dem er det viktig at krig og konflikter skjer på andre lands arenaer. For dem er det viktig å få fiendens raketter til å peke mot sine allierte som f.eks. Qatar, Irak eller Norge.

Norge var villig med på bombinga av Libya, i tjenester i Afghanistan og i operasjoner i Midtøsten uten FN-mandat. Det har gjort at vi har mistet vår posisjon som fredsnasjon, men blir nå sett på som en vasallstat for USA. Vi må bare innse at denne strategien er blitt vår største trussel.

For å skape en fredelig og selvstendig utenrikspolitikk som skaper respekt ute i verden, må vi frigjøre oss fra USA. Først da kan vi styrke vår selvstendighet og bygge diplomati og fredelige løsninger.

---

I de fem forrige delene har jeg forsøkt å vise hvordan det mangler hode og hale på de helt samstemte fortellingene til norsk presse, norske myndigheter og norsk akademia, og i den saken jeg fokusere på her gjelder dette i særdeleshet forsker Richard Aubrey White et al. og NRK.

Av Terje Hansen

Foreningen lov og helse, 18. mars 2026 

I denne delen skal jeg endelig gå inn på det helt sentrale poenget med hele gjennomgangen min. Jeg har reist noen spørsmål til nå, her lister jeg dem opp samt legger til to nye til som også er sentrale:

1. Sensommer og tidlig høst 2021 ble det plutselig problemer, mens på samme tid i 2020 skjedde det ingenting – hva var annerledes 2021?
2. Økt sykefravær og økt forekomst av utmattelsestilstand begynte sakte å øke våren 2021 for å så øke dramatisk i siste halvdel av 2021 – hva hadde nøyaktig samme utvikling med forsiktig start vinter 2021, mer økning våren 2021 og så til slutt betydelig økning siste halvdel av 2021?
3. Det ble forferdelige tall og tilstander litt ut i januar 2022 – i ukene før norske myndigheter erklærte pandemien for over – hva var det spesielle som fant sted i januar 2022?
4. Utfra tallene til NAV, som Aubrey White et al. trekker frem, skjer det en ny økning i såkalt «long-covid» som starter K3 2022 (3. kvartal) og topper seg i K4-2022 (4. kvartal), hva annet fant sted i denne perioden?
5. Ut fra de sistnevnte tall fra NAV kom det en ny dramatisk topp av «long-covid» igjen i K4-2023 (siste kvartal i 2023) – hva annet fant sted i denne perioden?

La oss svare på disse 5 spørsmålene:

1 – hva skjedde sommeren 2021?

Sensommer og tidlig høst 2021 ble det plutselig problemer, mens på samme tid i 2020 skjedde det ingenting – hva var annerledes 2021?

Dette, og trolig bare dette:

(Stolpediagram fra FHI SYSVAK)

Sommeren og tidlig høst er det en landsomfattende utrulling av dose 1 av vaksinene mot/for Covid-19; her får altså hele den «vanlige» delen av befolkningen dose 1.

Og dose 2:

Det er ganske betydelig omfang av dose 2 også i denne perioden. Hvis du skal sitte igjen med en eneste ting om pandemien og våre gjennomganger så er det at det er fra dette tidspunkt det begynner å gå «rett utfor bakke»; folk begynte å dø i alarmerende høy grad, og folk blir syke på de merkeligste måter. «Alle» klødde seg i hodet, inkludert notoriske NRK-journalist Jan-Erik Wilthil:

(Faksimile fra nrk.no)

Det som er annerledes mellom sommer 2020 og sommer 2021 er ca 4,2 millioner satte dose 1 + ca 1,9 millioner satte dose 2. Ellers er alt likt. Og for å gjenta til det kjedsommelige; fra sommeren 2021 begynte folk å dø og bli syke i avvikende grad.

2 – økt sykefravær og «long-covid» utover i 2021

Økt sykefravær og økt forekomst av utmattelsestilstand begynte sakte å øke våren 2021 for å så øke dramatisk i siste halvdel av 2021 – hva hadde nøyaktig samme utvikling, med forsiktig start vinter 2021, mer økning våren 2021 og så massiv økning siste halvdel av 2021?

Dette:

(Stolpediagram fra FHI SYSVAK)

Dette er samme stolpediagram som spørsmål 1, altså utrulling av dose 1. Hvis vi ser litt bredere på den og ikke bare på sommerperioden, så ser vi at vaksinen rulles ut mer og mer ila 2021. Først en liten del av befolkningen vinteren 2021 (gamle og helsearbeidere), så betydelig mer på våren, og enda mer fra sommeren av.

Nøyaktig slik er også utviklingen av sykefraværstallene fra NAV, inkludert de med «long covid» (eller long-vax?). Silke korrelasjonen er ikke endelig bevis, men i det store bildet er det hele ganske slående, som vi skal se lenger ned.

3 – hva skjedde januar 2022?

Det ble forferdelige tall og tilstander litt ut i januar 2022 – i ukene før norske myndigheter erklærte pandemien for over – hva var det spesielle som fant sted i januar 2022?

Dette, og trolig bare dette:

Et svært høyt antall mennesker fikk booster-doser med den skadelige vaksinen.

I tillegg viste jeg i del 5 at en betydelig antall tvilere ble presset til å ta sin første dose eller andre dose her.

De forferdelige «pandemi-tallene» startet et stykke ut i januar 2022 – flere uker før gjenåpningen den 12. februar – kan diagrammet over ha noe med det å gjøre? Nei, det er utenkelig sier det norske tildekkingsetablissementet.

4 – hva fant sted i siste kvartal av 2022?

Utfra tallene til NAV, som Aubrey White et al. trekker frem, skjer det en ny økning i såkalt «long-covid» som starter K3 2022 (tredje kvartal) og topper seg i K4-2022 (4. kvartal), hva annet fant sted i denne perioden?

Her er grafen til White et al. over sykefravær og såkalte smittebølger som jeg hadde hentet frem i del 3:

(Graf fra Aubrey White et al. fra den nevnte famøse NRK-artikkelen)

Her var det vel slutt på vaksineringen, tenker du kanskje? Ja dose 1, 2 og 3 ja, men dette fant sted:

(Stolpediagram fra FHI SYSVAK)

Vaksineringen har ikke stoppet opp! Det er omtrent 800 000 (!) nordmenn som til sammen får enten dose 4, 5 og 6 på slutten av 2022, og hovedvekten er i månedene august og september. Kan økningen i sykefraværet og «long-coviden» som starter å øke i månedene juli-august-september 2022 (K3 – 2022) og nådde sin topp i månedene oktober-november-desember 2022 ha noe med dette å gjøre?

Og videre, siden det er nå er klart uten særlig mye rom for tvil at vaksinene mot Covid-19 fører til Covid-19-sykdom som vi har vist, kan «smittebølgen» utover høsten 2022, (rød graflinje i grafen fra White) ha noe med vaksineutrullingen som skjer her å gjøre?

(NB Covid-19-sykdom er her definert som influensalignende sykdom hvor man tester positivt for de gensekvensene som PCR-protokollen leter etter, hvor det vaksineinduserte såkalte spikeproteinet er det klart mest sentrale. Videre problematisering av dette temaet er det ikke rom for i denne gjennomgangen)

5 – hva skjedde i siste kvartal 2023?

Ut tallene fra NAV og grafen til White kom det en ny dramatisk topp av «long-covid» igjen i K4-2023 (siste kvartal i 2023) – hva annet fant sted i denne perioden?

Slutten av 2023 – da har vel vaksineringen endelig stoppet opp, tenker du vel? Ikke helt, dette fant sted:

(Stolpediagram fra FHI SYSVAK)

Igjen er det vaksineringsbølge, som igjen er helt korrelert med når sykefravær og «long-covid» skyter i været. Så sent som 2023 er tallet så høyt som ca 600 000 nordmenn som får enten dose 4, 5 eller 6! Og igjen sammenfaller det altså helt med når White et al. og NAV oppdager økning i utmattelsessykdom og sykefravær.

Sammenheng? Nei, helt utenkelig, sier det norske tildekkingsetablissementet i norsk presse, akademia og norske myndigheter,

Oppsummert:

Det hele er altså ikke veldig «mystisk». Grunnen til null «bølge» sommeren 2020 versus «merkelig bølge» sommeren 2021 er naturligvis fordi vaksinene skaper en vaksineindusert Covid-19-sykdom/forgiftning og annen sykdom og svekket helse. Jeg må skrive «smittebølge» i hermetegn, for dette er jo ikke smitte mellom folk, men derimot en «bølge» som er sprøyteindusert: Man sprøyter altså inn «pandemi-bølger» rett inn i armen til befolkningen.

Det er ikke ett eneste punkt i pandemien hvor det ser ut som vaksine fører til mindre av noe (helse, må være det eneste); i hvert eneste tilfelle følges vaksineringutrulling av «Covid-19-bølger», sykdomsøkning og dødelighetsøkning.

For dem som har et halvt øye å se med er det hele skrikende åpenbart.

I neste og siste del skal vi se på noen hysteriske elementer av den nevnte NRK-artikkelen som utløste denne serie-gjennomgangen, og vi skal snakke litt om elefanter.

---

Antivitenskapelighetens tid: «Omikronbølgen» og økt sykefravær – del 1

Antivitenskapelighetens: «Omikronbølgen» og økt sykefravær – del 2

Antivitenskapelighetens tid: «Omikronbølgen» og økt sykefravær – del 3

Antivitenskapelighetens tid: Covid-vaksinen som skaper Covid-19 – del 4

Antivitenskapelighetens tid: «Omikronbølgen» og økt sykefravær – del 5

Irans hær utstedte advarsler til innbyggere som bor i nærheten av flere store oljeanlegg i Gulfen, og sa at disse områdene kan bli målrettet «i løpet av de kommende timene».

Av Nyhetsdesken til The Cradle.

De nye israelske angrepene som var rettet mot Irans gassanlegg i Sør-Pars ble direkte koordinert med USAs president Donald Trump, fortalte kilder til Axios 18. mars.

«Det israelske luftforsvaret angrep et naturgassanlegg i det sørvestlige Iran. Angrepet ble koordinert med og godkjent av Trump-administrasjonen», sa israelske tjenestemenn til nyhetsbyrået.

Informasjonen ble også bekreftet av en amerikansk forsvarsrepresentant. 

Qatar, som deler feltet med Iran, fordømte angrepet i en uttalelse. «Den israelske målrettinga mot anlegg knytta til Irans South Pars-felt, en forlengelse av Qatars North-felt, er et farlig og uansvarleg skritt midt i den pågåande militære eskaleringen i regionen», sa Gulfstaten. 

«Å målrette energiinfrastruktur utgjør en trussel mot global energisikkerhet, så vel som mot befolkningen i regionen og dens miljø», la uttalelsen til. «Vi gjentar, slik vi gjentatte ganger har understreket, nødvendigheten av å unngå å målrette vitale anlegg. Vi oppfordrer alle parter til å utvise tilbakeholdenhet, overholde folkeretten og arbeide for deeskalering på en måte som bevarer sikkerheten og stabiliteten i regionen».

Gassfeltet South Pars-North Dome er verdens største naturgassfelt.

Washington og Tel Aviv har nylig begynt å angripe iransk energiinfrastruktur, og har gjennomført angrep på oljeanlegg i landet de siste dagene. 

Teheran har svart med å angripe amerikanske energiressurser i Gulfen . De har imidlertid advart om at en fortsettelse av angrepene på deres energiressurser vil føre til massive angrep på olje- og gassfelt i regionen. 

Etter at Irans nyhetsbyrå Tasnim bekreftet det amerikansk-israelske angrepet på anlegg i South Pars-gassfeltet nær Bushehr, utstedte Irans militære advarsler til innbyggere som bor i nærheten av flere gassfelt i Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. 

Advarselen var rettet mot beboere i nærheten av Samref-raffineriet og Jubail Petrochemical Complex i Saudi-Arabia, Al-Hosn-gassfeltet i De forente arabiske emirater, og Ras Laffan-raffineriet, Mesaieed Petrochemical Complex og Mesaieed Holding Company (knyttet til det amerikanske energiselskapet Chevron) i Qatar.

«Disse stedene har blitt direkte og legitime mål og kan bli målrettet i løpet av de kommende timene. Derfor bes alle borgere, innbyggere og arbeidere om å evakuere disse områdene umiddelbart og flytte seg til trygge avstander uten forsinkelser for å bevare livene sine», sa Irans militære. 

«Vi har tidligere gitt klare og gjentatte advarsler til deres herskere om å begi seg ut på denne farlige veien og om å gamble med folkets skjebne. De valgte imidlertid å gå frem i blind troskap og ta avgjørelser som ikke representerer folkets vilje, men som påtvinges dem utenfor deres grenser, i mangel av noen reell suverenitet. Derfor bærer de fullt ansvar for alle konsekvenser som følge av denne veien», la de til. 

Den brutale krigen mellom USA og Israel mot Iran har gått inn i sin tredje uke.

Teheran har lansert en massiv og enestående kampanje med gjengjeldelsesangrep mot Israel så vel som amerikanske militære ressurser over hele regionen. Iran har stengt Hormuzstredet for Washington og dets allierte, og retter seg mot fartøy som forsøker å krysse i strid med advarslene. 

Den globale oljeprisen har nå skutt over 100 dollar, og det er forventet at den vil fortsette å stige.

«Vi advarer den aggressive regjeringen og alle dens allierte om at det minste angrep på energiinfrastrukturen og havnene i Den islamske republikken Iran vil bli møtt med vår knusende og ødeleggende respons», sa talsmannen for Khatam al-Anbiya-hovedkvarteret til de iranske væpnede styrkene forrige uke.

«Ved en slik aggresjon vil all olje- og gassinfrastruktur i regionen, som USA og dets vestlige allierte har interesser i, bli satt i brann og ødelagt», la den til.

---

I en kronikk i den spanske avisa El País 17. mars 2026, skrevet av journalisten Claudi Pérez nedkalles det forbannelser over topplederne i NATO og EU: Vergüenza de Rutte, Von der Leyen y Kallas. El País er Spanias ledende liberale hovedstrømsavis.

Hovedtese: Er dette det verste lederskapet på tiår?

Pérez spør rett ut om triaden Ursula von der Leyen (EU-kommisjonens president), Kaja Kallas (EU’s utenrikssjef) og Mark Rutte (NATOs generalsekretær) utgjør det svakeste lederskapet i Brussel på flere tiår – og svarer at det «veldig sannsynlig» er tilfelle. Dette kommer på det verste mulige tidspunktet: Verden er fanget i en «dødsdans» av kriger som minner om en global borgerkrig. Lederskapsmanglene har vist seg tydelig før – i handelsforhandlingene med Trump, i den mislykkede «appeasement-politikken» overfor Trump (beskrevet som et «lykkelig vasallforhold»), i Europas «uakseptable» posisjon til «folkemordet i Gaza», og ikke minst i støtten til Ukraina. Men angrepet på Iran «tar kaka» og setter hele den europeiske ledelsen i et pinlig lys.

Rutte – den uhemmede Trump-dyrkeren

Rutte er den første som blir utsatt for flengende kritikk. Dagen etter angrepet ga han et intervju på Fox News der han kalte den militære offensiven «avgjørende» for sikkerheten (til hvem, er uklart), hevdet det fantes «bred europeisk støtte», og hyldet Trump som «leder av den frie verden». Dette er typisk for Ruttes «uhemmede smiger» som har gjort ham beryktet. Pérez forteller at reaksjonene i NATOs hovedkvarter i Brussel var «minneverdige» – Rutte har siden måttet trekke inn seilene og nyansere uttalelsene. Det er nå praktisk talt utenkelig at NATO skal blande seg inn i «vepsebolet». Ingen av de store europeiske landene har appetitt på det, og selv de små landene som vanligvis er mest Washington-vennlige, holder seg unna. Den europeiske opinionen har talt høyt og klart. De økonomiske konsekvensene er allerede her: Tap av kjøpekraft, økonomisk nedgang og enormt press på energimarkedet. Berlin, London og Paris har vært krystallklare (Paris noe mer tvetydig på grunn av Macron), Spania var imot fra første stund. Ruttes troverdighet ligger nå «på gulvet».

Von der Leyen – atlantismen og den pro-israelske feilen

Von der Leyen «dekket seg med ære» (ironisk ment) med uttalelsen: «Europa kan ikke lenger være vokter av den gamle globale orden – en verden som er forsvunnet og ikke kommer tilbake». Hennes «uhemmede atlantisme» og pro-israelske posisjoner hadde allerede ført til store feil tidligere. I denne saken måtte hun trekke tilbake uttalelsen sin allerede etter 48 timer. Pérez viser til en tidligere kommentar der hun ble kalt «Ursula med den halte foten». Nå ligger hennes troverdighet nesten på samme nivå som Ruttes. Den pro-israelske holdningen er et gjennomgående tema: Den har gjort Europas posisjon i Gaza-konflikten «uakseptabel» og bidratt til å svekke EU’s globale rolle.

Kallas – Russland-besettelsen som skader alt annet

Kaja Kallas beskrives som en «vektløs» figur sammenlignet med Rutte og von der Leyen – og spesielt sammenlignet med forgjengeren Josep Borrell, som bygde seg en «tykk og kraftfull stemme». Også hun har snublet i de «gigantiske bananskallene» som Brussel-ledelsen stadig tråkker i. Problemet er hennes «besettelse av Russland», som påvirker alle andre agendaer negativt. Mandag ga hun «en av hver» (en god og en dårlig uttalelse): Hun sa riktig nok at en NATO-intervensjon for å beskytte Hormuz-stredet «ligger utenfor alliansens virkeområde» – «bravo». Men umiddelbart etterpå antydet hun at enkelte medlemsland likevel kunne bidra i en «koalisjon av villige» eller i operasjon Aspides for å sikre energistrømmen. Dette er et «feilgrep», mener Pérez – det blir aktuelt først mye senere, når situasjonen stabiliseres. Tyskland (med Friedrich Merz), Storbritannia (Starmer), Frankrike (Macron, med kalkulert tvetydighet) og Italia (Meloni) har alle vært klare: «Dette er ikke NATOs krig». Tyskland har sagt at de «ikke vil delta» militært. Spania har vært mest konsekvent og tydeligst fra dag én, og distansert seg fra Frankrike, Tyskland og Storbritannia.

Konklusjon: Skammen er vår

Pérez avslutter med litterære referanser. Til Trump passer Shakespeares «Her er det ikke mørke, bare uvitenhet». Til de tre europeiske lederne passer Don Quijotes advarsel til Sancho Panza: «Hvis du styrer dårlig, er skylden din – og skammen min». Men Pérez understreker: «Skammen er vår» – altså Europas og borgernes.

Artikkelen er en meningsytring som bruker den iranske krisa som et speil for å vise hvor langt EU- og NATO-ledelsen har sunket: Fra vassall-mentalitet overfor Trump, via feilgrep i Midtøsten, til en Russland-fokus som gjør dem blinde for andre geopolitiske realiteter. Pérez peker på at Europa risikerer å bli fullstendig marginalisert i den nye verdensordenen.

Overgangen fra friske celler til kreftceller har ikke noe med aldring i seg selv å gjøre, slik det blir påstått. Derimot kan giftstoffer ødelegge mitokondrier i friske celler, og dette vil med økende alder gradvis gjøre mer skade.

Av Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Iver Mysterud, dr.philos.                                                        
Julia Schreiner Benito, journalist

Professor Jarle Breivik skrev 26. februar i Aftenposten at kreftgåten er løst, men at ingen vil forklare dette. Vi er enige med Breivik at cellegifter i noen tilfeller kan virke helbredende, men de som er kritiske til bruk av cellegifter, har ingen skjult agenda, dvs. de fremmer ingen «konspirasjonsteorier».

Hva Warburg viste på 1920-tallet

Vi er også enige med ham i at økende alder øker sannsynligheten for å rammes av kreft og at den «kreftgåten» er løst. Det skjedde allerede på 1920-tallet, da senere (1931) nobelprisvinner i fysiologi eller medisin Otto H. Warburg (1883-1970) utførte tallrike forsøk med cellekulturer. Samtlige forsøk viste at kreft er en stoffskiftesykdom som rammer mitokondriene.

Disse organellene i cytosol (cellevæsken) danner mestepartene av energimolekylet ATP i alle celler fra acetyl-koenzym A via pyrodruesyre bortsett fra blodceller, som ikke har mitokondrier og bruker glukose for å danne ATP.

Hundrevis av vitenskapelige referanser underbygger at forestillingen om at kreft skyldes genetiske defekter, er gal.

Kreft oppstår når mitokondriene er skadet

Kreftceller oppstår enten fordi giftstoffer eller manglende oksygentilførsel har skadet mitokondriene, som ikke klarer å danne nok ATP. Cellene kompenserer tapet av mitokondrienes ATP-produksjon med økt nedbryting av glukose. Det er vist at glukose opphopes omkring kreftceller med PET-skanning etter injisering av et radioaktiv merket glukose, som «lyser opp» der det finnes kreft.

På 1970-tallet forsøkte kreftforskere å finne metoder for å angripe kreftcellene direkte ved hjelp av radioaktiv bestråling og cellegifter, og Warburgs forskning ble glemt.

Kreft som stoffskiftesykdom

Etter Warburg har flere forskere bekreftet at kreft er en stoffskiftesykdom som rammer mitokondriene. Professor i biologi, genetikk og biokjemi Thomas Seyfried ved Boston College har i årtier ledet studier av kreft og oppsummerte foreliggende forskning i 2012 med den veldokumenterte boka Cancer as a metabolic disease.

Hundrevis av vitenskapelige referanser underbygger at forestillingen om at kreft skyldes genetiske defekter, er gal. Kjente kreftforskere verden over har bekreftet dette, men deres forskning er oversett av ledende kreftforskere og kreftforsknings- og kreftbehandlingsinstitusjoner både i Norge og resten av den vestlige verden.

De friske cellene som fikk tilført cellekjerner fra kreftceller, forble friske, mens kreftceller som fikk friske cellekjerner, forble kreftceller.

Sammenliknet kreftceller med friske

Godt gjennomtenkte og utførte eksperimenter kan skille mellom konkurrerende hypoteser eller modeller. Seyfried gjengir et eksperiment for å avklare hvor «kreftens kjerne» sitter. Der forskerne sammenliknet en gruppe kreftceller med friske celler. Dersom kreft skyldes mutasjoner i cellekjernene, burde cellekjerner fra kreftceller som ble byttet med friske cellers cellekjerner, føre til kreft i de friske cellene. Dette skjedde ikke.

De friske cellene som fikk tilført cellekjerner fra kreftceller, forble friske, mens kreftceller som fikk friske cellekjerner, forble kreftceller. Ergo kan ikke kreft skyldes mutasjoner i cellekjernene, men endringer i cellevæsken. Studier av mitokondriene («ATP-fabrikkene») i friske og kreftrammede celler har entydig vist at kreftceller har mange defekte (morfologisk endrede) mitokondrier, som ikke lager nok ATP til at cellene fungerer normalt.

For å kompensere for dette øker kreftceller omdanningen av glukose til ATP. Derfor akkumulerer miljøet rundt cellene melkesyre og pyrodruesyre, som i liten grad opptas av mitokondriene og ikke nedbrytes videre ved hjelp av oksygen.

Seyfried har dokumentert at det ikke foreligger noen sammenheng mellom antall mutasjoner i kjernene til kreftceller og alvorlighetsgraden av kreft, og friske celler kan ha tallrike mutasjoner i DNA.

Kreftceller bryter ned sukker uten oksygen

Kreftceller likner gjærceller, som bryter ned sukker (glukose) uten tilførsel av oksygen. Overgangen fra friske celler til kreftceller har ikke noe med aldring i seg selv å gjøre, slik Breivik påstår. Derimot kan giftstoffer som dannes i kroppen eller tilføres utenfra, ødelegge mitokondrier i friske celler, og dette vil med økende alder gradvis gjøre mer skade.

Warburg, Seyfried og andre forskere har vist at kreft ikke skyldes økende antall mutasjoner med alderen. En rekke studier har vist at kreft er en stoffskiftesykdom som innebærer at kreftceller trenger rikelig tilførsel av sukker (glukose) og glutamin (en aminosyre) for å vokse. Dette bør både kreftleger og sykehus ta konsekvensen av.

Norske sykehus burde tar konsekvensen av at «kreftgåten» er løst og tilby et kosthold som motvirker fortsatt kreftvekst.

Etter vår oppfatning er det tragisk at ikke befolkningen og kreftpasienter i særdeleshet, blir opplyst om naturlige midler som kan hemme ukontrollert celledeling. Dem finnes det tallrike av, og de koster langt mindre enn cellegifter og har langt færre bivirkninger.

Dessverre har kreftpasienter rikelig tilgang på sukkerholdige produkter og matvarer på norske sykehus, både fra servering og kiosker. Slike matvarer fremmer veksten av kreft, i motsetning til et fettrikt (ketogent) kosthold.

Norske sykehus burde tar konsekvensen av at «kreftgåten» er løst og tilby et kosthold som motvirker fortsatt kreftvekst.

---

Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.

Når regjeringen nå går ut i media og «ber om utvidet frist» for EUs reviderte avløpsdirektiv, ser vi nok en akt i det politiske teateret.

Siri Hermo.

NRK: Norge ber om utvidet tidsfrist for omstridt EU-direktiv

Sannheten er at norske politikere ikke lenger sitter ved rattet – de sitter i passasjersetet og later som de styrer, mens bussen kjøres fra Brussel.

Gebyrsjokket er forhåndsbestemt.

EUs nye rensekrav vil koste norske husholdninger mange titalls milliarder i økte kommunale avgifter. Når statsråder snakker om «kostnadseffektive løsninger» og «overgangsregler», er det kun for å døyve velgeropprøret.

Juridisk sett har Norge ingen angrefrist.

Siden vi er en del av det indre markedet, er norske kloakkrenseanlegg nå definert av EUs miljøstandarder, ikke av norsk betalingsevne.

EØS-loven § 2:

Den juridiske jernstøvelen.

Etter at Stortinget i desember 2023 spisset EØS-loven § 2, er det ikke lenger noen tvil:

EØS-regler har total forrang.

Dersom en norsk kommune eller staten prøver å nekte utbygging fordi det blir for dyrt for innbyggerne, trumfer EU-direktivet norsk lov.

Norske domstoler plikter å dømme etter Brussels tidslinje, uavhengig av hva norske lokalpolitikere lover sine velgere.

«Ikke-diskriminering» som tvangstrøye.

EU krever at standardene skal være like (homogene) i hele EØS-området.

Å argumentere med norsk geografi, fjorder eller spredt bosetning preller av på systemet.

I EUs øyne er det «diskriminering» av det indre markedets miljøstandarder om Norge skulle få slippe billigere unna enn andre land.

Et spill for galleriet.

Når regjeringen «ber om tid», vet de utmerket godt at EU sjelden gir ved dørene, uten at det koster dyrt andre steder.

Dette er en kontrollert retrett:

De later som de kjemper i media for å unngå ansvar for de eksplosive gebyrene som kommer. I virkeligheten har de allerede akseptert at Brussel eier den juridiske klokka.

Avløpsdirektivet er et av mange eksempeler på at suvereniteten er flyttet.

Stortinget har omgjort seg selv til et ekspedisjonskontor for EU.

Når regningen for nye renseanlegg dumper ned i postkassa di, er det ikke et resultat av norske prioriteringer, men en direkte ordre fra et system våre egne politikere har gjort seg selv rettslig underlagt.

De ber ikke om lov til å bestemme – de ber om nåde for å få lov til å utsette nederlaget.

Siri Hermo

---

EUs reviderte avløpsdirektiv (Urban Waste Water Treatment Directive) er vedtatt i EU og Norge jobber med å implementere det via EØS-avtalen.

De mest siterte offisielle anslagene kommer fra Miljødirektoratet (basert på rapport fra Menon Economics/Norconsult i 2025):

• Investeringskostnader for å møte sekundærrensekravet: rundt 33 milliarder kroner (med usikkerhetsmargin fra ca. 18 til 64 milliarder kroner).
• Regjeringa og ministeren har referert til intervallet 30–50 milliarder kroner som foreløpig anslag for de største kostnadene knyttet til direktivet.

Noen kilder (blant annet Norsk Vann og politiske aktører) har nevnt høyere tall opp mot 80 milliarder kroner totalt, men dette inkluderer ofte bredere vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren, ikke bare de nye EU-kravene.Siden vann- og avløpstjenester i Norge i hovedsak er selvfinansiert gjennom kommunale gebyrer (selvkostprinsippet), vil kostnadene i praksis bli tatt ut over innbyggerne via høyere avløpsgebyr (ofte kombinert med vanngebyr).

I enkelte kommuner kan årsgebyret øke med opptil 20.000–22.000 kroner per husholdning (spesielt i mindre tettsteder som rammes hardt).

EUs avløpsdirektiv: Stortinget vil vite prisen på gigantisk kloakkregning

Kinas tosporede respons på den amerikansk-israelske krigen mot Iran gjenspeiler en bredere geopolitisk og økonomisk strategi som strekker seg fra slagmarken til det globale finanssystemet.

Pepe Escobar.

16. mars 2026, The Cradle.

Kina reagerer offisielt langs to parallelle spor på Epstein-syndikatets – eller den amerikansk-israelske – krig mot Iran, via en diplomatisk talsperson og en militær talsperson. 

Oversettelse: Kina ser krigen både som en ekstrem politisk/diplomatisk spenning og en militær trussel. 

Kinas militærtalsmann, en oberst i Folkets frigjøringshær (PLA), snakker med metaforer. Det var han som eksplisitt sa at USA er «krigsavhengig», med bare 250 års historie og bare 16 år med fred. 

Han posisjonerer tydelig USA som en global trussel. Og tydeligvis også som en moralsk (kursivering min) trussel.

Kinas president Xi Jinping er sterkt fokusert på å etablere en langvarig forbindelse mellom marxisme og konfucianisme. 

Konfucius’ viktigste bidrag til politisk tenkning er den presise bruken av språk. Bare den som snakker med presise metaforer og moralsk tyngde er i stand til å styre en nasjon.

Så utvikler Kina nøye en stødig moralsk og etisk kritikk av den amerikanske krigen mot Iran. De understreker hvordan dette er angrepet fra en nasjon som har mistet sitt moralske kompass. 

Det globale sør forstår budskapet fullt ut. 

I tillegg viser fakta på slagmarken hvordan Kina også har endret krigens regler i Iran. 

Det iranske nettet er nå fullstendig koblet til BeiDou-satellittsystemet. Det forklarer hvordan Iran nå angriper med presisjon, og hver bevegelse fra den amerikansk-israelske kombinasjonen står overfor en kinesisk-teknologisk digital vegg (over 40 BeiDou-satellitter i bane). Det forklarer utmerket iransk missilnøyaktighet og økt motstand mot jamming.

Som en del av deres 25 år lange omfattende strategiske partnerskap har Kina også forsynt Iran med langtrekkende radarer, integrert med satellittsystemer. Den viktigste konklusjonen er Irans nå mye kortere responstid sammenlignet med 12-dagerskrigen.  

Russland har bidratt på et parallelt spor, slik at Iran i stor grad kan anvende det Russland lærte i Ukraina om vestlige systemer som Patriot og IRIS-T. Det handler ikke bare om massemetningstaktikker med droner; de lærer  den russiske måten å koordinere dronesvermer med ballistiske missilsalver på. Det er akkurat det som har en ødeleggende effekt i de siste fasene av Operasjon True Promise IV.  

Det handler om petroyuan 

La oss nå fokusere på den avgjørende Hormuzstredet-gambiten. Det viktigste trekket er at Iran kun tillater transitt for oljetankere hvis last er oppgjort i petroyuan. Ingen dollar. Ingen euro. Kun yuan. 

Faktisk hadde Kina allerede begynt å avslutte Bretton Woods/petrodollar-systemet i desember 2022, da Beijing inviterte petromonarkiene i Gulf Cooperation Council (GCC) til å handle olje og gass på Shanghai-børsen. 

Kombiner nå alt det ovennevnte med den kinesiske 15. femårsplanen som nettopp ble diskutert og godkjent i Beijing. 

Snakk om en dyptgående systemisk visjon. 

På en ganske helhetlig måte satte Beijings planleggere en BNP-vekst på fire prosent, den digitale økonomien som stiger til 12,5 prosent av BNP, grønne energiløsninger på 25 prosent, overflatevannskvalitet på 85 prosent, et skred av patenter med høy verdi. Alt dette og mer med harde mål som skal oppnås og bindende indikatorer helt frem til 2030. 

Dette betyr at kineserne behandler økonomi, energisikkerhet, økologi, utdanning og helsetjenester som om de er organer i samme veltrente kropp. Det er slik urbanisering driver produktivitet: Store investeringer i FoU gir næring til stadig flere patenter, patenter gir næring til den digitale økonomien og grønne energiløsninger gir næring til strategisk uavhengighet. 

Den siste femårsplanen viser tydelig hvordan Kina omhyggelig planlegger å bli lederen i den kommende teknologiske fremtiden. Og dette går langt utover 2030, helt frem til midten av århundret. 

Det er ikke rart at det å knuse petrodollaren spiller en nøkkelrolle i denne prosessen med å endre det nåværende systemet for internasjonale relasjoner. Iran tilbyr det nå på en tallerken til Kina, ved å erstatte petrodollaren med petroyuan i det mest kritiske punktet på planeten, der 20 prosent av all global olje passerer. 

Irans spill er ikke militært, det er økonomisk (min kursivering) atomkraftverk. Det som gjør det hele enklere er at Iran allerede tilbyr modellen som resten av det globale sør kan følge: Nesten 90 prosent av Teherans råoljeeksport avregnes i yuan via betalingssystemet CIPS. 

Det globale sør kan til slutt låse seg fast på den svært enkle modellen. Teheran sier ikke at Hormuzstredet er blokkert. Det er bare blokkert for det fiendtlige Epstein-syndikatet – USA – og dets håndlangere som handler med petrodollar.  Skipsruter blir i sanntid omgjort til politiske filtre.  Etter hvert som det globale sør migrerer til petroyuan, faller den hegemoniske petrodollaren – i virkning siden 1974 – død om.

Nå vet alle tradere på planeten hvordan petrodollaren fungerer. Etter oljesjokket i 1973 ble GCC og OPEC enige i 1974 om at olje bare kunne handles i amerikanske dollar. 

Oljeeksportører må nødvendigvis resirkulere dollarprofitten sin tilbake til amerikanske statsobligasjoner og aksjer. Dette forsterker den amerikanske dollarens rolle som reservevaluta, finansierer amerikanske teknologiinvesteringer, finansierer det industrielle-militære komplekset og deres «Evige Kriger» – og mest av alt, finansierer de facto den – ubetalbare – amerikanske gjelden. 

Kina, Russland og Iran, som BRICS-medlemmer, er tilfeldigvis i frontlinjen når det gjelder å fremme alternative betalingssystemer, viktigst av alt, det inkluderer å omgå petrodollaren. 

Så dette er mye mer enn kontroll over olje – den påståtte begrunnelsen bak den kaotiske, uplanlagte «utflukten» (Trump-terminologi) inn i Iran. 

I praksis tyder faktaene allerede på at det blir en stor fiasko. Det er motangrepet som er på et helt nytt nivå. 

Revolusjonsgarden blir Sun Tzu 

Sun Tzu, revidert av Irans islamske revolusjonsgarde (IRGC), bevæpner Hormuzstredet. Både en forbindelseskorridor – Hormuzstredet – og en valuta – yuanen – er nå våpen for imperiets ødeleggelse. Hvem trenger en atombombe?   

Det som står på spill er kontrollen over det globale finanssystemet – langt utover 2030, helt til midten av århundret og utover. Det vi ser i sanntid er perserne som spiller sjakk – noe de utmerker seg i – men med elementer av kinesisk weiqi  («Go» på engelsk). 

Weiqi.

Go er organisk. Når de små steinene som brukes i spillet kobles sammen, former de form og gir langsiktig kontroll over hele brettet. I vårt tilfelle det geopolitiske/geoøkonomiske sjakkbrettet. Det handler om posisjonering, tålmodighet, å samle fordeler og å håndtere strategi. 

Det er «hemmeligheten» bak hvorfor krigen mot Iran nå gir Kina det avgjørende trekket. Beijing har formet sjakkbrettet i årevis med uendelig tålmodighet, opprettet et sett med multilaterale institusjoner, spilt en nøkkelrolle i BRICS og SCO, bygget de nye silkeveiene (BRI), investert i alternative bosettingssystemer og turboladet sitt diplomati. 

Go er ekstremt rasjonelt. Hvis du former brettet riktig, vil du ikke mislykkes. Spillet spiller seg selv. Det er der vi er nå. Og det er derfor den keiserlige vokalisten, sammen med sine sykofanter, muliggjørere og vasaller, er lamslått og forstenet: en fange av sin egen hengemyr av hybris.    

Dette er 304. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold. 

Lars Birkelund.

24. februar

På fireårsdagen spiller NATO og norske myndigheter uskyldige, som de alltid gjør når de fører krig, nå mot Russland.

«Putins fullskala invasjon. Hans mål er å utslette den ukrainske nasjon» – Eirik Løkke. Slike løgner er typiske, og populære, på fireårsdagen.

For det første var det ikke en fullskala invasjon, men det kan bli det, slik NATO og EU oppfører seg. Dessuten er det forskjell på å utslette den ukrainske nasjonen og å utslette nazismen i Ukraina, som Putin faktisk har sagt han skal gjøre. Men Løkke tror kanskje nazisme og «den ukrainske nasjon» er en og samme sak?

Det å utrydde nazisme/rasisme er populært i Norge, men det er ikke populært at Russland gjør det i Ukraina. For i Ukraina er nazister/rasister NATO/Norges allierte mot Russland. Det er det evige dobbeltspillet fra norske medier og myndigheter.

«I årene siden Maidan-opprøret førte til en ny regjering i Ukraina i 2014, har det blitt reist en rekke monumenter over nazistenes kollaboratører og Holocaust-gjerningsmenn, noen ganger så ofte som et nytt hver uke. På grunn av det overveldende antallet gater oppkalt etter Stepan Bandera og Roman Shukhevych, er bare noen av dem oppført som en del av dette prosjektet».

Regjeringen og Stortinget støttet Maidan-opprøret og de fascistene som stjal makta da og som reiste de nevnte monumentene.

https://forward.com/news/462916/nazi-collaborator-monuments-in-ukraine/

Seinere samme dag:

«Stor støtte til Zelensky».

Dette er en av de mange måtene NRK Dagsrevyen juger på. For når vi ser nærmere på det er det kun stor støtte fra vestlige ledere, men ikke en gang alle vestlige ledere. For det gjelder hverken Ungarn, Slovakia, Tsjekkia eller Tyrkia. Og slett ikke lederne fra de 160 andre landene i verden. Vi snakker i virkeligheten om kun ca 1/7 av verdens land og folk som støtter Zelensky, enda færre med «stor støtte».

25. februar

MØRKE KREFTER RÅDER OVER VÅRE MEDIER OG MYNDIGHETER.

De juger på innpust og utpust. For eksempel påsto NRK Dagsrevyen i går at Russland «tok» Donbas allerede i 2014, før den såkalte fullskalainvasjonen i 2022.

Faktum er at Donbas var ukrainsk da og kunne ha forblitt ukrainsk hvis Ukraina hadde implementert Minsk-avtalene fra 2014 og 2015. USA/NATO/EU gjorde aldri noe for å få Ukraina til å implementere disse avtalene. De brukte dem til å vinne tid og til å væpne Ukraina til krig mot Russland, som både Merkel, Hollande og Porosjenko har innrømmet.

En måling fra i fjor viste at kun 24 % av ukrainerne ville fortsette krigen.

https://news.gallup.com/poll/693203/ukrainian-support-war-effort-collapses.aspx

På Stortinget og i regjeringen er det 100% som vil fortsette krigen, for de kan krige med våre penger og ukraineres liv som innsats og blir seinere belønnet med høye stillinger i NATO, EU, FN, WEF osv, håper de.

Seinere samme dag:

Hva gjør norske medier og myndigheter på fireårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina? ALLE propaganderer for mer krig, inkludert ALLE partiene på Stortinget.

Norge har blitt ødelagt, folkens. Og det er ikke Russland som har gjort det, det er våre egne politikere, som nå kjemper for å redde sine egne skinn, ikke Ukraina.

Det verste er at de fleste i Norge, tilsynelatende, tror at dette er normalt og som det skal være. I virkeligheten er det kun i NATO-land denne mentaliteten er normal og ikke en gang i alle NATO-landene. Når skal nordmenn heve blikket over komfortsonen? Og enda viktigere: når skal norske politikere gjøre det?

Norske kvinner og menn må rett og slett forstå at det er forskjell på hva som er vanlige oppfatninger i Norge og hva som er vanlige oppfatninger i resten av verden, OG at det er gode grunner til at ‘de’ har andre oppfatninger enn ‘oss’.

Seinere samme dag:

Det norske Forsvaret har til oppgave å forsvare Norge. Men Norge har ikke blitt angrepet siden 1940, mens ‘forsvaret’ har blitt brukt til krig mot og okkupasjoner av mange land som aldri har angrepet Norge, stort sett hver gang USA/NATO har bedt norske regjeringer om å gjøre det. Gjennom to offisielle Afghanistan-rapporter vet vi at de gjør det for å smiske med USA. Så motivasjonen er ingen hemmelighet.

Vi snakker altså om uprovoserte kriger/okkupasjoner. Jeg nevner Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria. Og Russland. Noen av dem har hatt FN-mandat, ja, men også disse mandatene ble presset i gjennom med løgner av Norges allierte med USA i spissen, samt at mandatene ble kraftig overskredet.

Seinere samme dag:

I går, på fireårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina, la ‘forsvaret’ ut en video som mobiliserte til mer krig. «Slava Ukraini». https://www.facebook.com/reel/1244038094593731Jeg

Jeg kommenterte: USA/NATO provoserte fram denne krigen, som de fleste andre kriger. Og det er USA/NATO/EUs krig mot Russland med Ukraina som proxy, mer enn en krig mellom Russland og Ukraina. Norge var med på mange av provokasjonene. Så ikke spill uskyldig, Forsvaret, regjeringen og Stortinget.

Sist, men ikke minst: Russland får stadig mer støtte fra flere og flere land, også NATO-land. Og det er det gode grunner til, da flere og flere skjønner hvor kynisk USA/NATO/EU bruker Ukraina mot Russland.

Jeg ble overrasket da noen fra ‘forsvaret’ svarte, men jeg ble ikke imponert av svaret:

«Hei, Lars Birkelund

Som tatt rett ut av læreboken til russiske påvirkningskampanjer, dette. La oss være tydelige: Russland startet krigen i 2022. Ukraina forsvarer sitt land, sine hjem og sine sivile – og det er derfor også vår kamp. Å kalle konflikten en «proxy‑krig» er en farlig vrangforestilling som overser hvem som bombet sivile og bryter folkeretten.

Norge og allierte støtter ikke krig for egen vinning, men for å beskytte sivile, stå opp for folkeretten og sørge for at aggressorer ikke får frie tøyler. Hvis vi trekker oss ut, belønner vi krigsforbrytere og øker lidelsen – det er den harde realiteten.

Ha en fin dag videre,
hilsen Forsvaret».

Det norske ‘forsvaret’ prøver altså med en truende undertone å overbevise meg og andre om noe som ikke er sant. Jeg svarte kort: Deres påvirkning er farligere. Krigen startet med USAs statskupp i 2014 og den har vært en proxykrig siden da.

‘Forsvaret’ har ikke kommentert det. Men flere kommenterte omtrent som meg, som det går fram av linken ovenfor.

Jeg ble heller ikke imponert av svaret til regjeringen på fireårsdagen. Jeg kommenterte kort: Regjeringen spiller uskyldig, som alltid når den fører krig, nå mot Russland med Ukrainere som kanonføde.

«Russland valgte å gå til angrepskrig mot et naboland. De startet krigen mot Ukraina med invasjonen på Krym-halvøya i 2014 og gikk til en fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Vi har tydelig sagt at Russland må stanse krigen umiddelbart og at vi støtter Ukrainas initiativer for en rettferdig fred».

Jeg svarte så: Dere, USA og NATO valgte å føre en politikk dere viste ville føre til krig, som ble utløst av USAs statskupp, som dere støttet. Så jeg gjentar: ikke spill uskyldige.  Dere juger også om Krim, da det var Krim som ba Russland om hjelp mot de fascistene dere støttet: https://www.nrk.no/urix/disse-far-penger-av-norge-1.11587709

Regjeringens politikk er på dette stadiet kun motivert av at de skal redde sine egne skinn, sine videre karrierer og sitt ettermæle. Men det er for seint.

Seinere samme dag:

RUSSOFOBI.

Krig er normalen for Russland, hevdet Øystein Limoseth og Ugo Fermariello på Dagsnytt 18 i går. Tenkte de over at Norge har vært i krig/okkupasjoner uten opphold siden 1999? Eller at USA, som fyller 250 år i år, kun har hatt 16 år uten krig og at nesten alle krigene var uprovoserte? Nei, sjølsagt ikke. For russofober ser bare Russlands feil.

NATO-kringkasteren NRK Dagsrevyen meldte i dag at det skal være mye «unormal aktivitet» utenfor den militære flystasjonen på Rygge, som skal bli USA-base. Russisk etteretning kan være «en av flere aktører», ble det sagt av flere, som Nina Owing og Eirik Veum. Hvorfor nevner de bare Russland? Hvorfor navngir de ikke noen av de andre landene?

Sånn var det også da Nord Stream ble sprengt. Det eneste landet de satte navnet på til å begynne med var Russland. Det er russofobi og det skaper karrierer i Norge. Eirik Veum gikk forøvrig rett fra NRK til PST. Så de prøver ikke en gang å skjule sammenhengen.

Seinere samme dag:

Første halvår 1990 lovte NATO som organisasjon og flere vestlige ledere ikke å utvide østover, «ikke en tomme». Dette lovte de av hensyn til Russland sikkerhet, sa de, antageligvis for å lure Russland til å akseptere gjenforeningen av Tyskland, som skjedde høsten 1990.

I dag fikk jeg vite at Thorvald Stoltenberg, Jens Stoltenbergs far, gikk inn for å bryte løftet allerede i 1992. Dette gjennom en artikkel av historikeren Oddbjørn Magne Melle i Klassekampen.  https://www.facebook.com/photo?fbid=10162103768845952&set=a.406405765951

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok