Ødeleggelse av en palestinsk familie – Del 2
Dette er andre del i artikkelserien om Shada-saken, hvor vi går i dybden, basert på tilgjengelige bilder, offentlige kilder og en rekke detaljer – for å vise hvordan ansvaret for faktiske hendelser pulveriseres. En offentlighet som ikke lenger er til å stole på, rettsikkerhet som stadig svekkes.
Jørgen Chr.Thorkildsen.
Men vi gjør det – i likhet med den kinesiske strategen Sun Tzu – uten å gå direkte til angrep. Vi viser i stedet til kjennskap, basert på offentlig tilgjengelige kilder hvor ingenting lenger er skjult, slik at de medvirkende ikke lenger ser noe poeng i å kjempe. Arbeidet er omfattende, så vi ber leserne om å være tålmodige og følge undersøkelsene skritt for skritt – slik at de kan bli med og sette myndighetene under press. Det er ikke de skyldige, men likegyldige som er vår verste fiende, så våkne opp og vær rede !
Dommeravhørene
Avhøret, som fant sted på Barnehus i Bergen den 09.12.2014, ble foretatt av en kvinnelig dommer, som vanligvis tilkaller sakkyndig – i dette tilfellet psykolog eller barnepsykiater – sammen med en person som barna har tillit til. En tillitsperson. Ingenting av dette ble gjort. Det var ingen andre der. Kun dommeren sammen med ett og ett av barna – hver av dem, helt alene med henne.
Avhørene ble foretatt i løpet av en dag. Hvert av barna ble avhørt separat, ikke alle tre samtidig. Det fremgår ifølge Fadia av videoen; det var ingen andre personer til stede.
Fadia, som har sett videoen sammen med Yehya, forteller: «Vi fikk inntrykk av at Shada ble tvunget til å være der, tvunget til å snakke …, og manipulert i hvordan hun skulle svare. Så når spørsmålet ble gjentatt, svarte hun: «Jeg husker ikke.» I det dommeren gjentok, svarte hun: «Jeg husker ikke.» Med det tok de en pause før hun ble kalt inn igjen.
Forhørsrommet på Barnehus i Bergen / Foto : Bergens Tidende (i sterkt omarbeidet form)
Under utspørringen av mellomste bror, etter at Shada var ferdig, stilte hun ham de samme spørsmålene. Da han ikke svarte, fortalte hun ham at Shada hadde sagt det og det. Han ble overrasket av dette og ba om å få snakke med Shada. Hun gjorde det samme med yngstemann. Og når heller ikke han svarte, fortalte hun ham at broren og Shada, begge to, hadde sagt det og det. Hun forsøkte å legge ordene i munnen på ham. Tross dette ble han til slutt utålmodig og begynte å avvise spørsmålene, i det han sa: «Mamma og pappa er snille». De ansatte i BV, som intervjuet barna på skolen 25.11.2014, var de samme som nå var til stede på dommeravhøret i Barnehuset i Bergen. Når et barn ikke snakket, ble de sendt ut for å ta en pause; de ansatte i BV sto utenfor. Pausene varte gjerne i 10 minutter eller mer – husker ikke nøyaktig. Jeg lurer på om deres tilstedeværelse var lovlig, og om barna ble skremt og tvunget til å snakke.»
Fadia forteller meg at: «Shada var den eneste av de tre som vitnet mot foreldrene i det hun satt der – tilstivnet, kraftløs, nedbrutt og helt hvit i ansiktet. Hvis det Shada sa hadde vært sant, hvorfor ville ikke brødrene da ha sagt det samme? Og hvorfor ble de overrasket da dommeren fortalte dem at Shada hadde fortalt henne det? Vi var dypt sjokkerte over det vi hørte. Ingenting av dette var sant. Vi er helt sikre var på at dette ikke var Shadas egne ord, og at hun ble presset til å vitne mot oss.»
(Min kommentar: Som psykoterapeut, med spesialisering i behandling av sjokk og traumer – er det tydelig at Shada er under påvirkning av en beskyttelsesrefleks, som uttrykker seg gjennom frys og immobilsering. Via dorsal vagus. Slik Fadia beskriver det. I følge oppløsningsprinsippet, formulert av nevrologen John Hughlings Jackson, vil tidligere utviklede og mer primitive nivåer i nervesystemets beskyttelsesreflekser reguleres av dem som utvikles senere. Fight/flight reflekser, som vi finner i virveldyr, aktiveres og overstyrer derfor frys og immobilisering. Men – og dette er viktig – i det vi blir overveldet vil ikke fight/flight lenger være et alternativ, og frys og immobilisering trer inn i stedet. Dette blir for mer primitive livsformer den eneste form for beskyttelse – i det rovdyr avstår fra å spise dødt og bedervet kjøtt. Naturen er innrettet slik. Energistrømmen går inn i et preserveringsmodus, og selv vi – mennesker – fremstår dermed som livløse. Slik det skjedde med Shada. Hun hadde ikke tilgjengelig energi – tilstrekkelig – til å beskytte seg selv ved å benekte og si nei.
Ifølge Dr. Stephen Porges «Polyvagal Theory» vil det for pattedyr være mulig å beskytte seg og regulere ned en fight/flight respons gjennom sosial involvering. Via ventral vagus. I dette tilfellet ved tilstedeværelsen av en tillitsperson. Men Shada var derimot alene med en dommer, sammen med BV, og ble overveldet – slik at verken sosial involvering eller fight/flight var tilgjengelig. Kun frys og immobilsering, som med det – i henhold til oppløsningsprinsippet – overstyrte de to førstnevnte. Hun var ikke i stand til å stå ved det som hun både før og etterpå har gitt uttrykk for.)
En analyse av Shadas øyne i det hun er fotografert sammen med sin far.
Shada sammen med pappa / Foto : Fadia
Shada sammen med pappa / Foto : Fadia
Shada sammen med pappa / Foto : Fadia.
(Min kommentar: Ved en undersøkelse av de tre bildene med Shada sammen med sin far ser jeg på øyne, blikkretning, pupillstørrelse, øyenbryn, munn og kroppsholdning forøvrig i forhold til faren. Tegn på frykt vil vise seg i form av vidåpnede pupiller, flakkende blikk, unngåelse av øyekontakt, anspent munn/øyenbryn og et «frosset» ansikt. Tillit vil derimot vise et mykt blikk, normal pupill, smil/åpen munn og en avslappet holdning.
På bildene ser vi et direkte, engasjert og tillitsfullt blikk. Ingen tegn til uro. Ei heller tegn til flukt, tilbaketrekning eller unngåelsesadferd. Samlet sett en høy grad av tillit. Og nærhet. Dette motsier påstanden om bruk av vold fra hennes far som årsak til omsorgsovertakelse.)
Følgende punkter i lovverket gjelder utspørringen den 25.11.2014, og dommeravhøret to uker senere, den 09.12.2014.
§ 7.Barnets adgang til å ha en tillitsperson
Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til, jf. Barnevernsloven § 1-4 tredje ledd. Barnevernstjenesten skal så tidlig som mulig informere barnet om muligheten til å ha en tillitsperson. Barnevernstjenesten skal dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha en tillitsperson, og om barnet ønsker det.
§ 8.Valg av tillitsperson
Barnet velger selv tillitsperson, med mindre barnevernstjenesten vurderer at det foreligger særlige grunner til at denne personen ikke er egnet. Tillitspersonen må være fylt 18 år. Barnets foreldre kan ikke være tillitsperson.
§ 239 – D Straffeprosessloven
I strafferettslige saker er tillitsperson obligatorisk ved tilrettelagte avhør på Barnehus, og mangel kan gjøre vitnemålet sårbart for ugyldighet.
Fadia forteller meg at: «..vi hadde ikke på forhånd noe kunnskap om det planlagte dommeravhøret, men politiet oppnevnte advokat for saken vår og sendte ham til dommeravhør uten vår viten. Advokaten som var oppnevnt ringte oss mens han var på vei til Barnehuset i Bergen og fortalte oss at han var blitt oppnevnt av politiet. Jeg spurte ham hva et dommeravhør er, og han forklarte det kort for meg. Det var ingen tillitsperson tilstede. Det som ble sagt skjedde aldri i huset her hos oss. Vi var derfor sikre på at det ikke var Shadas egne ord, og at hun var blitt presset til å vitne mot oss.»
Rodgeir Vinsrygg forteller at barn under dommeravhør i Barnehus, noen ganger blir tvunget til å si det BV ønsker av dem, ved bruk av vold og trusler; dette uten at jeg påstår at det skjedde i dette tilfellet.
Tingretten
Basert på dommeravhørene, og i henhold til Straffeloven § 219, idømte Tingretten den 29.02.2016, nå i første omgang, Fadia til 12 måneders fengsel og Yehya til 18 måneder. De måtte i tillegg betale 100.000 kroner i erstatning for hvert av barna.
Lydopptakene av utspørringen den 25.11.2014 ble ikke brukt i BV-saken fordi de fikk dem utlevert i september, første etter at saken i Tingretten var avsluttet. Foreldrene anket, på grunnlag av dette, dommen videre til lagmannsretten, i håp om at lydopptakene skulle gjøre en forskjell.
Dette videoopptaket ble stjålet i forbindelse med et innbrudd i deres hjem en gang i løpet av 2016.
Shada – og hvordan hun hadde det …
Foreldrene visste ikke noe om hvordan Shada hadde det og hvordan hun levde etter at hun ble tatt fra dem – verken adressen hennes, vennene, skolen eller noe av det andre.
Brevet fra Shada / Foto : Familien.
Dette brevet ble sendt til foreldrene av Shada i 2016, og hvor hun skriver: «Hei mamma og pappa. Eg var veldig glad då eg snakke med deg i telefonen og gråt lit. Eg er veldig glad i dokke. Eg savner dokke veldi, veldi, veldi mye … Klem fra shada. I love dokke.» Fadia forteller meg at hun og Yehya aldri tvilte på at Shada var på deres side, selv om hun vitnet imot dem – for, som hun sier, de vet godt at hun ble tvunget til å gjøre det for å beskytte seg mot alt det BV kunne finne på å gjøre. Foreldrene ba om å få snakke med barna om dette. De ville høre om dette direkte fra barna. Men det fikk de ikke lov til.
Samvær
De vet ikke nøyaktig hva som ble anvendt av å press overfor barna – dog har de vært vitne til flere tilfeller av dette under samvær. For eksempel kunne de få barna til å tie – når de snakket åpent med sine foreldre. Å bli stoppet av ansatte i BV i hva de kunne tillate seg å si, var skremmende for dem.
Barnevernet i det det trosser barnas vilje uten å lytte til dem.
Barnevernets forsøk på å skjerme oss fra å få innsikt i dette.
(Min kommentar : Bildene er skjermdump av video som foreldrene har bedt meg om ikke å publisere. Dette ville avsløre de ansatte i BV, og eksponere et av barna. Bildene er sterkt omarbeidet i Photoshop for å gjøre dem alle ugjenkjennelige. Det fremgår av bildene at barna blir utsatt for bruk av makt – mens de hyler av smerte. En hånd dukker opp foran mobiltelefonen for å hindre oss alle i innsyn).
(Grok/AI sier om dette: Å ikke lytte til barnas egne ønsker, dra dem bort under samvær med foreldrene og hindre foreldrene i å dokumentere det – er ikke lovlig i Norge. Samværet, for barna, skal være frivillig og en positiv opplevelse, i det rettigheter til å gi uttrykk for egne ønsker og behov blir ivaretatt. Fysisk eller psykisk press bryter følgelig med barnas rettigheter. Gjeldende lovbestemmelser skal sikre barns rettigheter og medvirke til beskyttelse overfor mishandling. Dette inkluderer Barnevernloven § 1-4 (barnets rett til medvirkning), § 4-19 (samværsrett ved omsorgsovertakelse), Straffeloven § 282 (med en strafferamme fengsel inntil 6 år), Menneskerettsloven artikkel 8 (EMK art. 8 – respekt for privatliv og familieliv) og Forvaltningsloven § 17 (plikt til å innhente nødvendige opplysninger og veiledningsplikt).)
Gulating Lagmannsrett
Lydopptaket med utspørringen av barna, ble gitt dem av advokaten en gang i løpet av september 2016. Fadia forteller at: «Vi vet ikke hvem som holdt lydopptakene tilbake, og hvorfor de ikke ble inkludert i BV-saken tidligere. Vi møtte advokaten vår for å forberede anken. Hvordan hun fikk tak i dem, vet vi ikke. Hun ga oss opptakene uten å kjenne til innholdet. Mannen min og jeg dro hjem for lytte til dem … barna hadde jo ikke snakket om vold. Hvorfor de ble de tatt ut av skolen, vet vi ikke. I to år løy de til oss og fortalte oss at de tok barna ut av skolen fordi de snakket om vold, men opptakene sa noe helt annet».
Fadia og Yehya tok disse opptakene med seg til Gulating Lagmannsrett i Bergen, og spurte hvorfor dette ikke ble tatt med i straffesaken – aktor svarte at han ikke kjente til det. Aktor hadde med andre ord ikke satt seg godt nok inn i saken. En viktig forutsetning for å ta saken videre var derfor ikke til stede. Uten den ville saken uunngåelig ende i en feilaktig domsslutning.
Foreldrene ba om å få bruke disse lydopptakene i ankesaken. Etter å ha insistert, ga retten etter, og opptakene ble brukt. Dommeren spurte hvorfor de ikke var blitt avspilt i BV-saken tidligere. De fortalte dommeren at de ikke hadde mottatt disse før i september, måneden før. Dommeren svarte, at disse opptakene kun hadde med BV-saken å gjøre, og ikke straffsaken – de to sakene hadde ikke noe med hverandre å gjøre. Foreldrene innvendte at straffesaken jo var relatert til BV-saken. Så hvorfor skulle retten skille mellom dem?
(Min kommentar: Vi står i det norske rettsvesenet overfor et reelt problem – fragmentering og et detaljfokus som hindrer dommere i å se den store sammenhengen mellom straffesaken og BV-saken. Nevrologen Iain McGilchrist beskriver i sin bok The Master and His Emissary dette: den venstre halvdelen er innrettet på å isolere, kategorisere og analysere i avgrensede, lukkede systemer – mens den høyre halvdelen snarere er innrettet på å se helhet, kontekst, relasjon og implikasjon over tid. Når venstre halvdelen dominerer (som McGilchrist hevder har skjedd i vestlig kultur, inkludert rettsvesen og byråkrati), blir resultatet ofte en mekanisk og kategorisk tenkning: «Dette er én sak, det der er en annen – det er ingen kobling dem imellom.» Når venstre halvdel slik tar overhånd, blir retten blind for de større relasjonene mellom omsorgsovertakelse og straffeforfølgelse – selv når de, som i dette tilfellet, åpenbart henger sammen. Resultatet er et mekanisk stykke rettferdighet som splitter det som er ett: et barns liv, en families skjebne og statens ansvar.
Dette er ikke bare deres feil – dette er noe vi alle har del i, og som må utfordres.)
I sin kjennelse den 06.10.2016 endret Gulating Lagmannsrett Fadias straff fra 12 til 15 måneder, og Yehyas straff fra 18 til 24 måneder. Lagmannsretten fant ikke grunnlag for å utsette fullbyrdelsen av straffen. Anken til tross. Gulating Lagmannsrett opprettholdt i tillegg erstatningsbeløpet.
De ble begge innkalt til soning, som ble påbegynt den 07.02.2017. Samtidig ble de pålagt å betale erstatningsbeløpet med renter.
Shada traff senere det året Fadia i en leilighet i Bergen – i kun en time – med ansatte fra BV til stede. Da hun fikk se sin mor, løp hun imot henne og kastet seg i armene hennes – redd som hun var – og spurte om det var bra med dem begge i fengsel.
Shadas dagbok:
Ifølge Fadia ble Shadia’s dagbok påbegynt en gang i 2016, dog er hun ikke helt sikker. Notatene er ifølge Fadia ikke datert. Noe av det hun skrev er at : «… mamma og pappa sitter i fengsel, og jeg får ikke lov til å se søsknene mine … jeg er helt alene nå …».
Besøk av barna under opphold i fengsel
Mens hun satt fengslet, fikk Fadia permisjon i to timer, for å treffe Shada og deretter vende tilbake. Yehya var ikke med på dette møtet. Fadia spurte den ansatte i BV hvorfor det. Hun svarte at det var fordi Shada ikke ville treffe ham. Da Fadia møtte Shada spurte Shada om hvorfor faren hennes ikke var med henne, fortalte Fadia Shada at BV hadde bestemt det – sjokkert over å høre spørsmålet hennes. Fadia fortalte Shada at BV hadde sagt at hun ikke ville se ham. Hvilket hun nå forsto ikke var sant. Ifølge Fadia, enda en løgn fra BV…
Shada spurte henne om de hadde det bra i fengselet. Hele hennes fokus var på hvordan de hadde det. Hun gråt og var lei seg for at de var der. Fadia forsøkte å roe henne ned, men ble etter hvert veldig bekymret for henne.
Begge sønnene besøkte Fadia i fengsel i løpet av 2017, etter at Fadia ved flere anledninger hadde forsøkt å hindre det. Fadia forteller: «Jeg sa til de ansvarlige i BV at dette er et fengsel, og at ingen har det bra her – og at det ikke var noe bra for barna mine å besøke meg der. Det ville bare gjøre dem vondt. De ansvarlige i BV påsto at barna var bekymret for oss og måtte få komme og se hvordan vi hadde det. De insisterte, men jeg forstår ikke hvorfor. De brydde seg ikke om hva dette ville gjøre med barna. Yngstemann, som ikke var mer enn 7 år den gangen, besøkte meg – på tross av dette – i fengselet 05.12.2017. Tre dager før jeg skulle løslates. Dette til tross for at jeg ba BV om å vente. Men nei, BV ville vise yngstemann at mamma er slem, og sitter i fengsel på grunn av det hun og pappa har gjort mot ham og de to andre.»
(Grok/AI sier om dette: Dette bryter med prinsipper om barnets beste og kan være ulovlig hvis det er ment å stigmatisere eller skade. Jfr. Barnevernloven § 1-4 og 4-19 / Barnevernkonvensjonen artikkel 3. I barnepedagogikk (basert på Barnekonvensjonen og psykologiske retningslinjer) skal besøk fremme tilknytning mellom barna og deres foreldre, ikke forsterke traumer eller et negativ bilde av foreldre. Dette er derfor ikke omsorg; men manipulasjon som bidrar til å ødelegger familien.)
Fadia ble løslatt : 08.12.2017
Ved en senere anledning ble de nødt å avlyse et samvær, fordi yngstemann var sliten etter å ha besøkt sin mor i fengselet, noe Fadia jo hadde fryktet.
Shada blir voldtatt av … Jarle
Fadia forteller at de hadde et av de få samværene med Shada dagen etter at hun ble voldtatt av en ansatt på institusjonen i Stavanger. Men siden BV var til stede fikk hun ikke mulighet til å fortelle sin mor om det – for å be om hjelp. All kommunikasjon mellom dem var, ifølge henne, strengt regulert.
(Grok/AI sier om dette: Hvis det er riktig som hun sier, så er det et grusomt eksempel på kontroll som ikke bare krenker barns rett til å bli hørt, men som hindrer beskyttelse mot overgrep.)
haunting office scene; man in doorway silhouetted
Shada kontaktet Helsesøster den 13.12 2017, og fortalte henne om sin frykt for enkelte av dem som kom inn på rommet hennes med medisiner. Ifølge henne voldtok en av dem med navnet Jarle henne. Saken ble ikke fulgt opp, og førte derfor ikke til endringer av forholdene på stedet. Shada var på dette tidspunktet 15 år gammel.
Notat gjort av helsesøster.
(Grok/AI sier om dette: En ansatt ved institusjonen som begår seksuelle overgrep mot en beboer i omsorg (i dette tilfellet Shada) straffes ekstra strengt i Norge, da de utnytter tilliten til et sårbart barn. Straffen økes med betydningen av omsorgsrollen, og rammes av voldtektsbestemmelsene med minimum 2 års fengsel, opp til 21 år ved grove tilfeller – basert på Straffeloven, og hvor overgrep mot barn under 14 år regnes som svært alvorlig.)
Yehya ble løslatt den 08.06.2018
Shada ble voldtatt av … psykiateren
Shada skrev på et separat ark, som var lagt ved dagboken, at hun hadde en time hos psykiater, som befølte og trakasserte, før han voldtok henne.
§ 299 / 301 i Straffeloven
I norsk straffelov (2005) reguleres voldtekt av mindreårig primært i § 299 (voldtekt av barn under 14 år), som straffes med fengsel inntil 10 år (eller 15 år ved skjerpende omstendigheter). Når overgrepet utføres av omsorgsperson (f.eks. lærer, psykolog eller andre med myndighet), forverres det under § 301 (grov voldtekt av barn under 14 år), med strafferamme inntil 21 år, da det utnytter tillit og sårbarhet. Tilleggsbestemmelse i § 314 (seksuell omgang med mindreårig under omsorg) straffer seksuell kontakt med person under 18 år i omsorgsrolle med fengsel inntil 6 år, med skjerpende effekt for mindreårige.
Nevnte lovbestemmelser rammer både Jarle og eventuelt andre ved institusjonen ute på Hunvåg – i tillegg til psykiateren. En situasjon omsorgskommunen er ansvarlig for å hindre dette gjennom å følge opp …
Det er slike ting vi står overfor – og det kommer mer. Tro du meg. Mye, mye mer – i de påfølgende deler av denne artikkelserien.
Første del i denne artikkelserien leser du her:
